Mange har i det siste spurt meg noe sånt som dette: «Sindre… du sa opp i jobben for å blogge. Hvordan får du egentlig hjulene til å gå rundt?!» Jeg syns det var et utfordrende spørsmål fordi jeg rett og slett ikke vet hva slags grunnlag spørsmålet blir stilt på. Det er et spørsmål som kan ha mange svar. Jeg kommer derfor til å skrive «svaret» på flere av de grunnlagene jeg regner med de som spør kan ha. Jeg vil tro at denne artikkelen vil være interessant for alle andre som tenker på å begynne for seg selv, og i den forbindelse ønsker økonomiske råd. Denne artikkelen tar for seg overgangsfasen man må gjennom fra man starter eget, til man begynner å tjene noe.
Vær forberedt på «fattigdom»
Beslutningen om å leve av å blogge er en gründerbeslutning. Ikke en hobbybeslutning. Jeg tror mange blir forvirret allerede her. Folk forbinder en blogg med noe hverdagslig og hobbyaktig. Folk flest blir derfor ganske overrasket når de leser innholdet på min blogg. Her finner man nettopp det som var idéen min fra starten: Lange, dype kvalitetsartikler fremfor innlegg som kun er interessant for venner og familie. Mine innlegg har en viss verdi for potensielt mange fler mennesker enn det en vanlig hobbyblogg kan ha. Jeg sier ikke at dette er unikt for min blogg – det finnes allerede flere andre blogger på det norske markedet som leverer artikler med god verdi, men idéen om å få en såpass populær blogg at det skal være mulig å leve av det, i Norge, er faktisk ganske unik. Det finnes andre som lever av å blogge, men de har som regel uforskammet mange nettsider, og det gidder jeg ikke. 
Dermed har jeg vært gjennom mye av det samme som andre selvstendig næringsdrivende må gjennom når de starter opp. Bl.a. å oppleve at man ikke får (noe særlig) betalt. Men her vil jeg trekke frem at jeg har hatt en fordel i forhold til de som starter for seg selv på mer tradisjonelle måter. Jeg har ikke måttet ta opp noe lån, og jeg har aldri vært i minus. Å starte for seg selv med en nettside er noe man kan gjøre for lommeveksel. Og muligheten til å leve av en side så snart den blir populær nok er faktisk ganske stor. Men som med alt annet, kreves det tid og hardt arbeid.
Mange har pekt på at Norge er et lite land og at sjansen for å slå gjennom her er langt mindre enn dersom jeg hadde startet en engelskspråklig blogg. Dette er ikke noe annet enn en begrensningstanke. Sjansen for å slå gjennom i Norge er akkurat like stor som i et hvilket som helst annet land. Faktisk er Norge så lite at det nesten er skammelig lett å bli «kjent». Sånnsett er dette en fordel. Når jeg besøker engelskspråklige blogger og forum, ser jeg fort at det er uendelig mange flere om plassen, og at de aller fleste sliter med å komme seg opp og frem, fordi bloggmarkedet allerede regjeres av et titalls suksessfulle bloggere, som er de bloggerne «alle» ser opp til, og dermed besøker. De allerede populære bloggerne blir bare mer og mer populær, og det blir enklere og enklere etterhvert som de holder det gående. Jeg vet at dette vil skje meg over tid også, noe som kan forklare hvorfor jeg gjør noe så tilsynelatende crazy og ambisiøst som å si opp en «trygg jobb» til fordel for å blogge. Som bringer oss inn på neste punkt:
Ha sparepenger/snill samboer/bo hjemme (hos foreldrene)
Før jeg går inn på dette avsnittet, vil jeg presisere at jeg ikke oppfordrer andre til å gjøre det samme som meg. Jeg regner med at enhver som leser dette har selvinnsikt nok til å vite om noe tilsvarende vil passe for vedkommende eller ei. Jeg forteller ganske enkelt om mine egne opplevelser og erfaringer her, og oppfordrer ikke andre til å gjøre det samme.
