Flyttingen er overstått, og jeg er hjemme i Bergen igjen. Har faktisk vært her noen dager allerede, men jeg ble syk samme dag som jeg kom hjem og er fortsatt ikke frisk. Det er visst noe som går for tiden. Nesten alle andre jeg kjenner på denne kanten av landet er også syke. Det er lenge siden jeg var så syk som jeg er nå.
Jeg har så smått begynt på flere innlegg de siste dagene, men har måttet gi meg fordi jeg ikke orket eller fant motivasjon. Den siste tiden har vært ganske intens. Mye har skjedd. Det har vært mange blandede følelser og mye å tenke på. Og timingen på sykdommen kom jo som bestilt.
Jeg har nemlig utrolig mye å gjøre. Gutterommet står som da jeg forlot det i oktober 2007, og det ser ut som nettopp det; et gutterom. Det som har skjedd mens jeg har oppholdt meg i Drammen er at jeg har vokst betraktelig. Jeg er ikke lenger den jeg var. Vel, jeg er i hvert fall litt resirkulert.
Å flytte tilbake til mamma i en alder av 23 føles omtrent som det høres ut: Som et utrolig stort nederlag. Jeg følte at jeg hadde flyttet ut og var ferdig med å bo hjemme. Men nå har jeg ikke så mye annet valg enn å bo her. Alternativene tatt i betraktning er dette tross alt ikke så ille. Og, det er jo bare en midlertidig løsning. Så jeg får prøve å finne styrke i det.
Oppgjøret
Nå som mitt «nye liv» møtte mitt gamle, har det gått opp en del lys for meg. Jeg tok med meg det viktigste da jeg flyttet til Drammen: Dataen og DVD’ene. Alt det andre lot jeg stå igjen hjemme. Donaldbøker, CD-samling, plakater, klær, mer Donald, andre bøker og blader… Blæh. Ting jeg har klart meg uten i over et år. Ting jeg føler jeg ikke trenger. Ting jeg ikke egentlig ville ha savnet hvis det forsvant. Ting som bare ville distrahert arbeidet mitt. Ting som må vekk.
Jeg har fått en voldsom trang til å kvitte meg med gamle ting. Mitt eget innlegg om intelligente julegavetips fikk meg til å innse hvor lite til overs jeg har for unødvendig rot. Hvis jeg skal fortsette å jobbe med Glabladet og blogging, vil jeg ha mulighet til å gjøre det fra mest mulig ryddige omgivelser. Dette krever tiltak, og det snarest.
Jeg skriver dette innlegget fra mamma sin bærbare. Jeg har ikke koblet til min egen data enda. Rommet ser nemlig ut som en svinesti. Alt stasjet fra Drammen står fremdeles og okkuperer mesteparten av gulvplassen fordi jeg har vært, og er, syk. Samtidig har jeg alt det gamle stasjet som står i reoler og skap å deale med. Jeg har… enormt mye arbeid foran meg!
Denne akutte ryddelysten oppstod i det jeg kom hjem. Det verste er at jeg til og med tenker på å kvitte meg med hele CD-samlingen og DVD-samlingen. Dette har jeg tidligere voktet som om det var gull. Men nå? Nå gir det meg utrolig lite. Det eneste det «gir meg» er mer stress i forbindelse med flytting. Det hadde vært befriende deilig å bli kvitt alt sammen.
Misforstå meg ikke. Mesteparten av musikksamlingen har jeg allerede på data, og jeg ville definitivt tatt backup av hele filmsamlingen også, hvis jeg skulle solgt den. Jeg ville dermed fortsatt hatt den, men uten covere og DVD-platene. Ahh, digg. Jeg liker tanken.
Nå som jeg er nødt til å jobbe fra samme rom som jeg også sover på, vil jeg kun ha det aller mest nødvendige på rommet. Alle distraherende elementer skal vekk. Ingen plakater, ingen Donaldbøker, ingen løse gjenstander som bare flyter rundt uten mål og mening. Nei, rent og ryddig. Enkelt og greit. Så minimalistisk som mulig. Sånn vil jeg ha det nå. Selv om jeg sitter og snufser og nyser mens jeg skriver dette, blir jeg utrolig inspirert bare av tanken. Jeg har skikkelig lyst å gå i gang så fort som mulig.
Men nå er det jul…
Alt skjer liksom på en gang. Jul, flytting, stress, mas, sykdom, samt litt tristhet og ensomhet på toppen av det hele. Dette minner meg om da jeg flyttet i fjor. I løpet av få dager gikk jeg på jobbintervju to ganger på andre siden av landet, fikk jobben, bestod førerprøven og fikk lappen, fikk leilighet, flyttet hjemmefra, flyttet sammen med kjæresten, samtidig som jeg ga ut mitt første album… *fjuh*… Alt skjer virkelig på en gang.
Jeg er sliten nå. Jeg føler at alt som har skjedd har avbrutt litt av flyten i arbeidet med Glabladet også. Innen denne tiden skulle jeg egentlig ha gjort flere ting jeg enda ikke har fått begynt på. Mine fremtidige tanker om Glabladet og blogging inspirerer meg veldig, og jeg er sikker på at jeg skal nå langt. Men akkurat nå… Akkurat nå må jeg bare gi meg selv litt tid til å innrette meg i de «nye» omgivelsene. Få gjort alt jeg har å gjøre. Og ikke minst nyte juletiden litt også. Det er 22. desember, og jeg har nesten ikke fått med meg at det er julaften om to dager. Herregud.
Skulle jeg omdøpt dette innlegget, skulle det hett «Kaos». Det er sånn jeg føler det i hodet mitt for tiden. Spesielt på en sen, hostende, snørr-rennende natt etter et samlivsbrudd, tilbake hos ho mor, to dager før jul, i øs-pøsende Bergensvær som jeg ikke har savnet eller bedt om å komme tilbake til.
Den første idioten som nevner «Law of Attraction» nå får med meg å gjøre. Jeg har IP-adressen til alle som kommenterer.
You better watch out.
Og god jul.