Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Ulrikke. Det er veldig mye lærdom å hente for alle som vil bli bedre skribenter, og Ulrikke selv har åpenbart lært noe fra boken – godt skrevet er det nemlig også. Enjoy!
Jeg har lenge hatt Stephen King’s bestselger «On Writing» i bokhyllen, men har ikke gått løs på den før nå. Å lese om hvordan en så dyktig forfatter som Stephen King jobber, er uhyre interessant, kanskje spesielt for en forfatterspire som meg selv. I denne posten vil jeg skrive litt om hvordan han jobber, kombinert med egne erfaringer og meninger.
«Every book you pick up has it’s own lesson or lessons, and quite often the bad books have more to teach than the good ones.»
Dette er veldig sant! Når jeg leser en god bok, blir jeg så dratt inn i den at jeg ofte ikke tenker. Det er bare boken som eksisterer for meg i disse øyeblikkene, og jeg befinner meg i en transelignene tilstand.
En mindre god bok derimot (jeg skriver mindre god, fordi jeg aldri hadde orket å lese en dårlig en) får meg til å tenke. Da er jeg to ting; Ulrikke som leser og Ulrikke som tenker. Jeg legger merke til feil, noe som gir meg tanken «det der skal jeg i hvert fall IKKE gjøre» og «Jeg skriver mye bedre! Kan han/hun utgi bok, kan jammen jeg òg!»
«If I had a nickel for every person who ever told me he/she wanted to become a writer but «didn’t have the time to read,» I could buy myself a pretty good steak dinner…..If you dont have time to read, you don’t have the time (or tools) to write.»
Så enkelt er det.
Når skal du lese? Jeg regner med at folk flest forbinder lesing med leggetid. King leser så ofte han kan. I bilen hører han på lydbøker og i treningstudio har han boklesing på øret. Han nevner også å bruke tid på lesing i stedet for å se på TV, og et lys går opp for meg. De siste dagene har jeg nemlig ligget henslengt på sofaen foran den fordømte kassa, med hjernen på pause. Jeg bare ligger der og ser. Og hva får jeg ut av dette? Ingenting. Jeg har lenge vært av oppfatningen av å se for mye på TV er fordummende. Det er jo bortkastet tid! Denne tiden kunne jeg brukt på å lese, skrive, eller noe annet fornuftig. For hva får jeg ut av timesvis med Gilmore girls, repriser av Gossip Girl og Ugly Betty, One Three Hill (som jeg ikke kan fordra,) Smallville (som jeg heller ikke kan fordra,) Will & Grace, Friends, That 70′s Show, og så videre.. Og når jeg i ettertid tenker på dette, klinger «It’s time for you to question how serious you really are about becoming a writer» i hodet mitt.
«If god gives you something you can do, why in gods name wouldn’t you do it?»
Selv tror jeg ikke på Gud, men du kan kalle det du får «gavene dine fra» for hva du vil.
Jeg kaller det «en blanding av faktorene arv og miljø.» Det King skal frem til er at vi alle er flinke til noe. Føler du at du ikke får til skrivingen? Det er greit, da er du flink til noe annet. King skriver i boken at man ikke kan gjøre en dårlig skribent til en god en, og at du ikke kan gjøre en god skribent til en fantastisk skribent. Jeg vet ikke om jeg er helt enig, jeg er jo fan av tanken «alt er mulig,» men jeg ser poenget hans.
Sommeren jeg var fjorten fikk jeg en elektrisk gitar. Jeg skulle bli en god gitarist. Absolutt. Kjempegod. Ble jeg det? Nei, aldri. Timevis øvde og øving fungerte ikke. Jeg kunne aldri blitt en god gitarist, samme hvor mye jeg hadde lyst, samme hvor mye jeg prøvde. Hvorfor? Jeg hadde vel rett og slett ikke gaven. Det er mulig du kan bli god uten, men da må du nok øve til fingrene blør. Du skjønner hva jeg mener. Vet du hva jeg gjorde? Jeg ga opp. Rett og slett. Og det er helt greit! Det var ikke det min greie. Hva så? Da fikk jeg finne noe annet. Kanskje et annet instrument? Mye mulig, men jeg har lagt musikken på hylla. Ikke fordi jeg ikke fikk til å spille gitar, men fordi det ikke interesserer meg på samme måte lenger.
