Hva skal du bli når du blir stor?

Ikke én eneste gang folk har spurt meg hva jeg skal bli når jeg blir stor, har jeg hatt noe bra svar. Men jeg fant etterhvert ut at jeg måtte kunne klare å si noe når jeg fikk det spørsmålet. Alle andre hadde jo planene klare. Så hvorfor ikke meg? Så jeg svarte at jeg ville jobbe innen media.

Men sannheten er at jeg trodde jeg ville jobbe innen media. Men hva visste vel jeg om hvordan det var å jobbe innen media? Jeg hadde jo ikke engang funnet ut nøyaktig hva jeg ville jobbe med. Jeg syntes alt hørtes interessant ut. Radio, TV, film, avis, ukeblad, skribent, journalist, fotograf, data, internett, reklame, design…

Jeg tviler ikke på at mange av disse yrkene hadde vært ytterst interessante, og kunne fortsatt tenkt meg å jobbe med dette hvis jeg fikk anledning en gang. Men, jeg tenkte alltid på det som at jeg måtte jobbe for noen. Jeg måtte jobbe for en avis, for en TV-kanal, for en radiokanal, etc.

Men jeg trenger jo ikke det, gjør jeg vel?

Man kan jo i aller høyeste grad si at jeg lyktes, i forhold til hva jeg sa da jeg var yngre. Jeg jobber jo faktisk innen media. Internett er en form for media. Og siden jeg driver en «nettavisblogg», vil jeg så absolutt si at jeg jobber innen media. Som skribent. Jeg løy egentlig ikke når jeg sa «media» til alle disse folkene likevel. Jeg jobber for min egen nettavis. Noe som med 100% sikker sannsynlighet er langt friere enn det å faktisk jobbe for en avis.

Men jeg skulle ønske jeg hadde kommet på det hele litt tidligere. Muligheten til å begynne for seg selv. At man ikke trenger all verdens utdanning for å ha en sjans til å få drømmejobben. Man kan faktisk lage sin egen drømmejobb! Hadde jeg visst det jeg vet i dag, kunne jeg like gjerne droppet videregående også. Tatt to år fri etter ungdomsskolen, og så startet for meg selv da jeg ble 18. Men i stedet gikk jeg 3 meningsløse år på videregående, innenfor et fag jeg ikke engang kunne bli noe etter endt utdanning. Nemlig formgivingsfag. Og hvorfor formgivingsfag? Fordi jeg ikke kom inn på førstevalget mitt, som var media & kommunikasjon. Som altså var det eneste jeg virkelig ville.

Skulle du tilfeldigvis gå i 10. nå og ikke aner hva du skal søke på til høsten: Ta deg like gjerne fri, i stedet for å kaste bort verdifull tid på noe du kanskje ikke vil. Eller hvis du sitter fast i en linje på videregående, som føles helt feil for deg på alle måter: Dropp ut. Benytt fri-tiden du får til å planlegge hvordan du kan sørge for din egen inntekt. Straks du blir 18, registrerer du enkeltpersonforetak, og setter i gang. Så kan du se på dine hjernevaskede klassekamerater som sliter med lang utdanning og enorm studiegjeld, mens du håver inn penger allerede fra du er 18, og tenker at du er glad du ikke er dem.

Hvis du f.eks. mye heller vil bli nettgründer enn snekker, elektriker eller kunstner, sier det seg selv at å gå en av de linjene på VGS vil være totalt bortkastet.

Jeg sier ikke at jeg anbefaler alle å glemme VGS og begynne for seg selv. Om du så ikke vet hva du vil bli, kan det være en nyttig og lærerik erfaring å faktisk gå på VGS også. Kanskje du trenger mer betenkningstid? Det var det jeg trengte. Jeg var en definisjon på begrepet: «Go with the flow», og gjorde som alle andre, fordi jeg ikke visste bedre. Jeg gikk bare rundt og tenkte: – Sånn er det, jeg må bare finne meg i det.

Men for bare én generasjon siden var det mer vanlig å gå rett ut i arbeidslivet etter endt grunnskole. Bare fordi du dropper ut av VGS, betyr ikke det at du er inkompetent eller mangler noe. Jeg ville faktisk trodd du var smartere enn folk flest, og at du er en person som tar mer hensyn til deg selv enn det andre gjør. Greit nok, samfunnet krever mer enn bare grunnskole i våre dager, men hva betyr vel det hvis du skal starte for deg selv? Absolutt ingenting. Har man besluttet å starte for seg selv, har man besluttet at man har de kvalifikasjonene som trengs. Flott. Ingen vet det bedre enn deg selv. Det er fordelen med å være sin egen arbeidsgiver: Om du driter deg ut på jobbintervjuet, er det ingen andre enn deg selv til å bevitne det. Og jeg tipper du får jobben uansett. ;)

Men det norske samfunnet er skreddersydd til å få deg til å tro at man må gjøre som alle andre. Gjør du ikke det vil andre syns rare ting om deg som du helst ikke vil vite. Jeg skulle ønske at barn ikke ble lurt til å tro at “når man blir voksen må man ha en jobb, og aller helst holde seg i denne jobben til man går av med pensjon”.