Ja. Det du har hørt er sant. Jeg flyttet til Drammen for å bo sammen med kjæresten, og den eneste betingelsen hun stilte til meg var at jeg fikk meg en jobb først. Så jeg søkte, fikk omsider napp, tok toget fra Bergen for å gå på intervju (2 ganger!), fikk jobben fordi jeg smilte så mye, hadde glimt i øyet og var så høflig, skaffet oss leilighet, begynte å jobbe, begynte å angre, begynte å hate jobben, begynte å grue meg mer og mer, og reagerte etterhvert på det å dra på jobben som en katt ville reagert på å ta et bad. Så jeg sluttet. Der satt jeg, i Drammen, med Renate, uten jobb, som jo var den eneste betingelsen hun stilte. Hun var ikke overbegeistret. Kan du tro det?
Renate har heldigvis vært sånn ca. like tålmodig med meg og mine ville idéer som jeg selv har vært når det gjelder inntjening på siden. Grunnen til at jeg gjorde dette, var ikke for å være jævlig mot Renate. Det var for å ikke fortsette å være jævlig mot meg selv. Dessuten tenkte jeg at dette var en ypperlig anledning til å finne ut om hun virkelig mente alvor med meg… 
*kremt* Og overraskende for noen kanskje, så gjorde hun tydeligvis det. Dvs. hun holder ut enda. Jeg på min side, visste at jeg ikke kunne fortsette som en jobbslave for samfunnet. Jeg visste at jeg var laget for noe mer givende, og var allerede trukket mot muligheter til å tjene penger på internett. Jeg hadde opprinnelig to helt andre idéer enn Glabladet. De to andre idéene var mer «normale» i forhold til det å tjene penger på internett. Så da jeg kom og sa at jeg skulle tjene penger på å blogge, ble det ganske målløst, og jeg regner med Renate nok en gang undret seg over hva hun egentlig hadde begitt seg ut på her.
Økonomi
Mange av dere lurer vel nå på økonomiske detaljer og hvordan Renate kunne finne seg i dette. Hun måtte jo fortsette å jobbe, og var nå den eneste av oss som hadde en inntekt. Til informasjon kan jeg si at jeg følte meg alt annet enn bra over alt dette. Jeg følte at jeg hadde satt Renate i en vanskelig situasjon og på mange måter «sviktet» henne. Men som jeg sa ovenfor, jeg var nødt til å ta grep om livet mitt og få det bedre med meg selv også. Og så, før dere dømmer meg noe ytterligere, skal det sies at jeg hadde en god del sparepenger å bidra med, nok til at vi fant ut vi skulle klare oss i flere måneder – og jeg har enda mer igjen av disse. Jeg gjorde det også klart at hvis mine ville planer om å tjene penger på internett ikke gikk som planlagt, kom jeg til å gjøre alt i min makt til å ta en vanlig jobb igjen. Men innerst inne visste jeg at det var uaktuelt, og kanskje derfor var jeg i stand til å få til alt jeg fikk til på under 30 dager. Jeg hadde nemlig aldri blogget før, og visste ikke 90% av de tips og triks jeg vet nå. Jeg visste ikke engang hvordan jeg skulle få et greit design på siden min (selv om jeg visste ganske nøyaktig hva jeg ville ha). Kanskje jeg tiltrakk meg det jeg trengte pga. Law of Attraction? Så snart enkeltpersonforetaket var registrert, gikk i hvert fall alt fryktelig lett og fort. Jeg lot meg ikke hindre av «hvordan?» og bare kjørte på. På «magisk vis» ordnet ting seg nesten av seg selv.
Som om ikke hele denne situasjonen hørtes ille nok ut for flertallet av dere som leser, så visste vi at Renate ikke kom til å beholde sin daværende jobb så mye lenger heller, fordi Rådhuset (hvor hun jobbet) ikke hadde råd til henne lenger. Hun var jo opprinnelig lærling, og var heldig som ble tilbudt fast jobb etter endt lærlingtid. Så fremtiden vår anno januar 2008 var meget usikker, og kanskje også dyster, i hvert fall for Renate. Jeg klarte å tenke meg positivt gjennom hele perioden, og «visste» at dette skulle ordne seg. Jeg prøvde å få Renate til å tenke like positivt, noe som fort kunne vise seg å få motsatt effekt, gitt. Men ting ordnet seg, og Renate fikk jobb på Voice of Europe.
