Her forleden fikk jeg en bekreftelse på at noen fortsatt hater meg… Og jeg kunne ikke vært mer lykkelig over det! 
I de siste månedene har det vært usedvanlig stille fra folk som prøver å trakassere meg på nettet. Den naturlige reaksjonen når noe sånt skjer, er å gå i forsvarsmodus. Gudene skal vite at jeg er skyldig i dette selv også. Men, det er ikke nødvendig. Faktisk får det deg til å se mer uprofesjonell ut, fordi du lar mobberne dra deg ned på sitt nivå. Som om mobberen faktisk er inne på noe, og du «må» forsvare deg. Ikke et bra signal å sende ut.
Det du skal være bekymret for, er når ingen bryr seg. Hvis du bare får ros og skryt er du sannsynligvis i ubalanse. Kanskje du har blitt litt feig uten å tenke over det. Kanskje du «safer». Noe må du gjøre feil! Prøv derfor å legge merke til det hvis du ikke har opplevd noe hat på et par måneder. Jeg sier ikke at du dermed blir nødt til å lage kvalm i håp om å få tilsnakk… Jeg sier at da er det på tide å bli mer modig igjen. Gjør noe som virkelig minner mobberne på hvor langt de har å gå for å komme til ditt nivå. Gjør noe som får mobberne til å føle et såpass sterkt ubehag ved sin nåværende situasjon, at den eneste løsningen de ser, er å angripe deg.
Faktisk er dette den beste måten å hjelpe mobberne på, fordi du fremkaller en reaksjon hos dem som i det minste er ekte, og som har potensiale til å få dem til å vokse ut fra stadiet hvor de skylder på alle andre enn seg selv. (NB! De fleste mobbere trenger mye hjelp før de kan forandre seg!)
Mobbere er som en åpen bok. De prøver å skaffe seg makt ved å rakke ned på andre. Det de egentlig signaliserer til omverdenen er:
«Jeg er sint og usikker fordi jeg ikke har så mye som skjer i livet mitt akkurat nå. Jeg skulle egentlig ønske at jeg også kunne være vågal og annerledes og oppnå suksess som deg, men jeg har bare ikke baller nok til å gå mine egne veier. Din tilstedeværelse minner meg om hvor langt jeg har å gå. Det gjør så vondt at jeg ser det som beste løsning å prøve å rakke ned på deg istedet.»
