En av de største utfordringene jeg alltid sliter med, er å velge noe og å holde meg til det. Klarer man den lille kunsten, fremstår man som mer stabil. Men med så mange muligheter, og så mange veier å gå, hvordan kan man vite at man har valgt riktig? Jeg vil prøve mye forskjellig. Jeg vil utvide min erfaring. Det ironiske er at jeg trodde jeg slapp dette problemet ved å starte for meg selv. Men det var feil. Å «starte en blogg» er mer enn å «starte en blogg». Vel, kanskje ikke for 99% av bloggere, men for meg er det sånn.
Dette har ført til utallige tanker og fantasier om «hvordan Glabladet skal bli i fremtiden». Alt begynner i det små, men noen av idéene bygger på seg, og inspirerer meg mer og mer. Og jeg har hørt av suksessfulle mennesker at hvis man stadig tenker på noe som føles riktig, er det som regel et tegn på at man bør handle på den inspirasjonen. I veldig mange tilfeller vil dette fungere utmerket. Men så var det dette med å velge en sti og holde meg til den. Dette med å være konsekvent.
Er det en selvhjelpsartikkel jeg ikke skal skrive med det første, så er det: «Hvordan holde seg konsekvent». Kanskje noen kan veilede meg til en slik artikkel? Jeg får stadig idéer, ombestemmer meg, ombestemmer ombestemmelsen, går tilbake på, handler på, tenker, fantaserer, filosoferer… Ja, jeg innrømmer det. Jeg blir gal! Jeg tror jeg er et verre tilfelle på dette enn folk flest. Livet mitt går i bølger. Hvordan kan jeg få disse bølgene til å bli et stabilt, vindstille vann? Arrrgh.
Så hva var den store idéen? Den ultimate planen jeg så vidt nevnte i dette innlegget? Hvilke forandringer kommer på Glabladet 1. februar?
*Trommevirvel*
Vel… Gladnyhetsavis! *badam…bæsj?*
Jessda. I flere måneder har jeg vært mer eller mindre skikkelig inspirert på det som i bunn og grunn var hovedidéen bak Glabladet i utgangspunktet. Ikke spesielt originalt med tanke på at jeg har nevnt dette før. Men ikke desto mindre skulle det blitt bra. Tingen er bare at jeg har gått tilbake på denne idéen nok en gang. Jeg må slutte å skrive om idéer jeg får, før de faktisk er gjennomført. Kanskje grunnen til at jeg klarte å starte Glabladet var at «ingen» visste om det?
Jeg er klar over at dette trolig vil medføre beskyldninger om at «Siste sjans til å annonsere på Glabladet (…som du kjenner det)» bare var en dårlig salgspitch for å selge annonser. Men det var virkelig ikke det. Jeg trodde genuint at jeg skulle trylle Glabladet om til en gladnyhetsavis da jeg skrev den overskriften. Jeg syns selv det var en skamdårlig tabloid-tittel som jeg angret på ganske raskt etterpå. I motsetning til den litt mer forlokkende artikkelen «Spar penger på annonsering» fra september, som dro inn over 20 nye annonsører(!), fikk jeg kun 2 annonsører etter det siste annonseinnlegget, hvis det er noen «trøst». 
Det var såpass spontant at jeg ikke rakk å komme opp med et fristende tilbud, samt at det var midt under den fuckings finanskrisen, samt at det var midt i romjulen og mange var på ferie, samt bortreist, samt for late til å tenke «business». My bad.
Grunnen til min introduksjon i det innlegget var at jeg lenge hadde tenkt på dette, og det hadde bygget seg opp en større og større sikkerhet på at «dette vil jeg gjøre», og jeg hadde faktisk akkurat «bestemt» meg rett før det innlegget ble skrevet. Det var et spontant innlegg for å selge annonser på Glabladet mens det enda var mulig «som du kjente det». Og jeg mente virkelig det.
Mer om hvorfor jeg ombestemte meg senere. Men først:
Litt mer om idéen
Dette var idéen: Å ha en gladnyhetskilde. Med ekte gladnyheter, skrevet av frivillige skribenter (meg selv inkludert). En del forandringer ville blitt innført: Bilder til samtlige artikler (også på forsiden, sånn at den ville sett mindre grå ut), mer fargerike sidemenyer (mindre grått her også), muligens opprettelse av egne brukerkontoer til de skribentene som evt. ble veldig aktive og skrev gode innlegg, og annet småplukk.
«Men hva med bloggingen?», spør kanskje du. Skulle jeg sluttet å blogge «vanlig»? Nei. Jeg hadde tenkt å fortsette med det også. Jeg skulle rett og slett dele opp Glabladet i to. En gladnyhetsdel, og en bloggdel. Jeg hadde også planer om å prøve å starte en ny blogg ved siden av, som jeg oppdaterte oftere enn Glabladet-bloggen. Denne skulle muligens overta for Glabladet-bloggen etterhvert.
Hvorfor jeg ombestemte meg
Men så begynte det å slå meg: Hvorfor forandre på noe som går bra? Forbedre er greit. Men ved å tillate gjesteskribenter, gir jeg fra meg litt kontroll og står ikke lenger som 100% ansvarlig for Glabladets innhold. Jeg tenkte først at dette uansett bare skulle være et prøveprosjekt, men hvis jeg selv ble misfornøyd med valget, til tross for at skribentene skrev gode innlegg, ville det jo vært dumt å avbryte det også. Men da står jeg samtidig der, uten kontroll over min egen blogg lenger, samt med muligens en ny blogg som jeg på nytt må bygge opp fra scratch. Dette tar tid, selv om jeg har etablert meg som et kjent navn i bloggosfæren. Og ved nærmere ettertanke så fristet det ikke så veldig. Da kan jeg heller utvikle meg på Glabladet i seg selv, som stadig blir et mer og mer kjent nettstedsnavn.
