Jeg har vært på kino og sett The Happening. Filmen har en litt ironisk tittel. Det «happens» nemlig veldig lite. Det hele starter med at folk plutselig begynner å ta livet av seg selv overalt. Dette skjer pga. et fenomen som man etterhvert tror blir overført via planter og trær. Omtrent som pollen, med andre ord. Man vet aldri når den kommer smygende heller. Men hva er vel litt kløe i øynene, halsen og rennende nese mot å finne nærmeste og mest effektive måte å drepe seg selv på? Vel, noen ganger er det akkurat det jeg har lyst til når pollen angriper som verst også. Så kanskje M. Night Shyamalan rett og slett presenterer en forverret versjon av pollen i filmen? Så ille at man rett og slett ikke ønsker å leve mer?
«Åh, crap… Jeg har pollen… Jeg orker ikke mer…»
Ja, kanskje nettopp det kan være løsningen. Vi får nemlig ikke vite noe særlig om hva det kan ha vært. Det blir etterhvert spekulert i om «den» bare slår til på store grupper, men så tar den etterhvert livet av en gammel psychokjerring som vandret alene ute i hagen også. Så jeg tror kanskje M. Night Shyamalan vil at vi for en gangs skyld kan tenke ut løsningen selv. Altså hallo, mannen har servert oss 3-4 geniale og oppsiktsvekkende slutter (og filmer) på henholdsvis The 6th Sense, Unbreakable, Signs og The Village. I tillegg både skriver og regisserer han sine egne filmer, noe det står ganske stor repsekt av i Hollywood i dag. Men hans siste verk fremstår mer som hastverksarbeid enn kvalitet.
The Happening er likevel en typisk Shyamalan-film, bare dårligere. Men den har sine gode øyeblikk. Han klarer alltid å finne sjarmerende skuespillere til rollene, og blander inn humor på intelligente måter. Denne filmen er forøvrig et par hakk mer grotesk enn hans foregående. Som om ikke nærbildene av alle som finner oppfinsomme måter å kverke seg selv på var nok, får vi også se klipp fra en dyrepark hvor noen løver får et gourmet-måltid av noen menneskearmer til middag, selvsagt frivillig levert av armenes innehaver. Men hvem kan klandre ham hvis han hadde pollenallergi. Med andre ord, ikke en film du smugler med datteren på 7 år til.
Alt i alt, blandede følelser for filmen. Den er mer dårlig enn den er bra, og sånnsett er jeg i overkant snill hvis jeg gir den terningkast 3. Men, så er jeg jo gammel M. Night Shyamalan-fan. Jeg så tegn av den gode gamle kvaliteten innimellom. Dessuten var jeg forberedt på at filmen til tider kan oppfattes som langtekkelig. Shyamalan vet å ta seg god tid i enkelte scener, noe bl.a. de utålmodige tullingene på bakerste rad ikke syntes noe om. Så hvis du er utålmodig, se heller Transformers.
