Har du hørt jobbsøkertipset om at dersom du blir kalt inn til intervju så bør du ikke snakke stygt om din nåværende/gamle jobb? Dette kan nemlig gi arbeidsgiveren inntrykk av at du ikke er takknemlig for det du allerede har, og at du dermed like godt kan snakke stygt om din nye jobb. Ingen vil ansette feil person til stillingen.
Dette er sant når det kommer til alt annet i livet også. Hvis vi prøver å oppnå noe, eller står ovenfor et problem, blir vi ofte så opphengt i å løse det at vi glemmer å ta oss tid til å lene tilbake, slappe av, visualisere og rette tankene mot det vi virkelig vil ha ut av livet.
Hva hvis universet var din arbeidsgiver? Handler du i tråd med den personen «universet» ser etter til stillingen av det du ønsker å oppnå for deg selv? Eller sender du ut miksede signaler som gjør universet usikker på din kompetanse?
Når du tenker på det du vil ha, visualiserer, drømmer og slapper av, uten å ha noen «desperate behov» for å få det med en gang, så vil det dukke opp i ditt liv på en eller annen måte. Hvis du derimot foretar handlinger for å oppnå det du vil ha så fort som mulig, fordi du ikke orker situasjonen av det motsatte, så vil du bare oppnå mer av det samme – fordi majoriteten av dine tanker rettes mot det du ikke vil ha. Dermed får du mer elendighet, mer avstand fra dine mål og større frustrasjon.
Universet «ansetter deg» i den stillingen du vier majoriteten av tankene dine til. Hvis du vil søke om en ny stilling er det bare opp til deg selv.
Hvis ikke tankene dine har rett utgangspunkt og ligger på linje med det du vil ha, kan du foreta alle handlinger i hele verden, og det vil likevel føles som at du kjemper i en oppoverbakke. For hvert skritt du tar vil det føles som at du tar to tilbake. Du er desperat etter å komme deg ut av din nåværende situasjon, og tiltrekker deg derfor mer av det samme.
Vil ha, vil ha, vil ha
Når vi blir introdusert for Law of Attraction og hører biten om at man må være takknemlig for det man allerede har for å få det man vil ha, så tenker mange av oss: «Right… Så jeg må være takknemlig for det jeg har. Hva f**n har jeg som jeg kan være takknemlig over da? La oss se… Jo, dette tastaturet er jo fint… Men ikke noe å rope Halleluljah for. Nei, de lurer ikke meg med dette LoA-preiket. Faktisk kan de bare stappe det opp i #@X%&!!»
Det kan være vanskelig å føle seg takknemlig for det man har dersom man hopper litt for raskt til konklusjonen om at man ikke har noe å være takknemlig for. De fleste nordmenn kjenner seg nok igjen. Når man vil ha noe, glemmer man fort det man allerede har. Man blir besatt av tanken på å få stadig noe nytt.
Det er helt greit å ville ha noe. Men vil du, på et dypere nivå innerst inne, ha det? Eller kommer du til å glemme at du har det etter et par dager?
La oss ta et eksempel fra virkeligheten. Jeg er (noe så sjeldent som?) en gutt som faktisk kjøper meg klær av og til. Jeg har ikke noe imot å gå innom butikker, og jeg kjøper av og til klær jeg har lyst på fordi jeg anser klærne til å passe inn i det som må kunne kalles «min stil». De siste 2-3 årene har jeg kjøpt ganske mye klær og dilldall, men de siste månedene har jeg derimot tatt det med ro. Hvorfor? 2 gunner:
- Fordi jeg ikke har sett noe jeg har hatt lyst på
- Fordi jeg er veldig godt fornøyd med de mange klærne jeg har fra før
Men for noen dager siden så jeg en genser jeg likte godt, og hadde lyst på. For første gang på lenge følte jeg virkelig at jeg hadde lyst på en genser, men jeg lot meg stoppe av prisen (hvorfor er gutteklær så mye dyrere enn jenteklær?!). Jeg konkluderte med at prisen var høyere enn jeg var villig til å gi for den akkurat da, og at pengene mine ville vært bedre investert i noe annet.
Det var litt surt – jeg har fortsatt lyst på genseren. Men det jeg innså var at genseren i seg selv ikke ville gjort meg lykkeligere. Dette vet jeg erfaringsmessig. Nesten hver gang jeg har gått til innkjøp av et nytt plagg eller noe annet, så har jeg «glemt det» etter en stund. Når jeg kler på meg om morgenen glemmer jeg hvor heldig jeg er som har akkurat de klærne jeg kler på meg. En gang ville jeg kanskje virkelig ha de klærne. Men nå som jeg har dem, glemmer jeg å tenke over hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er stadig på jakt etter noe nytt, bare for å glemme alt det nye jeg måtte få, så snart jeg får det.
Kjenner du deg igjen?