Jeg vet godt hva jeg er flink til. Vet du? Dyrk de egenskapene, de du virkelig er god på. Og om du ikke vet; det er jammen på tide å finne det ut!
Videre forklarer King at i periodene han holder på med en bok, skriver han hver dag. Hver dag. Tilogmed på julaften og hans egen bursdag. Han mener at om man tar pauser, selv et par dager, begynner karakterene å blekne i hodet hans; de begynner å virke som karakterer i stedet for ekte mennesker. Også mister han oversikten over hva idéen til historien egentlig handler om, og verst av alt føles det ikke gøy å skrive; det føles som en jobb. Jeg mener at krampaktige karakterer er noe av det verste som finnes i bøker, jeg vil karakterene skal virke levende, de skal virke så ekte at jeg tror de er virkelige. Så ikke ta for lange pauser!
I periodene King skriver, produserer han 10 sider om dagen; ca 2000 ord. Det er rundt 18 000 ord på 3 måneder. Noen dager kommer disse sidene lett, andre dager må han sitte og skrive til middagstider. Det spiller ingen rolle for ham hvor lenge han må sitte, han SKAL skrive de ti sidene. Her snakker vi skikkelig selvdisiplin, folkens. Jeg skulle prist meg lykkelig om jeg hadde hatt litt! Han gir seg ikke selv om det blir kjedelig, eller om han blir drittlei. Han tvinger seg selv til å fortsette; kun under veldig spesielle omstendigheter gir han seg lov til å avslutte selv om han ikke har nådd dagens mål. Stephen King gjør i likhet med de fleste andre skribenter sitt arbeid nærmest med en gang han har stått opp.
Dette har jeg prøvd en periode, og det fungerer utrolig bra. Etter en god natts søvn, påkledning og frokost føler jeg meg skarp og opplagt og klar til å sette meg ned og «jobbe,» som jeg kaller det. Alle ler av meg når jeg avlyser avtaler, fordi jeg må jobbe. «Pfft! Du har ikke jobb Ulrikke.» Jo, det mener jeg jeg har. Riktignok får jeg ikke betalt for det, men alt til sin tid! For dere som går på skole, eller har en «ordentlig» jobb, blir det jo vanskelig å få til det samme, men dere får finne deres egen rutine.
Hvor skal jeg skrive?
King anbefaler å holde seg til et fast sted, et sted du etterhvert vil forbinde med skriving. Også må du lukke døren. Han mener at dette forteller både deg selv og omverdenen at du er seriøs. Så bør du sette deg et mål. Gjerne et lavt et i begynnelsen, så du ikke mister motivasjonen. King foreslår 1000 ord om dagen, noe som vil tilsvare 5 sider. Jeg vil anbefale 2-3. 5 sider er greit de dagene du har tid og inspirasjon, men å skrive 5 sider på en hverdag hvor du kanskje har skole OG jobb blir for tøft. Det er bedre å sette lave mål som du faktisk kan klare enn å sette høye mål, og bli skuffet hver gang du ikke får det til. Det viktigste er å skaffe seg en rutine, så bestem hvilke dager du skal skrive (de bør være sammenhengende så du ikke møter det problemet vi nevnte tidligere, at karakterene blekner osv,) hvor mye du skal skrive og når. Kanskje x- antall sider som mål blir feil for deg, kanskje det holder med å sette av en tid hvor du skal skrive uavbrutt?
Husk: «Reading is the creative center of a writer’s life» – Stephen King