«Glabladet» er et navn som stadig vokser seg kjent i den norske befolkningen. Det har kommet langt allerede; over 100 000 unike nordmenn har vært innom. Enda flere har hørt om. Jeg fant rett og slett ut at i stedet for å bygge opp en ny personlig blogg fra scratch, vil jeg heller fortsette å spille på Glabladet-navnet, men i stedet for å la folk assosiere det med en «nettavis», vil jeg heller bygge det opp som en blogg. Dette vil trolig medføre et nytt design med tiden, som ligner litt mer på en blogg.
Og skulle jeg mot formodning igjen få lyst til å bygge opp en gladnyhetsavis rundt Glabladet-navnet, somebody please beat me with a stokk! 
Eventuelt meld deg frivillig snarest, sånn at jeg kan leve i visshet om at jeg har mange medhjelpere som vil hjelpe til med å lage nettopp en slik side. Jeg kan i hvert fall ikke gjøre det alene.
Hva som lurte meg i gladnyhetsfellen
Delvis latskap. Jeg drømte om å eie et nettsted som daglig ble oppdatert, uten at det nødvendigvis var av meg selv. Dessuten kom disse tankene midt i en tid hvor jeg gjennomgikk et samlivsbrudd og følte meg «svak». Jeg opplevde et emosjonelt tilbakeslag, for å si det sånn, og klarte ikke å se så lyst på min egen bloggefremtid. Jeg prøvde, men jeg følte at det ble for «gamblete». Jeg visste ikke om jeg hadde mer å gi.
Du har kanskje følt det sånn når du gjennomgår et brudd eller noe annet traumatisk. «Hvis jeg bare kunne slippe å møte på jobb i morgen.. Jeg orker ikke..». Den følelsen hadde jeg – med bloggingen. Nå har det imidlertid gått litt tid, og jeg aner ikke hvordan jeg har klart det, men jeg har igjen funnet tilbake til lidenskapen, inspirasjonen og motivasjonen og lært av mine egne råd og tips til andre, til å fortsette bloggingen på fulltid. Jeg skal selv ta kontroll og heller tillate gjesteskribenter i blant, enn å la dem overta kontrollen totalt. Jeg har på nytt latt meg inspirere av de mange utenlandske bloggerne som gjør det stort, og er overbevist om at jeg skal bli en av dem.
DET HANDLER OM Å VÆRE KONSEKVENT. Kanskje det er det som har gått opp for meg nå? Kanskje jeg endelig har klart å holde meg tro til det jeg har startet? Slutte med vinglingen og holde fast på det jeg har bygget opp? Når jeg tenker meg om er det tross alt ikke så ille det jeg har oppnådd. Jeg blir faktisk omtalt som «Norges eneste problogger» av den samme mannen jeg selv så høyt opp til som den eneste norske bloggeguden før jeg overhodet startet Glabladet. Hvem hadde trodd det? I hvert fall ikke jeg!
Jeg er Norges eneste problogger
…og nå tar jeg det til meg. Jeg lever jo faktisk av bloggen min. Selv om det til tider er snakk om lommerusk. Jeg tilpasser meg, gjør jeg ikke? Jeg gjør jo faktisk ikke noe annet. Og fremover vil du se denne bloggen oppdatert oftere enn noengang før! Jeg er back on track.
Beklager at jeg var kritisk til denne tittelen, Peter André. Du er og blir min eneste bloggegud.
Jaaavel. Svelgt lykkepillene nå? Fint. Hva skjer med Glabladet i 2009?!
Ok, sorry to keep you waiting (and for using that damn English language all the freakin’ time!)
Jo, her er et utdrag av hva jeg (er rimelig sikker på, denne gangen) vil skje:
- Hyppigere oppdateringer, i hvert fall den kommende perioden
- Bedre kommentarflyt (vent og se)
- Mange nye og spennende gjesteskribenter
- Flere intervjuer med interessante personligheter
- Inntektsrapporter kommer tilbake (igjen)
- Større mangfold i gode tips og råd
- Nyhetsbrev (med fokus på blogging og online pengetjeningsmuligheter)
- Mer om Law of Attraction – til glede og forargelse
- Mer om personlig utvikling, det å lykkes innen alle felt i livet
- Mer av alt
- Mer, mer, mer
- MER PENGER!
- …basert på økt trafikk på grunn av eksepsjonelt godt innhold!
- …og mye, mye mer.
Og ja. Jeg er en pengeblogger. Jeg skal tjene penger på bloggen min, og jeg skal vise andre hvordan det gjøres. Jeg holder ikke tilbake på mine tips og råd. Hvis jeg kan hjelpe én person med å sette opp sin egen blogg samt begynne å tjene penger på den, har jeg oppnådd et av mine viktigste mål. Da er det godt å vite at jeg i år, som i fjor, vil inspirere FLERE til å gjøre det samme. Starte for seg selv og tørre å satse på sine drømmer.
Det blir et spennende år 2009, og jeg ser frem til å se deg på reisen! 