«Det e’kje lurt å gå rundt å sjå etter det som en alt har fått» – Bjørn Eidsvåg
Vi som bor i dette velferdssamfunnet glemmer å tenke over hvor heldige vi er. Vi er ikke dumme, men vi har likevel en tendens til å gjøre ting langt mer komplisert enn det trenger å være. Så mye som jeg personlig hater å innrømme det, innser jeg stadig at jeg tar ting for gitt. Jeg prøver å være bevisst på det motsatte, men det viser seg vanskelig mange ganger.
Jeg ville altså ha den genseren på et overfladisk nivå. På et dypere nivå visste jeg derimot at pengene hadde vært bedre investert i noe annet. Fordi jeg, som sagt, allerede har rikelig med klær til å klare meg. Jeg trenger absolutt ikke den genseren, og innser dette. Jeg er inni en periode hvor jeg blir mer bevisst og takknemlig for det jeg allerede har, og ironien er jo at nettopp derfor vil jeg sannsynligvis kunne få den genseren likevel. Så lenge jeg ikke blir helt besatt av den.
Men klær er en flott ting. Så sant vi fortsetter å bruke de klærne vi kjøper, fortsetter de å bringe oss verdi. Det er vi som glemmer å verdsette dem. For å oppnå mer av det vi vil ha, enten det er snakk om klær, penger, forhold eller andre ting, så må vi bli mer bevisst på og takknemlig for det vi allerede har. Vi må se på det vi allerede har og kunne si: «Jeg vil ha det der».
Jeg har, jeg har, jeg har
Se f.eks. på sofaen din og si: «Jeg vil ha en fin sofa». Deretter sitter du deg ned i sofaen og føler følelsen av at du vil ha den, og dermed har du den i livet ditt. Hvis du ikke lenger syns sofaen er fin eller føler at du vil ha den, ville du vel for lengst ha kastet den ut. Men du har den der, så da må vel bety at du vil ha den?
Hvis du har en Pioneer flatskjerm, så sier du til deg selv: «Jeg vil ha en Pioneer flatskjerm», for så å glede deg over det faktum at du allerede har den. Eller la oss si at du går med et par sko du liker. Si til deg selv: «Jeg vil ha et flott par med sko», og gled deg over at du vil ha flotte sko, og dermed at du har flotte sko.
Det kan virke som en litt tøysete oppgave, men på denne måten lærer du deg hvordan du skal føle og tenke når det gjelder å manifestere de tingene du ikke allerede har i dette øyeblikket. Når du virkelig tar deg tid til å være takknemlig for de tingene du allerede har, vil du innse at det du ikke har tilhører minoriteten. Utfordringen vår er å ikke glemme og ignorere det vi ville ha så snart vi har fått det, som om vi aldri ville ha det likevel.
Hemmeligheten er å innse at vi fortsatt vil ha de tingene vi har, og å innse at denne følelsen av å ville ha noe i full visshet om at vi allerede har det, er den samme følelsen som vil gi deg alt du vil ha som du ennå ikke i realiteten har.
*Setning-bør-leses-på-nytt-alarm*
Men hvordan kan man seriøst innbille seg hvordan det føles å ha noe som man i den harde og brutale realiteten ikke har? Vel, et eksempel kan jo være dette:
Tenk deg at det kommer ut en ny DVD om 2 uker. Når den kommer ut, vil du gå og kjøpe den, og se filmen når du kommer hjem. Du vil ha den filmen, og du kan ha følelsen av å «ha den» selv om du ikke faktisk har den. Hvorfor? Fordi du vet at straks den kommer ut, vil du gå til butikken og kjøpe den, og dermed har du den. Med andre ord er troen på at du skal få den så sterk at selv om du ikke holder den fysisk i hendene enda, vet du allerede sikkert at du vil komme til å ha den.
Den følelsen av å ville ha noe, er den følelsen du vil knytte begrepet «jeg vil ha» opp mot. Ikke fokuser på mangelen eller frykten i forbindelse med å ikke ha noe. Fokuser på den vissheten om at du allerede har det, som om det er en DVD som kommer ut om 2 uker. Hvis du vil ha noe, men du samtidig, innerst inne, «vet» at du aldri kommer til å få det, er det den følelsen universet responderer på når du til stadighet fortsetter å ikke få det du vil ha. Du må knytte «vil ha» opp mot følelsen av visshet over at du kommer til å få det.
Så hemmeligheten er å slappe av i visshet om at du får (har) alt det du vil ha. Ønsk noe, forvent at du får det, og foreta inspirert handling i visshet om at du kommer til å få det. Det blir ikke nødvendigvis i dette øyeblikk, i dag, eller den neste uken, men det spiller ingen rolle. Den raskeste måten å få det du vil ha er å ønske deg det på bakgrunn av at du har troen på at du skal få det.
Hvilke følelser du knytter til dine ønsker er vesentlig. Ikke undervurder det.
