For en stund siden hadde jeg en periode hvor jeg tenkte det ville være artig å ha noen “kjendisvenner” på Facebook. Kjendiser får mange forespørsler fra folk de ikke kjenner, fordi folket kjenner dem. Dette har også skjedd med meg, men på en langt mindre skala (foreløpig).
Jeg sendte bare noen få venneforespørsler, og det var ikke nødvendigvis til de kjendisene jeg hadde mest forhold til. Jeg husker ikke engang hvordan jeg kom inn på ham, men jeg hadde tydeligvis prøvd å legge til et av medlemmene i gruppen a1, ved navn Mark Daniel Read.
Jeg er definitivt ikke spesielt fan av a1, men jeg har ingenting imot dem heller. Mitt inntrykk er at de virker hyggelige, og at de har et sterkt forhold til fansen.
Vel, tiden gikk og jeg ble “venn” med noen kjendiser, mens det skjedde ingenting hos andre. Plutselig, for noen dager siden, fikk jeg følgende beskjed i meldingsinnboksen på Facebook… Den var fra Mark Read, og i emnefeltet stod det “hi Sindre”:
Thanks for your friend request, unfortunately my personal profile is full now, you can still message me on here if there’s a particular question or request.
Otherwise feel free to check out my fan page for updates and all things relating to myself and a1.
http://www.facebook.com/pages/Mark-Read/105388970909?ref=ts
Hope to see you on there.
Many thanks
Mark
Wow. Det syntes jeg rett og slett var litt kult gjort. Her har en verdenskjent popartist tatt seg bryet med å svare sine mange “fans” på Facebook individuelt, mens det sikkert var mange andre ting han heller kunne gjort.
Selv om dette selvsagt var en “copy and paste”-standardtekst, hadde han i det minste tatt seg tid til å skrive navnet mitt i emnefeltet. Og det spiller liksom ingen rolle om han har fått noen andre til å gjøre dette for seg. Det er tanken som teller, og denne tanken var veldig positiv.
Jeg har tenkt litt på hva det er med a1 som gjør at de er så populære og “aksepterte” også hos de som ikke er blodfans. De startet jo som “enda et annet boyband”, men har etterhvert bygget seg opp respekt i flere baser, virker det som.
Og jeg tror noe av hemmeligheten ligger i akkurat det Mark Read gjorde. Jeg har jo tidligere skrevet et innlegg om “hvordan være kul“, hvor konklusjonen min var at den kuleste personen i rommet alltid er den som får andre til å føle seg bra.
a1 er et prakteksempel på dette. Uten at det er meningen å høres ut som en nybakt homofan av a1 her… Men jeg mener at de har skjønt noe essensielt, som veldig mange andre artister og kjendiser kan ta lærdom av.
Og selvfølgelig benyttet han anledningen til litt ekstra markedsføring også, ved å henvise til fansiden sin (som jeg dessverre ikke kommer til å bli medlem av). Jeg liker det! 
Som blogger prøver jeg å være aktiv i mitt eget kommentarfelt også. Noen ganger er det vanskelig å bedømme hvorvidt jeg skal svare noen eller ei. Noen ganger har jeg kanskje ikke så mye å tilføye. Men jeg innser verdien av å faktisk bare tilføye “det lille” likevel. Noe lite som f.eks. en “takk”. Det kan være “det lille ekstra” som er med på å skille meg ut fra mange andre bloggere.
Generelt sett prøver jeg å få andre til å føle seg bra, men det er ikke alltid jeg klarer å være bevisst på den tankegangen. Ved å skrive innlegg som dette, programmerer jeg underbevisstheten min til å bli stadig mer oppmerksom på det, så jeg er sikker på at jeg vil oppfattes kulere, jo eldre jeg blir. 
Så bruk litt ekstra tid på å få andre til å føle seg bra. Du vil ikke angre på det.
Og forresten: Du kan bli venn med meg på Facebook her, samt bli medlem av Glabladets fangruppe her. Håper å se deg der!
