Tenk deg at du våkner opp innelåst i en trekiste, begravd langt under jorden, med minimal plass til å bevege deg og ingen hører dine desperate rop om hjelp. Dette høres ut som beskrivelsen på det ultimate mareritt, og om du ikke hadde hatt klaustrofobi fra før, hadde du trolig fått det da.
Ryan Reynolds kjent fra Pizzagjengen som gikk på TV2 før, er mannen som har latt seg begrave i denne rollen. Han er en skuespiller jeg virkelig har fått sansen for i det siste, som kan spille alt fra hysteriske komedier (Just Friends) til rene og skjære tragedier (Buried), for ikke å snakke om psykopat-roller (The Amityville Horror).
Det er litt sånn vanskelig å ta ham seriøst når du bare er vant til å se ham i komedier, og han glimter som regel til med noe småsarkastisk selv i de mer alvorlige rollene. Det er vanskelig å ikke le med ham. Nylig hadde jeg (litt tilfeldig) Reynolds-maraton, og hvis du liker komedier og ikke har sett Just Friends… lei den i helgen! 
Denne omtalen skulle dog handle om Buried – filmen som finner sted på et enda mindre område enn Phone Booth(!). Hvem skulle trodd at det er mulig å lage en interessant film med bare én skuespiller innelåst i det trangeste rommet du kan tenke deg? Vel, det er mulig. Selv om jeg egentlig syntes at det ble litt mye av akkurat denne typen scener bare i innledningen av Kill Bill 2, og selv om jeg begynte å lure på om vi kom til å stirre på en svart skjerm gjennom hele filmen, viste dette seg å være noe langt bedre og mer oppfinnsomt enn jeg hadde trodd.
Ved hjelp av en godt uttenkt historie, overbevisende skuespill, god dialog (med omverdenen gjennom en mobiltelefon), oppfinnsomme kameravinkler og opptil flere snerte måter å sette lyssetting på, blir dette en ikke-ensformig kvalitetsthriller med spenningsnivå på Hitchcock-nivå. Joda, enkelte ganger ble det kanskje noen gjentagelser, og kanskje litt vel mye av alle de følelsene enhver kan tenke seg man går gjennom i en slik nær døden-situasjon, men ikke nok til å ødelegge filmopplevelsen for meg.
Det står også stor respekt av at noen, i dette tilfellet Reynolds, klarer å bære en hel film ene og alene på denne måten. Det er ikke ofte at én skuespiller opptar alle sekunder av samtlige scener gjennom en hel film!
Filmen har gått på kino siden rundt begynnelsen av oktober og gikk allerede i en relativt liten sal på Bergen Kino da jeg så den i går, så jeg kan tenke meg at den snart er på vei ut. Men her i Bergen går den i hvert fall fortsatt enda en uke til, så hvis du har sansen for filmer litt utenom det vanlige, som likevel ikke blir altfor overintellektuelle og direkte sære, og du er lei av forutsigbare filmhistorier med happy endings, gå og se Buried mens du fortsatt kan.
