Det er et enkelt men kraftfullt spørsmål du kan spørre deg selv når du sitter fast og ikke vet hva du skal gjøre med noe: Hva hvis du garantert ikke kunne feile?
F.eks, hvis du befinner deg i en situasjon der du er i ferd med å starte for deg selv, få en forfremmelse, eller noe i den duren. Kanskje er dette litt frustrerende fordi du rett og slett ikke vet hva du skal gjøre for å klare det, og hver gang du lurer på hva det neste du bør gjøre er, så føler du deg helt tom. Du sitter fast, rett og slett. Kanskje du får et par tanker om hva du kunne gjort, men ingen som virker appellerende.
En god måte å håndtere dette på er å komme inn i et tankesett hvor du later som at du ikke kan feile. Det du gjør er rett og slett å spørre deg selv: «I denne situasjonen, hvis jeg garantert ikke kunne feile, hva ville jeg gjort akkurat nå?» Skriv ned svarene. Du vil sannsynligvis bli overrasket over antallet nye muligheter som dukker opp.
Hvis du derimot spurte deg selv: «Hvis jeg garantert kommer til å feile, hva ville jeg gjort akkurat nå?», ville du sannsynligvis fått et svar som beskriver akkurat det du gjør nå; ingenting.
Hva vil dette fortelle deg? Det vil fortelle deg at grunnen til at du har stått på stedet hvil ikke er at du ikke vet hva du skal gjøre. Grunnen er at du er redd for å gjøre det du vet du må gjøre for å nå målet ditt. Det er frykten for å feile som paralyserer deg.
Prøv å ta noen små «babysteps» mot ditt mål til å begynne med. I stedet for å tenke på de store, gigantiske stegene du må ta, kan du tenke på stegene som små babysteg som vil la deg nå målet litt saktere, men med mindre frykt. La oss si at du ønsker å starte for deg selv, men egentlig er du dødsredd for å slutte i jobben og å ikke ha noe inntekt for å brødfø din familie mens du prøver å få forretningen til å vokse.
Da tenker du fortsatt i for store steg. Tenk litt mindre. Kunne du f.eks. tenkt på et navn på forretningen din? Kunne du registrert et domene og startet en webside? Kunne du brukt en time hver kveld og arbeidet med det på deltid? Jeg innser at du kanskje tenker at du må vie din fulle tid til prosjektet, og at deltid vil være for sakte for å komme noen vei. Men hvis du befinner deg i en situasjon hvor du er paralysert og dermed ikke gjør noe likevel, da er det bedre med små steg enn ingen steg.
Tenk på det som 1%-steg. Hva kunne du gjort i dag for å få deg 1% nærmere?
Et annet eksempel på dette kan være frykten for avvisning. Hvis du f.eks. er en salgsperson og er redd for å bli avvist under en presentasjon foran en stor folkemengde, eller hvis du bare er generelt redd for å snakke i offentlighet. I stedet for å tenke på at du må tale foran en stor forsamling, hvorfor ikke gjøre en presentasjon foran 1 person til å begynne med? Når du føler deg komfortabel med det, utvider du til 2 personer. Når dette går på skinner dobler du til 4 personer, deretter 8, 16, osv.
Ikke avfei babysteg bare fordi det virker som en sakte måte å håndtere ting på. Hvordan lærte du å gå? Babysteg? Jeg har enda tilgode å se en nyfødt baby som går fra å krype den ene dagen til å delta i en maraton dagen etter.
Så hvis du føler deg litt fastlåst akkurat nå, spør deg selv «hvis jeg garantert ikke kunne feile, hva ville jeg gjort akkurat nå?», og når svarene begynner å komme, begynner du å ta babysteg mot ditt mål.
