Er du en kontrollfreak?

Visse ting i livet har du ikke kontroll over. Du kan ikke kontrollere trafikken, været, økonomien, jobben, sjefen eller partneren din. Det kan være fristende å tenke noe sånt som: «Åh, hvis jeg bare kunne kontrollere oppførselen hennes… Da hadde alt vært så mye lettere».

Har du hatt en slik tanke noen gang? Joda, det har vel de fleste. Men når du faktisk begynner å iverksette kontrollerende tiltak, begynner det å gå for langt. Det vil bare ende i lidelse. Både for deg selv og den du ønsker å kontrollere. For deg selv fordi du prøver å kontrollere det ukontrollerbare. For den du prøver å kontrollere fordi ingen liker å bli tvunget eller bestemt over.

Ironisk nok, jo tettere du knytter neven, jo lengre bort vil vedkommende gli.

Les den setningen til du forstår den.

Hvorfor prøve å kontrollere noen i utgangspunktet?

Å prøve å kontrollere noen viser en totalt fryktbasert handling fra din side. Selv om du mener du er berettiget fordi vedkommende har opptrådt «uskikkelig», gir det deg ingen rett til å leke sjef over et annet menneskes liv. Prøver du f.eks. å kontrollere kjæresten din og begrunner det med at h*n ikke er til å stole på, kan det kanskje ha noe å gjøre med oppførselen din i utgangspunktet. Kanskje h*n ikke tør å si noe til deg fordi du muligens ville reagert ved å lage et sant helvete?

Det kan være hardt å svelge denne potensielle sannheten. Leser du dette og kjenner igjen deg selv i de handlingene jeg beskriver, er det ganske trygt å si at forholdet for lengst har gått for langt. Dere burde neppe hatt et forhold lenger. Og du kan vedde på at den du prøver å kontrollere går med tanker om å slå opp med deg.

Et smartere alternativ

Hvis du kjenner deg selv igjen som en «kontrollør», kan det fortsatt være håp. Men det krever øyeblikkelig merkbar handling fra din side, fra og med akkurat nå! Det tar tid å gjenopprette et bilde som du kanskje har brukt måneder og år på å ødelegge, så ikke ha for høye forhåpninger her. Ikke forvent positive resultater over natten.

Men du må begynne å handle fra et kjærlighetsbasert perspektiv igjen.

Du må ditche frykten din. Du må gi slipp. Du må la partneren din leve livet sitt uten innblanding fra deg. Du må låse opp det ubarmhjertige, psykiske buret du har låst partneren inne i. Bor det en Josef Fritzl i deg, kanskje? Vel, selv om du muligens ikke voldtar datteren din og får barn med henne i en mørk kjeller, er ikke den grunnleggende tankegangen bak ønsket om å kontrollere noe bedre enn hva selveste mr. Fritzl har gjort.

Tenk deg morgendagens avisoverskfrifter…

«Kjæresten levde i et bur i 2 år – mann (20) funnet skyldig i frarøving av offerets psykiske helse»…

Kanskje ikke en troverdig overskrift. Men tenk på det. Er du egentlig bedre enn Fritzl?

Kontroller deg selv i stedet

Det eneste levende vesenet du overhodet har rett til å kontrollere er deg selv. Og det burde du. Kontroller deg selv fra å kontrollere andre. Vær voksen nok til å innse at realiteten ikke blir noe bedre av din hunger etter å kontrollere andre. Det som skjer, det skjer. Går det ikke som du ønsker, lev med det. Du kommer deg videre. Garantert.

Tegn på at du er på feil vei

Så kanskje du ikke er et ekstremt tilfelle. Kanskje du bare er «hverdagskontrollerende». Kanskje uten å være klar over det engang.

Bruker du ordet «burde» mye? F.eks. «Trafikken burde gått fortere» eller «Den dama burde reagere på min Mac»? ;) Dump de tankene. Dump alle setninger med «burde». Du investerer verdifull energi og tid i noe du ikke kan kontrollere. Du kan aldri få full kontroll over et annet menneske.

Vi tenker alle «burde»-tanker i blant. Meg selv inkludert. Men prøv å gjenkjenn det som den totale bortkastingen av investering i tid og energi som det faktisk er.

Ikke knytt deg til et bestemt utfall

Gå ut og vær deg selv uten å knytt deg til et bestemt utfall. Ikke forvent noe tilbake, under noen omstendighet. Hvis du selv ikke ville likt tanken på å bli kontrollert, har jeg et nyttig sitat fra Bibelen til deg: «Vær mot andre som du ønsker at andre skal være mot deg.»

Hvis du vil bli behandlet med verdighet, kjærlighet og respekt, gå ut og gi akkurat det til verden! Og du vil få tilbake i fleng. Prøv det samme med fryktbaserte tanker, meninger og oppførsel, og bli værende i din konstante miserable sirkel av frykt, tvil og skuffelse.

Jeg har gått sistnevnte vei. Nå går jeg nye veier.

Blir du med?

Legg igjen en kommentar