Her i Glabladet skrives det ikke ofte om nyheter. Men de gangene jeg gjør et unntak, kan du være sikker på at den vinkles i en positiv retning. Det heter tross alt Glabladet for en grunn. Sist gang jeg prøvde å spre et positivt synspunkt, fikk jeg halve Norge mot meg. Tør jeg virkelig å prøve på det samme igjen? Har jeg ikke lært noenting?
Den som leser får se.
Når overskriften heter «Gjenforent etter 24 år», er det selvsagt saken i Østerrike jeg sikter til, hvor en mann (Josef Fritzl) holdt datteren (Elisabeth) innelåst i kjelleren i 24 år. Ikke nok med det, men han klarte til og med å få 7 barn med sin egen datter, hvorav 3 av de også var innesperret i kjelleren. Han skal ha truet å drepe dem med gass hvis de gjorde motstand. Alt dette skjedde uten at Josefs kone Rosemari, ante hva som utspilte seg i hennes egen kjeller.
Jeg syntes forøvrig denne mannen så litt kjent ut. Og så slo det meg. Han lignet på Heihachi fra Tekken-spillene. Heihachi var han slemme faren til Kazuya, som jeg alltid har sett på som alle ungers skrekk-far. Jeg syntes alltid det var litt dårlig gjort av Heihachi å slåss mot sin egen sønn så mye. Nå viser det seg at noen har hatt virkelighetens Heihachi som fangevokter i 24 år…!!!
Etter mitt synspunkt er dette en meget stygg og uforståelig sak. Jeg kan på ingen måte forstå hva som får noen til å begå en sånn handling. Dette har vært en utfordrende nyhet å prøve å finne lyspunkter i. Men lyspunktene finnes.
Men før vi går løs på det: Tenk deg å være innesperret i en mørk kjeller i 24 år. Fra 1984 til 2008. Det minner meg om den scenen i Frihetens Regn hvor han stakkars uskyldige mannen blir låst inne i et mørkt rom i fengselet. Husker ikke hvor lenge det var, men da han kom ut, var han åpenbart nedbrutt, bleik og skjelven. Men selv om det var ganske lenge i filmen, var det ikke akkurat 24 år!
Det er uforståelig å tenke på at dette har pågått i hele mitt liv (jeg er 85-modell). Det er faktisk så utenkelig ille, at du garantert ikke kan tenke deg det. Da jeg tok mine første steg var Elisabeth innesperret. På min første skoledag var Elisabeth innesperret. Da jeg ble konfirmert var Elisabeth innesperret. På min 18-årsdag var Elisabeth innesperret. Da jeg begynte i min første jobb var Elisabeth innesperret. Da jeg startet Glabladet var Elisabeth innesperret. Men da var det heldigvis under 3 måneder til dagen hun må ha ventet på i 24 år.
Men nå skal vi ikke snakke for mye om de negative sidene. De er godt nok dekket fra før. Faktisk, etter litt om og men, kom jeg frem til at dette virkelig er en solid gladnyhet. Tenk å endelig slippe ut etter alle disse 24 årene! Tenk å endelig gjenforenes med moren! Tenk å endelig kunne begynne å leve et normalt liv igjen. Tenk at datteren aldri trenger å se faren igjen!
Legene kan fortelle at datteren og morens gjenforening gikk strålende. – Det er enestående å se hvor bra de klarer å takle dette og hvordan de på en fantastisk måte har taklet å bli gjenforent. Vi forsøker å holde dem sammen så mye som mulig, skal en av legene ha uttalt i følge Dagbladet.
Dette er en gladnyhet uten sidestykke, selv om det har skjedd fryktelige ting her. Jeg har ikke vanligvis noe spesielt forhold til hvordan eller hvor lenge noen bør straffes. Noen mener kanskje at Josef Fritzl bør bli innesperret i minst 24 år selv. Forståelig nok, det høres jo rettferdig ut. Prinsippet med å fengsle har vel aldri vært mer til pass for noen enn akkurat nå. Men det får bli opp til rettsvesnet i Østerrike å vurdere dette.
Dette har vært en lang og stygg sak som endelig ser ut til å ordne seg. Dette fyller meg med glede innvendig, og jeg håper at de involverte kommer seg ut av dette på en fin måte, og kan begynne å leve relativt normalt så fort som mulig.
