Dette gjesteinnlegget er skrevet av journalist og skribent Eva Holte.
Stå ikke under en stjernehimmel og klag over mangel på lyspunkter i ditt liv, skrev Henrik Wergeland. Men noen ganger trenger man faktisk hjelp til å oppdage at livet ikke bare er vanskelig.
Er helsa skral, økonomien elendig, samlivet konfliktfylt, ungene umulige og jobben bare pyton? Ikke lett å se positivt på tilværelsen i en slik situasjon. Men noen lyspunkter er der uansett! Finn frem et stort glass og sett merkelappen hverdagslykke på det. Hver gang det hender noe gledelig skriver du det på en lapp og legger den i glasset. Det kan være et kompliment, en invitasjon til noe hyggelig, et smil fra en fremmed, en god klem, noen trøstende ord eller en historie som plutselig får deg til å gapskratte og glemme alt det problematiske. Eller kanskje et tegn på at den trøblete situasjonen du står midt oppe i er i ferd med å løse seg eller ikke være så trøblete likevel?
Jeg hadde et vanskelig år i fjor. Mye gikk meg i mot, jeg lå våken om nettene og grublet. Fikk vondt i magen, ble trøtt på jobben og irritabel mot mine nærmeste. Dette gjorde ikke akkurat situasjonen bedre! Min voksne datter så hvordan jeg slet og hun ga meg et råd jeg valgte å følge: – Skriv det opp hver gang det hender noe hyggelig mamma, så du har med deg den opplevelsen midt oppe i alt det triste!
Jeg skal innrømme at jeg synes rådet var overflatisk – skulle jeg være en ukebladheltinne og gjøre meg selv lykkelig, liksom? Det er ikke alltid man er sin egen lykkes smed, det er ikke alltid man kan styre sin egen skjebne!
Men hva hadde jeg å tape på å lage mitt glass med hverdagslykke, egentlig? Jeg bestemte meg for å gå oppriktig inn for å lete etter lyspunkter, skrive dem ned og lese opp lappene for meg selv en gang i måneden. Tenkte at dersom jeg tvang meg selv til å være positiv, ville det iallfall bli en eller to lapper i glasset. Det ble tjue!
Jeg begynte nemlig å se andre mennesker, se stjernene på himmelen, ikke bare det beksvarte rommet. Jeg så at naboen ble glad da jeg kommenterte den fine snømåkingen, at kollegaen lyste opp da jeg gratulerte henne med vel utført jobb, og jeg bestemte at ungene og jeg skulle fortelle hverandre en vits ved middagsbordet hver dag – ikke noe er mer smittende enn barnelatter! Jeg smilte til folk jeg møtte og fikk smil tilbake av kjente og fremmede. Plutselig ble jeg invitert bort, plutselig hadde naboen måkt utenfor mitt hus også og en dag kom mannen min hjem med blomster til meg. Det er mye koseligere å glede en som ikke er sur og angstbitersk hele tiden.
Selvfølgelig forsvant ikke problemene, men det ble litt lettere å takle dem. Jeg skjønte at en negativ innstilling var en vond spiral som gjorde alt verre. Sakte, men sikkert fikk jeg orden på tilværelsen igjen, begynte å sove bedre om natten og fungerte dermed bedre om dagen. Magevondtet er borte. Jeg sier ikke at lappene gjorde utslaget, men de hjalp meg til å se lyspunktene og at livet var litt OK også!
