Glabladet kommer med filmanmeldelser sånn ca. en gang hvert halve år, så jeg syntes det var på tide med en ny. Hvis du er av typen som ikke vil vite noe om filmene før du ser den, kan det hende du vil vente med å lese videre. Jeg tror ikke jeg spoiler for mye, men litt får du vite.
Knowing er en film som ikke handler om det du tror. Etter at jeg så den har jeg lest en rekke kommentarer om denne filmen. Noen er sure fordi de mener at det er to forskjellige historier viklet inn i én. Andre, som meg, mener at «del 1″ er viktig for at «del 2″ skal kunne fungere. Det er rett og slett villedning. Men jeg liker villedning, når det gjøres elegant. Jeg har jo den siste tiden latt meg fascinere voldsomt av hypnotisører som Derren Brown, hvor villedning er en stor del av gamet for å få triksene til å fungere.
Anyway, tilbake til temaet. Knowing er en film jeg måtte reflektere mye over etter at jeg så den. Man kan velge om man vil være rask med å trekke slutninger (og risikere en «dårlig» filmopplevelse) eller å ta seg tid til å tenke over tingene og meningen bak filmen (som gir en langt mer komplett opplevelse).
Jeg har den siste tiden sett mange programmer om universet. Bl.a. The Universe på History Channel, og The Planets på BBC Knowledge. Jeg er så sykt fascinert av sånt. Det er programmer som får deg til å tenke over mange ting. Og med den settingen i bakgrunnen, av å ha sett mange slike programmer om universet, livets opprinnelse, andre planeter og verdener, hvor sårbare vi er, etc, må jeg si at denne filmen kom som bestilt.
«Løsningen» i denne filmen er muligens fantasifull, men dog likevel en løsning jeg når som helst heller ville trodd på enn det skvipet som står i Bibelen. Og det var en annen ting jeg likte med denne filmen: Jeg følte at den snakker kristendommen midt imot. 
Men, den gir rom for mye tolkning. Jeg er bare glad den sluttet omtrent sånn som den gjorde, fordi jeg fryktet nok en sukkersøt happy ending. Her har filmskaperne vært lure, fordi det er absolutt ingen «happy ending», men de pakker den likevel inn sånn at man sitter med følelsen av at «dette var jo greit nok». 
(Jeg merker det er irriterende å skrive om denne filmen fordi jeg ikke kan fortelle ALT.)
Filmen er innom mange sjangre: Action, sci-fi, thriller… Og den inneholder noen spektakulære effekter som nærmest gjorde at jeg satt og måpte. Gleder meg egentlig bare til den kommer på DVD. Film er best hjemme. Da slipper man de idiotene som aldri klarer å holde kjeft, sparker i setet ditt, hoster, spytter og nyser deg i bakhodet, stapper tåfisen sin opp i trynet ditt, osv.
Når jeg blir bloggmillionær skal jeg kjøpe et hus med eget kinorom!! Og hvis du mener det samme som meg, er du velkommen til å se film med meg anytime! 
