Har du også lagt merke til at svært mange som gifter seg ender opp med å skille seg ganske kjapt? Har du også tenkt på at dette fenomenet faktisk motstrider hele tankegangen bak det å gifte seg i utgangspunktet? Du tror vel ikke folk gifter seg for å bli skilt…? Det tror ikke jeg heller.
Kanskje har du tenkt på dette, kanskje ikke. Hvis du ikke har tenkt på det og samtidig har hatt store planer om å gifte deg, samt ikke liker å få tankegangen din utfordret, kan du bare la vær å lese videre og håpe på det beste. (Ikke kom tilbake og si jeg ikke advarte deg!) 
Å gifte seg kan være en «forbannelse»
Etter mine observasjoner virker det som om mange har et godt forhold, ofte i mange år… Helt til de gifter seg. Da kan den tilsynelatende evigvarende oppovergående kurven, tar seg et gigantisk stup. Hvorfor skjer dette så mange ganger?
Jeg tror vi må gå lenger tilbake for å finne svaret. Samfunnet spiller nemlig en viktig rolle her. Helt fra fødselen blir vi nærmest hjernevasket til å tro at å «gifte seg», få barn, hus og bil osv, er det ultimate målet i livet. Å gifte seg er et tegn på «suksess».
Men dette er selvfølgelig bare tull. Det å gifte seg er ikke synonymt med suksess. Å gifte seg er å inngå en helt ny fase i livet hvor mange knytter en rekke forhåpninger som har blitt bygget opp gjennom et helt liv, bare for å gå på en smell. Folk begynner å krangle over de mest idiotiske ting, som hvorvidt dolokket skal være oppe eller nede, plasseringen av tannkremtuben, etc…
Alt i alt begynner disse filletingene i det små, men når det baller på seg, blir det fort et alvorlig problem.
«Vi gifter oss, vi skiller oss» (og lærer som regel aldri…)
I mange land er skilsmisseraten på både 50 og 60%. Det vil si at over halvparten av de som inngår ekteskap, skiller seg. La oss knytte en liten metafor til dette…
La oss si du var på et fly sammen med alle andre som tenker på å gifte seg. La oss si at formålet med flyturen var å hoppe ut i fallskjerm. Hva hvis du ble fortalt at det var en 60% sjanse for at du ville dø? Ville du fortsatt hoppet…?
Av de resterende 40% er det kanskje 2-3% av ekteskap av høy kvalitet som varer livet ut. Så la oss si at hvis du ikke dør i hoppet, vil du garantert brekke bein eller armer, aldri kunne gå igjen, lappes sammen, skrapes opp, etc. Ville du fortsatt hoppet…?
Ja eller nei…?
Ekteskap tar ikke hensyn til forandringer
Det folk ikke tenker så mye på når de gifter seg, er at det er naturlig å forandre seg over tid. Du er ikke den samme i dag som du var for 10 år siden, og du vil ikke være den samme om 10 år som du er i dag.
Da sier det seg selv at å binde seg til en illusjon om at det skal vare for evig og alltid, i beste fall er mild idioti. Jeg vet at noen vil føle en trang til å forsvare sine synspunkter når de leser dette, men det er vanskelig å motsi det faktum at de aller fleste av oss forandrer oss (ganske mye) over tid.
Et bedre alternativ? Å unngå giftemål i utgangspunktet, og heller satse på langvarige forhold UTEN å få en masse syntetiske forpliktelser og forventninger med på kjøpet, gjennom et ekteskap. Da ville vi fått bedre, lengre, mer modne og mer realistiske forhold, og vi kunne manøvrert oss mer elegant gjennom forholdet, i harmoni med hvordan vi utvikler oss.
Å gifte seg er ikke å «sikre» forholdet. Det er mer som å be om at det skal ta slutt…
Konklusjon
Ut fra det du har lest vil du kanskje tro at jeg er motstander av bryllup og ekteskap. Det er jeg absolutt ikke. Jeg er ikke tilhenger av å være motstander av noe som helst, fordi jeg aksepterer at alt «er». Å være motstander av noe, bidrar bare til å helle bensin på bålet og gi mer energi til det man ikke vil se. Det er basic LoA. 
Jeg tror på kjærlighet mellom mennesker, romantikk, kommunikasjon, etc. Ekteskap har dessverre ofte den effekt at det pulveriserer alt dette.
Hvis du fortsatt tenker at du vil gifte deg er det selvfølgelig helt greit. Jeg ønsker bare å gi deg alternative perspektiver og måter å tenke på. Det viktigste er at du gjør det du selv vil gjøre med livet!
