Er skeptikere skeptisk til sin egen skepsis?

Skepsis er tankegangen som sier at «jeg tror det ikke før jeg får se bevis… og selv da vil jeg ha mine tvil!». Skeptikere vil som regel aldri tro på noe som høres for godt, utrolig eller usannsynlig ut til å være sant. Denne tankegangen er en slags selvforsvarsmekanisme for å beskytte seg selv mot å se ut som en idiot. Og til en viss grad er skepsis vel og bra. Skepsis er nyttig for å unngå tvilsomme businessmodeller, for eksempel.

Problemet oppstår når skeptikere begynner å bruke tvilen som en måte å oppfatte virkeligheten på. Denne typen skeptikere utelukker utrolig mange muligheter fordi de er skeptisk av natur. I resten av denne artikkelen er det disse skeptikerne jeg refererer til.

Det skeptikere ikke forstår er at det er et kreativt komponent til skepsis. Når du tviler på noe, skaper du en situasjon av tvil. Dette er problemet jeg har med skeptikere; de er ikke skeptisk nok! Hvis du virkelig er en skeptiker bør du også være skeptisk til hele tankesettet som utgjør skepsis! Hvorfor er skepsis den riktige veien å gå? Hvor vil dette føre deg? Hva vil du oppnå?

For å være en komplett skeptiker må du snu tvil mot seg selv. Ellers ender du opp med å faktisk skape det problemet skeptikeren prøver å løse! Som igjen betyr at du vikler deg inn i et trossystem som ikke nødvendigvis er korrekt.

La oss si du er skeptisk til synske mennesker. Hvorfor skulle du trodd på det? Du har ikke sett noe bevis på at det er mulig for et menneske å være synsk? Du har i hvert fall aldri vært synsk selv, og ingen du kjenner er det heller? Såkalte «synske» mennesker er nok bare svindlere og lurendreiere, ikke sant? Kun ute etter pengene til lettlurte folk? Okey da, kanskje noen har en sans som du ikke kjenner til, men du vil i det minste ikke tro det før du får se det, right?

Det skepsis fører til i dette tilfellet er simpelthen å bringe mer støy til kanalen. Hvis du får en lesning vil du være vanskeligere å lese enn en som er totalt åpen for det. Du har skapt din egen tvil rundt temaet, og da skaper du også din egen opplevelse av den virkeligheten du får. Kanskje vil du oppleve at «du hadde rett», nettopp fordi din tvil blir en selvoppfyllende profeti. Eller kanskje den synske kommer med informasjon om noe som får deg overbevist en gang for alle.

Når du får fjernet all tvil vil også muligheten til å utvikle dine egne evner på dette området være langt større enn før. Det kan sammenlignes litt med når en baby begynner å gå og snakke. Etterhvert som evnen utvikles vil den bare komme sterkere og sterkere, fordi gåing og snakking åpenbart ikke er noe å tvile på, ettersom man klarer dette i stadig større grad.

På den andre siden har vi mennesker som «vet» at ingen kan være synsk. De er ikke bare skeptisk, men de vet, i sitt eget sinn, at det ikke er mulig. Hva dette medfører er at du slår av hele det synske utstyret ditt. Det blir på en måte som at du vet du er døv, eller du vet du er blind.

Å si til en synsk person at vedkommende umulig kan være synsk, bare fordi du ikke tror på det selv, blir det samme som om du hadde vært døv og sa til meg: «Siden jeg ikke kan høre deg, kan du umulig snakke!» Mens sannheten er at jeg snakker som bare det; du kan bare ikke høre meg.

Signalene er der; du fanger dem bare ikke opp.

Ironien med skeptikere er at de ønsker å ha en nøyaktig virkelighetsoppfattelse. De innbiller seg at å være skeptisk er smart og intelligent, mens det i realiteten medfører at de ikke engang får utforsket en rekke av de nøyaktige tingene de er skeptisk til. Er du skeptisk nok til å ta i betraktning hvorvidt din egen tro kan forårsake skepsisen i seg selv?

Skeptikere vil ikke ha en situasjon der deres egen tro viser seg å være feilaktig. Men for å kunne utforske dette nøyaktig, må de faktisk vurdere det før de kan konkludere. Så hvis du befinner deg i en situasjon hvor du tar såpass avstand fra alt som virker for «rart» til at du i det hele tatt gidder å vurdere det, har du allerede gått for langt. Du vil ha en feilaktig virkelighetsoppfattelse fordi du dumper de tingene som kunne fått deg til å forstå ting på en helt ny måte.

Skepsis er som å kutte opp bildekkene dine for å forhindre at de punkterer. Deretter oppdager du at dekkene har blitt kuttet opp og konkluderer med at det er mer logisk å bare bli hjemme enn å kjøre rundt i et forkrøplet kjøretøy.

Skepsis er et nyttig hjelpemiddel når du lærer, og for å utvikle et mer åpent sinn. Men ikke gå i fellen av å gjøre skepsis om til et trossystem. Da er det på tide å bytte ut skepsis med mot.

Legg igjen en kommentar