Er du en versting på å tenke de verste tankene?

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Melissa fra Glade Talenter.

Hvordan takler du en stresset situasjon? Hvordan lar du deg påvirke av det som skjer? Tenker du ofte negativt?

Jeg skal si litt om noe som kalles for «katastrofisering», som kommer fra det engelske ordet «awfulizing«. Psykologen, Albert Ellis brukte dette begrepet ofte.

People don’t just get upset, they contribute to their upsetness.
Albert Ellis

Katastrofisering er en tenkemåte som er svært utbredt i mer eller mindre grad. Det kan for eksempel gå ut på å overdramatisere en situasjon, på en veldig lite realistisk  måte. Denne tenkemåten er svært ødeleggende for en selv. De skaper denne katastrofen helt på egenhånd, ved å tenke at «dette er en katastrofe». Vi har nok alle vært i en situasjon en gang, der vi føler at vi ikke har kontroll på det som skjer. Hvordan møter du denne situasjonen? Noen tar det med ro og fatning, mens andre tenker på alt det verste som kan skje. De graver seg ned med negative tanker, og kan for eksempel si ting som:

«Jeg kommer aldri til å klare eksamen. Jeg har ingen fremtid.»

«Jeg brakk foten. Nå dør jeg.»

Når man kommer i en uønsket situasjon, kan man bli litt handlingslammet. Man vet ikke hva man skal gjøre, og man tenker at «dette er en katastrofe», derav katastrofisering. Mitt tips til deg, er å skaffe oversikt over situasjonen! Ta kontrollen og spør deg selv:

  • Hvordan opplever jeg denne situasjonen?
  • Hva kan jeg gjøre for at situasjonen kan bli bedre?
  • Hva er sannsynligheten for at dette kan gå den rette veien?

Og ikke minst…

  • Er dette noe jeg vil overkomme?

Hvis jeg jobber målrettet og aktivt den tiden som er igjen, vil det øke sannsynligheten for at jeg står på eksamen? Svaret er selvfølgelig ja. Sannsynligheten vil faktisk øke med 100%, i forhold til om jeg bare hadde gitt opp! Og, om jeg nå skulle stryke på eksamen, vil det være en mulighet for å ta eksamenen på nytt? Svaret er fortsatt JA. Ergo, jeg har en fremtid. Alt håp er ikke ute. Verden går ikke under likevel.

Eller:

Jeg har brukket en fot og det gjør satans vondt. MEN, hvis jeg forholder meg rolig, vil jeg unngå mer skade? Helt klart. Er det en sannsynlighet for at jeg kan bli frisk igjen? Jepp.

Prøv å endre fokus

Det er klart, det hender at jeg overdramatiserer en situasjon. Da prøver jeg alltid å stille meg selv spørsmålet «hvor ille er dette, egentlig?»  Når jeg putter det inn i en skala, gir det meg et helt nytt perspektiv. Når jeg setter problemene opp mot hverandre, gir det meg en pekepinn på hvor ille det er, og da føles det ikke så ille lenger. Erfaringsmessig, tjener jeg mest på å ha et mer rasjonelt syn på situasjonen og fokusere på det som faktisk kan gå bra.

For hva tjener du på å tenke på å katastrofisere? Du vil mest sannsynlig miste håpet, få angst og bli ganske deprimert. Livs-kvaliteten blir helt ødelagt. Det er også kjent at de som katastrofiserer, ofte sliter med rygg-smerter og andre stress-symptomer. Det vil si at bare ved å tenke feil, kan du påvirke kroppen på en veldig ugunstig måte.

Ved å ta ansvaret og reflektere over problemet, vil det gi deg lærdommen, som igjen vil gi deg den roen og mestringsfølelsen du ønsker. Slutt å være din verste fiende ved å tenke irrasjonelt. Ikke gi opp håpet med èn gang, men se istedet på hvilke muligheter du har!

Legg igjen en kommentar