What a load of crap!

Hvorfor er det ikke mer fokus på at man faktisk kan starte for seg selv, og sørge 100% for sin egen inntekt? Jeg hørte aldri om at dette gikk an. Verken på skolen eller hjemme. Klart, jeg visste jo at det fantes folk som hadde startet egne firmaer, men jeg tenkte aldri på at dette faktisk er noe hvem som helst kan gjøre.

Kanskje var det bare meg. Kanskje jeg bare ikke la merke til det. Eller aldri forsto det. Men jeg mener likevel folk burde bli mer bevisst på at det fins et annet alternativ. Et bedre alternativ! Og at det ikke bør presenteres i den skrekk-propaganda-måten folk flest presenterer det:

– Joda… Du kan jo starte for seg selv. Men da får du ikke dagpenger «når» du går personlig konkurs. Du får heller ikke sykepenger før etter over 2 uker, hvis du blir syk. Å starte for seg selv er meget risikofylt, og det tryggeste er å ha en jobb.

What another load of crap!

Ja, jeg har faktisk hørt folk snakke på den måten!

Hva så? Sannheten er at det er opp til hver enkelt å finne ut av disse tingene. Noe som ikke passer for dem som ikke anbefaler deg å starte for deg selv, kan jo passe for deg? Kanskje de sier dette fordi de aldri turde å ta steget ut selv? Kanskje de ikke unner deg en suksess de aldri fikk oppleve? Kanskje de ikke orker tanken på å se deg oppnå alt det de selv ikke klarte? Kanskje de sier dette fordi de tror du er inkompetent? Kanskje de sier dette fordi de har blitt hjernevasket av det samme samfunnet som alle oss andre? …

Når alt kommer til alt, er det mye mer risikofylt å faktisk ha en jobb! Du kan bli sagt opp når som helst. Det kan være av grunner du overhodet ikke har kontroll over. Kanskje bedriften kutter ned for å spare penger. Kanskje det kommer nye eiere. Kanskje markedet for det din bedrift driver med, er lite. Eller at dere blir slått av konkurrentene. Eller du kan bli sparket pga. at du har oppført deg som en tulling. Selv om det helt og holdent er din feil, står du likevel der uten jobb.

Jeg vil ikke anbefale generelle tullinger å begynne for seg selv. Men smarte folk kan i aller høyeste grad lykkes. Jeg trodde ikke egentlig jeg var så smart, men jeg har funnet ut at det er bortkastet tid å tenke lave tanker om seg selv. Jeg har faktisk begynt å innse at jeg er en ganske så intelligent person. Og det føles mye bedre. :)

Uansett hva noen måtte si og mene om deg, så skal du aldri bry deg om det! Jeg kan nesten ikke komme på en verre bortkasting av tid enn det. Tro på deg selv og du vil komme langt! Husk at det fins noe som heter Law of Attraction. Din virkelighet blir hva du gjør den til. Det er ditt ansvar, og ingen andres, hva du gjør utav ditt liv.

Selv stortrives jeg i dette yrket. Ikke mange ville ha trodd at det var mulig å bare registrere enkeltpersonforetak, og tjene penger på en blogg! Men jeg kan allerede nå bekrefte at det er fullt mulig. Og det har store fordeler: Jeg kan jobbe hjemmefra, akkurat når det passer meg. Jeg har mer tid til det jeg måtte være opptatt av, og lever et fleksibelt liv. Jeg føler meg mye bedre nå som jeg ikke har en jobb å grue meg til. Tror nok Renate merker stor forskjell på meg. Alt i alt: Det er en utrolig befriende situasjon!

Så hva skal du bli når du blir stor? Hør på stemmen oppi hodet. Følg hjertet. Se etter tegn. Hør på Gud. Universet. Samme hva du kaller det. Glem alt som heter logikk og fornuft. Det er livet ditt det er snakk om. Gjør det som føles riktig for deg! Og hvis det som føles riktig for deg, er å gå dine egne veier, så skal du si dette neste gang du får spørsmål om hva du skal bli når du blir stor: Selvstendig næringsdrivende. :) Tenker et par gamle tanter setter kaffen i halsen da, ja.

Hørt noe sånt! Tenke selv og greier… Huffameien. :P

Legg igjen en kommentar