En utfordrende utvikling

Illustrasjonsbilde av undertegnede, tatt 11. august 2018 i Sogn & Fjordane.

Jeg er treig. Jeg vet at mange andre er i stand til å jobbe raskere og mer effektivt enn meg. Det å bli mer effektiv og å få litt mer rutiner inn i livet er blant mine største utfordringer med min egen personlige utvikling. Derfor har det siden slutten av januar og frem til nå gått med utrolig mye tid på Glabladet og internett/data-relaterte utfordringer generelt.

Et eksempel på min treighet (krydret med litt ubesluttsomhet på toppen): I går, lørdag, satt jeg fra 12-tiden og frem til over kl. 18 på dataen og utrettet noen fantastiske prestasjoner. Jeg utrettet faktisk null og niks på 6 timer! Jeg kan ikke helt forklare hvordan jeg lot det gå så mye tid uten at noe konstruktivt ble gjort, men det hadde aldri skjedd hvis det ikke var for min treighet. Og det verste er: Det er ikke første gangen!

Det som typisk pleier å skje er at jeg tenker at jeg har lyst til å skrive et nytt innlegg i bloggen. Jeg begynner gjerne på et innlegg, men stopper opp like fort som jeg begynte. Skriver noen avsnitt og så sier det stopp. Ikke nødvendigvis på grunn av skrivesperre, men rett og slett en rekke teite faktorer som ikke egentlig burde spilt inn. Eksempler kan være at jeg begynner å bli usikker på om det jeg skriver passer inn på Glabladet. Enten generelt eller «akkurat nå». Og hvorfor skulle det ikke passe inn «akkurat nå»? Fordi mitt forrige innlegg kanskje handlet om noe helt annet. Eller fordi overskriften på innlegget er for lang eller kort i forhold til det forrige, sånn at det ikke vil passe etterhvert som det legger seg nedover i designet på Glabladet. Latterlig? JA! Ubetydelige faktorer. Men sånn har jeg det med å tenke.

Jeg er altfor perfeksjonist. Stadig finner jeg likevel ut at når jeg bare setter i gang og gjør noe, så blir resultatet ofte bedre enn de gangene jeg tenker altfor lenge over noe. Man skulle jo gjerne tro det var omvendt, men sånn opplever jeg det ikke i mitt tilfelle. Derfor er dette innlegget et resultat av at jeg bare satte i gang og gjorde noe. Dette innlegget skal jeg ikke gi meg på, dette skal postes. Fordi det har en viktig moral, som jeg kommer til om et øyeblikk.

Hold deg fokusert

Det å holde seg fokusert når man driver en side som Glabladet, kan være en utfordring. Det å til enhver tid huske hva som var grunnidéen bak, og ikke spore for mye av. Tanken bak Glabladet er jo å skrive om personlig utvikling på en forenklet og inspirerende måte for folk flest. Og å skrive relativt lange artikler, som virkelig gir.

Hadde jeg holdt meg bedre fokusert, hadde jeg ikke latt det gå så mye tid på å utrette null og niks. All den tid jeg bruker på å stirre meningsløst på skjermen bidrar til å stjele tid jeg kunne tilbragt med min kjære, som tross alt er årsaken til at jeg befinner meg i Drammen akkurat nå.

Det gikk opp for meg da jeg steg inn på kontoret natt til lørdag, etter å akkurat ha sagt god natt til Renate. Plutselig følte jeg bare at noe ikke stemte. Jeg var blitt for vant til akkurat det. For vant til å ikke legge meg sammen med Renate. For vant til å heller prioritere dataen fremfor å tilbringe kvalitetstid med hun jeg er mest glad i. For vant til å «glemme Renate» i det jeg sitter meg foran dataen. Og sånn skal det ikke være.

En av fordelene med å jobbe hjemmefra er jo nettopp dette med tiden man får til overs. Men det krever enormt med selvdisiplin, noe som kan være vanskelig hvis man ikke har så mye fra før. Da jeg enda bodde i Bergen men visste at det var like før jeg flyttet sammen med Renate, så jeg for meg hvor utrolig deilig det kom til å bli å kunne legge seg hver natt sammen med henne. Bare den tanken i seg selv var grunn nok til å flytte sammen!

Men sånn har det ikke vært i det siste. Og det er åpenbart at hun betyr enormt mye for meg. Jeg som pleier å være bevisst på å ikke ta ting for gitt, må innrømme at jeg har gjort nettopp det. Min nye jobbtilværelse, som er å drive Glabladet, har rett og slett tatt for mye tid. Tid som jeg hadde hatt til overs dersom jeg hadde beholdt bedre fokus hele veien. Og bedre fokus ville jeg fått med bedre selvdisiplin. Og for å få mer selvdisiplin trenger man å utvikle seg. Populært kalt personlig utvikling.

Med en selvinnsikt som automatisk ga beskjed når den skjønte at jeg ikke kom til å utrette noe, hadde jeg fått bedre tid. Å oppnå dette er min største utfordring for tiden.

B ø L g E r

Mye tid går med på å bare tenke. Jeg føler ofte at jeg tenker mer enn jeg utretter. Eksistensen av Glabladet er et resultat av en haug med tanker. Og stadig har jeg nye idéer som jeg har lyst til å prøve. Det hoper seg opp. Jeg føler ofte at jeg må gi hver nye idé litt tid før jeg overhodet kan begynne, for å sjekke om jeg er like interessert en uke senere. For det går i bølger. Og det som skjer, er at en uke senere vil bølgen være på vei ned igjen, og nye bølger (idéer) er på vei opp. Dermed ender det fort med at ingen av mine idéer blir gjennomført.

Det beste for min del er derfor å handle mens jeg har idéen, ikke se seg tilbake, og ikke tenke for mye. Bare gjøre det. Noen ganger klarer jeg det. Ellers hadde ikke du kunnet lese dette akkurat nå. Mens andre ganger kommer jeg ingen vei. Dette må jeg bli flinkere til.

Nå ble det mye snakk om meg selv i denne artikkelen, men jeg håper å kunne bruke min egen historie til å få andre til å innse viktigheten av det å holde seg fokusert. Blir man først ufokusert, kan den onde sirkelen raskt resultere at man mister det som betyr mest. Det som man har lett for å glemme når noe nytt plutselig opptar tankegangen. Jeg er ikke interessert i å miste Renate pga. Glabladet, og det har heller aldri vært fare for det. Men jeg innser dette før det overhodet rekker å gå så langt. Derfor vil jeg bruke mindre tid på Glabladet fremover. Men leserne vil ikke merke forskjell. Mesteparten av den tiden jeg brukte på Glabladet tidligere, utrettet jeg jo som sagt null og niks. Og det er den tiden jeg fjerner.

Jeg håper med dette at andre som har mye å tenke på i livet, fikk seg en liten påminnelse nå. Man lever bare en gang. Hva er viktigst? Penger, suksess og rykte? Eller de nære, små tingene i livet? Det må bli opp til hver enkelt å finne ut av. Jeg vet i hvert fall hva som betyr mest for meg.

Legg igjen en kommentar