Man skal ikke glemme at Renate og jeg flyttet ut hjemmefra for første gang. Vi betaler husleie, strøm, internett og andre utgifter. Folk var «bekymret» for oss selv når jeg hadde 40%-stilling på Kiwi, fordi det som kjent ikke bringer inn all verden med cash i måneden. Vi har likevel aldri hatt noe problem med å klare oss. Vi kjøpte alt vi trengte til leiligheten like etter vi flyttet inn, og har klart oss fint siden den gang – selv da jeg var uten jobb, og selv om Renate faktisk bare har 80% nå, i motsetning til fulltidsjobben hun hadde før. 
Jeg tror ganske enkelt dette bare viser nok en gang at penger og økonomi blir hva man gjør det til. Jeg har sagt det før: Jeg er billig i drift. Vi klarer oss med relativt lite, og har ingen utagerende, lukseriøse vaner. Vi er ganske fornuftig når det kommer til penger, vil jeg påstå. Og nettopp denne forsiktigheten med penger bør enhver gründer ha i overgangsfasen. Det vil være en bedre forutsetning for å unngå konkurs og kjærlighetsorg.
Oppsummering
Så hva er de endelige svarene på hvordan få hjulet til å gå rundt? Det fins ingen fasit som gjelder for alle her, men her er noe av det jeg gjør:
- Jeg skriver godt innhold. Godt innhold trekker god trafikk. God trafikk legger grunnlaget for muligheter til å tjene penger nok til at det hele går rundt, og vel så det.
- Jeg ser på bloggingen som en business. Jeg skriver ikke om den nylig utvokste vorten på ryggen, eller puddelen til Tante Pose. Mitt formål er å skrive om personlig utvikling på en forenklet, grei og forståelig måte for folk flest, og dermed øke folks bevissthet, som igjen øker folks selvtillit.
- Jeg spiller bloggespillet aktivt og godt. Å tjene penger på å blogge innebærer langt mer enn bare å skrive godt innhold. Som sagt; dette er en business. Markedsføring er ekstremt viktig hvis du vil komme deg lenger enn topplistene til Bloggrevyen.
- Jeg sørget for å ha sparepenger til overs som jeg kunne bidra med, samt å få Renate med på laget som en støttespiller.
- Jeg har god nok selvdisiplin til å vite at jeg ikke kommer til å risikere hele «businessen» min fordi jeg heller vil ligge og se på TV hele dagen, og innfører stadig nye tiltak (som 30 dagers-utfordringer) for å forbedre denne disiplinen.
- Jeg har en positiv holdning og et åpent sinn. Jeg føler meg ikke avhengig av penger for å kunne gjøre dette. Jeg lar ikke eventuelle små beløp på kontoen hindre meg i å fortsette. Jeg er rolig og får ikke panikk. Jeg er tålmodig. Jeg vet at jeg vil lykkes når tiden er inne. Jeg puster inn… Jeg puster ut…!
- Når universet overleverer potensielle muligheter til meg, tar jeg de. Man får enten et ja eller et nei, eller ender opp med en annen mulighet. Det er i det minste bedre å ha prøvd enn å angre på at man aldri prøvde.
Disse punktene dekker bare overflaten av prosessen av å få hjulet til å gå rundt. Det er mer å si her, men det ville blitt en veldig lang artikkel. I stedet vurderer jeg etterhvert å lage en ny miniserie her på Glabladet, som tar for seg hvordan man kan få en suksessfull blogg. Hvis interessen er der.
Dette var mitt beste svar på hvordan jeg selv har fått disse hjulene til å gå rundt. Det som er litt greit, er at så snart de begynner å trille, triller de gjerne fortere og fortere. Jeg ser stadig nye muligheter overalt, og jeg stortrives med å være min egen sjef. Så tenk deg nøye om før du eventuelt vil gjøre noe tilsvarende som meg, enten det gjelder blogging, andre nettaktiviteter, eller en helt annen type virksomhet. Nettet er som sagt en billig og enkel måte å komme i gang på, og kan jo være en fin begynnelse for noen og enhver.
Men ha tålmodighet!
