Dagens «lille», inspirerende innlegg er egentlig en videopost, med et utdrag av et foredrag holdt av en fyr ved navn Derek Sivers. Dette ville vært et ukjent navn for meg også, hvis ikke det var for en bitteliten ting:

Hadde det ikke vært for Derek Sivers hadde jeg ikke sittet her i dag!

Du leste riktig. Men det hørtes kanskje litt dramatisk ut. Det jeg mente var at www.Glabladet.no neppe hadde eksistert hvis ikke det var for Derek Sivers. Grunnen er ganske enkel:

I 2007 var jeg fortsatt en strevende hobby-»artist» som bare ville utgi mitt første album. Etter litt søking på nettet om dette med plateselskap, samt muligheten for å starte eget plate-»selskap», kom jeg over en tjeneste som het CDBaby. Dette var et selskap i USA som gjorde det enkelt å gi ut sin egen musikk uavhengig, og det var gjennom dette selskapet jeg til slutt ga ut mitt første album.

(Hele historien om hvordan dette gikk til, kan du lese i artikkelen «Hvordan gi ut sitt eget album«.)

Du kan jo gjette 3 ganger hvem som var mannen bak dette selskapet. Jepp, det var Derek Sivers. Og hva har dette med Glabladet å gjøre? Vel, det er egentlig ganske interessant… Det er historien om hvordan én lidenskap førte til en annen, uten at jeg visste det enda. Det var Derek Sivers som i en av sine guidende artikler på CDBaby, linket meg til en artikkel av Steve Pavlina, en av de mest velkjente bloggerne i verden, men som jeg den gang ikke hadde hørt om. Artikkelen til Steve som ble linket til, var i følge Derek Sivers noe av det beste han hadde lest på lenge. Naturlig nok trykket jeg på linken, og dermed var jeg solgt. Artikkelen til Steve, hvis du selv vil sjekke den ut, var «Do It Now«.

Dette var i august 2007, og de påfølgende månedene ble jeg mer og mer inspirert og overbevist om å starte en egen blogg, til tross for at jeg aldri før hadde vært interessert i blogging (men jeg likte å skrive!). Innfallsvinklene til Steve var såpass intelligente og bevisste at han skilte seg ut, og inspirerte meg til å gjøre noe lignende her i Norge. www.Glabladet.no ble startet 1. februar 2008 og resten er historie…

Min lidenskap for musikk førte meg altså til lidenskapen av å hjelpe andre mennesker via blogging.

Så, etter denne lange innledningen, oppfordrer jeg deg til å se på videoen under, så kan du lese videre etterpå. 

(PS. Du kan få norske undertekster ved å klikke på «View subtitles»!)

Som Derek dokumenterer, vil det være mindre sannsynlig at du når dine mål hvis du forteller dem til andre. Jeg kan bekrefte at dette stemmer ut fra egen erfaring, på godt og vondt. Det vil si, jeg har opplevd både mål som har blitt nådd når jeg har holdt kjeft om dem, samt mål som (enda) ikke har blitt nådd, som jeg har plapret om til andre.

Jeg tror hjernen min «player» meg, slik Derek beskriver. Jeg burde egentlig vært styrtrik og levd et liv i luksus akkurat nå, mine mange idéer tatt i betraktning. Men, litt av problemet er at jeg tenker så mye på idéene mine, at kroppen min allerede føler seg tilfredsstilt (det hørtes nasty ut), før jeg overhodet kommer … (shit, burde vært 18 års-grense her!) ..dit.

For meg handler det også litt om at dersom noen vet om mine mål, får jeg ofte mindre lyst til å gjennomføre dem, fordi det «forventes» av meg, og jeg liker ikke å gjøre ting jeg vet andre forventer. Ikke vet jeg hvorfor jeg er sånn, men sånn er jeg. Det er litt av problemet med å ha en sjef også. Jeg misliker at andre skal «fortelle» meg/forvente av meg, hva som skal gjøres. Det er én av grunnene til at jeg har gått mine egne veier, men jeg må være forsiktig med å ikke gå på ville veier, nå som jeg ikke har noen andre enn meg selv til å passe på meg…

The Secret BEHIND The Secret?!

Veldig mange som leser min blogg har sett eller lest The Secret (Bokkilden/Haugen Bok), eller vet i det minste hva tankegangen går ut på. Da jeg så denne videoen og forskingen lagt frem av Derek, kom jeg til å tenke på dette med visualisering, som anbefales sterkt av alle lærerne i The Secret. De får det til å høres «enkelt» ut, ikke sant? Alt du trenger å gjøre er å «se det for deg» i ditt «indre øye», og hvis du kan se det, kan du få det.

De fokuserer ikke så mye på alle stegene som må til for å faktisk nå målet. Dette tar de som en selvfølge at man skal skjønne selv. De er så dopet på sin egen positivitet at de nesten ikke klarer å se noen ulemper i metodene de presenterer. Men en annen ting de ikke nevner, er nettopp dette som Derek nevner, og som gjør at de aller, aller fleste som har sett The Secret og lot seg inspirere, fortsatt er ca. like langt den dag i dag:

Du har allerede følt at du kan nå målet, så hjernen gir deg de gode følelsene av å ha oppnådd det, før du overhodet har kommet dit. Dermed hindrer visualiseringen deg i å nå målet. Du kunne like gjerne skutt deg selv i foten.

Jeg tror nemlig denne vonde sirkelen fungerer hvis man bare tenker for mye på det selv også, uavhengig av om man forteller det til flere eller ikke. Jeg vet i hvert fall selv, at når jeg tenker på noen av mine idéer som jeg VET kunne gjort meg økonomisk uavhengig, så fylles jeg ofte med den gode følelsen av at jeg «kan bare slappe av», for jeg vet jo hva som skal gjøres… Problemet blir da bare at jeg aldri faktisk gjør det. YouTube og South Park blir liksom viktigere…

Jeg tror det er gull verdt å bare være bevisst på dette, sånn at dersom man begynner å kjenne disse komfortable følelsene litt for tidlig, så må man våkne opp og holde hodet kaldt. Da jeg startet Glabladet var det kun min daværende samboer som visste om mine planer, men selv hun visste ikke alle detaljene. Jeg jobbet aktivt og målrettet med det fordi jeg genuint følte at jeg «måtte». Og at jeg klarte det, er vel ingen hemmelighet… Mens de aller fleste planene jeg har fortalt andre om (eller tenkt for mye på selv), fortsatt har tilgode å bli virkeliggjort. Så jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor den gruppen (i videoen til Derek) som holdt kjeft om sine mål jobbet mest målrettet, i forhold til gruppen som annonserte sine mål og følte at de «nesten var der allerede».

Så, hold kjeft om dine mål, og ikke la deg lure av den snikende lykkefølelsen du får når du tenker på dem. Lær deg kunsten å forlenge nytelsen (oh my God!) mens du jobber mot målet, og gled deg til den orgasmiske følelsen du får når klimakset kommer og du oppnår ditt mål, og skriker «HOOOOLE… In one!»

Jeg røyker ikke, men… jeg skjønner hvis du føler for en.