Hjertesmerte og jentedrama

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Marthe Dehli. Jeg har kjent Marthe i flere år og hun har i nesten like mange år jobbet for Fredrikstad Blad. Det er med andre ord meget hyggelig å få en «pro» med som gjesteskribent på Glabladet, og jeg har en følelse av at vi kommer til å høre mer fra henne. :)

Hvis du nå sitter og tenker: «Hey, jeg kan også skrive om selvutvikling, blogging og andre skreddersydde Glabladet-ting», vel, så er det veldig enkelt å bidra! Det er faktisk bare å sende inn ditt innlegg via kontaktskjemaet, og så kommer jeg tilbake til deg! Og nei, du trenger ikke å ha jobbet i en avis eller å i det hele tatt ha en blogg. :D

Værsågod, Marthe!

I løpet av livet skal man gjennom et utall kjærlighetssorger. Som gutt skal man ty til pornografiens verden, spise pizza og drikke cola frem til kjærlighetssorgen går over, mens som jente skal man samle alle venninnene til pysjkveld, spise is med sjokoladesaus og krem, og sikle på Shane West i «A walk to remember», mens man klager over hvor forferdelig slem eksen var, bare fordi han ikke bygget et teleskop til deg, eller droppet den kule vennegjengen sin, bare for å være sammen med deg. Men nå har det seg sånn at de færreste av oss lider av en dødelig sykdom, og jeg vet at jeg ville blitt oppgitt dersom kjæresten min hadde bygget et teleskop til meg.

  • Dumpede gutters venners reaksjon er som regel enkel; «Jajaja. Jeg har aldri likt’a no’ særlig uansett. Skal du ha en øl til?»
  • Dumpede jenters venners reaksjon derimot, den er aldri enkel. «Nei? Er det slutt?! Åh, herregud. Iiiiik. Hva sa han? Hva skjedde? Han er så drittsekk, altså. Da vi var på festen hos Kari forrige helg, så prøvde han så jævlig å legge an på meg, liksom»

DER. Akkurat der ligger forskjellen på gutter og jenter når det kommer til knuste hjerter. Fordi mens gutta liker å rive av plasteret, takle den intense smerten på to sekunder, for så å ha det like fint etterpå, vil jenter helst dvele i sin egen smerte så lenge som mulig. Dra av plasteret sakte og smertefullt, det gir oss en unnskyldning til å spise en liter is til. Og vi liker det sånn. Det skal jeg være den første til å innrømme, sladder og drama – det er to essensielle deler av hverdagen min. Men så står man midt oppe i dramaet selv, og det er brått ikke så morsomt lenger. Og jeg får lyst til å dra av plasteret så fort som mulig, men delvis fordi jeg er jente, og delvis fordi vi er to jenter, blir det nærmest umulig.

Det handler om å skulle gjøre det slutt med venninnen sin.

For det å gjøre det slutt med venninnen eller kameraten er – i mange tilfeller – like ille, om ikke verre enn å slå opp med kjæresten. En venn har man kanskje hatt i mange år, mens en kjæreste har bare vært tilstede en brøkdel av livet ditt. Likevel må enkelte «ofringer» gjøres i blant, først og fremst for egen lykkes skyld. Det ligger alltid en god forklaring bak brudd med venninner. Baksnakking kan man alltids klare å komme seg over, det er direkte svik som er ille. Og det er her jeg som jente fanges i mitt eget drama. Nettopp fordi det er en konflikt innad i jentegjengen, kan jeg ikke invitere til pysjparty. Jeg kan sitte og spise is med sjokoladesaus og krem alene, se «A walk to remember», og sannsynligvis vil jeg ende opp med å felle enda flere tårer fordi jeg sitter der i ensomheten. Den første på ringelisten min i slike tilfeller er – ikke overraskende – venninnen jeg nå går gjennom et brudd med. Hun vet akkurat hvordan jeg har det, og hun har det på akkurat samme måte. Det at hun ikke er her for å trøste meg, og at jeg ikke kan trøste henne føles helt forferdelig. Men de neste par ukene er hun «off limits». De fleste med litt livserfaring vet hvordan det ender etter «make up sex»; man glemmer hvorfor det ble slutt, tre uker etterpå husker man det veldig godt, og den onde spiralen er startet…

So what to do?

Først og fremst; Tenk over om dette virkelig er et brudd, eller om dere bare trenger en pause fra hverandre.

Er konklusjonen at det er et virkelig brudd;

  • Spis den literen med is du har lyst på.
  • Tren ut aggresjonen (power boxing anbefales)
  • Sett på «Dear Friend» av Stacie Orrico og gråt til du nesten svimer av.
  • Ikke spre det til hele verden at du og venninnen din har slått opp. Det kan føre til pinlige situasjoner senere.
  • Vanker dere i samme vennegjeng, bør dere gjøre det dere kan for å komme overens. Viser det seg å være helt umulig, ikke tving resten av vennene til å velge side.
  • Innse at det var en grunn til at det gikk som det gikk. Kanskje kan dere møtes over en kaffekopp om noen år uten problemer.

Legg igjen en kommentar