Dette er et gjesteinnlegg sponset av Core Confidence, skrevet av Morten Hake.
Vi har alle kjent på denne følelsen i livet vårt. Noen kaster den fort av seg, mens andre tråkker hjelpeløst rundt i lang tid, kanskje hele sin livstid. Det er den følelsen av at noe holder oss tilbake, av at vi ikke får brukt alle våre evner og gaver fordi det er et eller annet som holder oss «fanget» eller som legger lokk på oss. Det kan være en tanke, en person, en hendelse i livet vårt, sykdom, skade. Det blir som en gummistrikk: hver gang du prøver å avansere snapper den til og trekker deg tilbake til det gamle grå… det kjente.
Noen bryr seg ikke om det. De er komfortable der de er og aksepterer sin status quo. For andre er det den verste smerten. De vil et sted så intenst, ønsket deres er svimerket inn i sjelen deres, men de butter mot samme hinder konstant, og føler at de ikke kommer dit de vil, eller at de ikke presterer på det nivået de ønsker. Slikt kan ta livet av ethvert menneskes motivasjon til å fortsette. A føle at vi aldri kommer videre kan slukke gnisten vår og få oss til å tro at vi er udugelige. Til slutt kan den til og med ta knekken på troen vi har på oss selv.
Det første steget, dersom vi befinner oss i en slik situasjon, er å identifisere akkurat hva det er som holder oss tilbake. Ofte går vi rundt og sier at:
«Det er et eller annet som stopper meg, men jeg vet ikke hva det er, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!»
Det er sannsynligvis den mest humørknusende og energitappende ting du kan si. Det er en grunn til at filmer som for eksempel «Alien» bare viste små glimt av romvesenet før filmens klimaks, det er en grunn til at utallige andre monsterfilmer ikke viser monsteret før mot slutten. Vi mennesker frykter det vi ikke kjenner til langt mer enn det som er kjent, uansett hvor forferdelig det kjente er. Når noe er ukjent har fantasien vår frie tøyler til å bygge på det. Tenk bare på hvordan indianerne reagerte på sykdommene europeerne dro med seg. De trodde det var djevelens verk, fordi de ikke hadde noe kjennskap til det. Når vi lar fantasien skape et bilde av noe ille, så blåses det gjerne opp, og vi kan fort ende opp med «Det er bare noe galt med meg.» Og dessverre tror vi på det…
Når vi derimot vet hva det er vi står overfor, så er det noe konkret. Det kan ikke bli mindre eller større, og dersom det er kjent, så vet vi også hvordan det funker, hva det består av, og ikke minst: hvordan vi kan løse det. Få klarhet i hva det er som hindrer deg, bevisst eller ubevisst. Du blir kanskje overrasket over hvor dine begrensninger har sitt opphav nå du virkelig dykker ned i det.
Med en gang vi har klarhet kan vi gi oss i kast med det som er viktig. Vi kan ta tyren i ballene og faktisk løse opp i det. Dersom det er en fysisk skade kan vi oppsøke eksperthjelp og kanskje finne svar ved alternativ behandling. Dersom det er mennesker som holder oss nede kan vi konfrontere dem med det og eventuelt kutte båndet med dem, dersom situasjonen ikke forbedrer seg (slikt kan være tøft og vondt, men livet forblir det samme om vi ikke tør å ta tøffe, nye valg om hva som er best for oss).
Når vi kan ta oss av disse tingene og gjøre noe som angriper utfordringen direkte, så skal det mye til for å ikke se noen forbedring. Den lille forbedringen kan være alt som skal til for å gi oss en ny dusj av motivasjon og glød til å fortsette å jage visjonen og drømmen vår. Alt som gir oss det vil være verdt alt arbeidet, all tiden, og alle de pengene vi eventuelt ligger i det. Du kan ikke sette en pris på personlig vekst og økt livskvalitet.
Den viktigste forandringen må allikevel skje i hodet ditt. Dersom du tar tak i deg selv (som jeg VIRKELIG vil at du skal gjøre dersom du føler at denne posten treffer deg!), opplever fremgang, men glemmer det ved neste veikryss når du treffer neste platå (anbefaler alle å lese boka «Mastery» av George Leonard for mer innsikt i dette), så vil du falle ned i samme fella igjen. Det er attituden som ligger til grunn for alt! Overbevisningen om at det fins en løsning, selv om det ikke alltid virker slik. Det kan være noe du leser, noe du ser, det kan være denne posten her, det kan være hva som helst dersom du bare er villig til å se det når det først kommer din vei.
For en uke siden var Zan Perrion (en mentor av meg) på besøk hos oss i Oslo. Da vi snakket om akkurat dette – det å stange hodet i en vegg vi ikke kommer gjennom – sa han noe utrolig innsiktsfullt:
«Når du står fast og føler du har prøvd alt du kan prøve for å komme deg videre, når ingenting har hjulpet og du er i ferd med å gi opp, vil en person komme inn i livet ditt som gir deg det neste steget.»
For meg var dette veldig vise og sanne ord. Det betyr på ingen måte at noen kommer og rydder opp i livet ditt om du bare venter. Det er offermentalitet, og det får deg ingensteds! Det betyr enkelt og greit at dersom du står på og er villig til å prøve igjen og igjen, selv når det er tøft, så vil du til slutt møte på noen, enten gjennom en bok, en skjerm, en artikkel eller ansikt til ansikt, som gir deg den innsikten, det nye tankefrøet, den nye aha-opplevelsen som åpner nye dører til uante muligheter. Slik har det vært for meg. I de stundene der jeg kjempet som verst fant jeg til slutt en ny mentor som ga meg verktøyene jeg trengte for å finne svarene. Bare dette mindsettet alene kan forandre livet ditt, og tilføre en ny dimensjon av tålmodighet i hverdagen din. Men du må være villig til å forandre din egen innstilling og være åpen for mulighetene som presenterer seg, for det er det alt står og faller på – Ingenting kan holde oss igjen, men vi kan tillate hva som helst å holde oss igjen.
Dersom du føler at denne posten er nyttig og treffer spikeren på hodet for deg og ditt liv, la oss hjelpe deg å komme videre. Kom på vår Core Confidence Workshop, der vi går ALL IN for å bryte gjennom alle tenkelige utfordringer og bygge den attituden som lar deg skape akkurat det livet du vil ha.
***
Dette innlegget ble sponset av Core Confidence. Ønsker du ditt produkt, tjeneste eller nettside omtalt på Glabladet? Ta kontakt her for mer informasjon.
