Hvordan forberede seg til rettssak

Å bli innkalt som vitne i en rettssak kan skje hvem som helst. Du vet aldri hva du kan bli vitne til, og skulle du først bli innkalt har du ikke annet valg enn å møte. Derfor tenkte jeg å skrive en artikkel om nettopp dette, siden det har skjedd meg, og jeg selv var en smule nervøs med tanke på det hele.

Alt etter hva slags situasjon du har vært innblandet i, eller vitne til, kan ditt vitnemål få avgjørende konsekvenser for andre mennesker. Det kan fort bli mange følelser i sving, både hos deg og andre. Hvis ditt vitnemål potensielt kan felle noen som står deg nær, ville nok mange havnet i en vanskelig situasjon. Er hensynet til å fortelle den fulle og hele sannheten viktigere enn hensynet til den som står deg nær? Vil du virkelig bidra til at noen du er glad i blir straffet?

Eller, hvis du var vitne til en voldsepisode, ville du følt deg trygg dersom ditt vitnemål ville vært avgjørende for å få dømt gjerningsmannen? Hva hvis han har noen skumle venner? Hva hvis han husker deg gjennom hele soningen, og bygger opp et stadig større hat og hevnønske mot deg? Skal du lyve til politiet av frykt for hevnaksjoner?

Det kan fare mange tanker gjennom hodet like før man skal vitne i en rettssak. Da er det jo ekstra kjekt at man som regel mottar innkallelsen flere måneder før, så man har ekstra mange måneder å grue seg på. Med mindre man etterhvert finner ut at «det får bare gå som det går – så lenge jeg forteller sannheten kan ingen ta meg for noe».

Slapp av – vær deg selv

Alle som vet hvem Harrison Ford er har helt sikkert sett skumle filmer om mannen som blir uskyldig dømt, jaget og feilaktig anklaget. Men dette er Hollywood. Ting har en tendens til å bli satt litt på spissen for spenningens skyld der. Ikke tenk på det.

Grunnen til at jeg selv har måttet vitne i en rettssak var at jeg var passasjer i en bil hvor føreren var påvirket av medikamenter – uten at jeg visste det. Denne situasjonen kan du lese mer om i innlegget «Piller + trafikk = Crash, boom, bang!«.

Dermed var jeg naturligvis litt bekymret for å bli beskyldt for å kunne ha avverget hele situasjonen. Men ettersom jeg selv visste at jeg var i full uvitenhet om dette, klarte jeg etterhvert å ta det ganske med ro. Og sant nok – jeg slapp å bli grillet. Ingen la skylden på meg, jeg forklarte meg bare om hva jeg husket fra hendelsene 14 måneder tidligere.

Selv valgte jeg å legge bort hensynet til min kollega, og fortelle den fulle og hele sannhet. Faktisk så var det aldri noe å tvile på engang. Selvsagt var jeg litt bekymret for konsekvensene det kunne få for henne, hun ville muligens miste lappen pga. dette. Men det fikk ikke hjelpe, når det tross alt var hun som hadde opptrådd uansvarlig, og satt andres liv og helse i fare. Selv om jeg likte Hilde veldig godt, så var jeg klar på at jeg kom til å si det som det var.

Unngå usannheter for alt i verden, uansett hvem det kan få konsekvenser for. Husk at dersom noen blir utsatt for straff, er det sannsynligvis en grunn for dette – et lovbrudd. Det er ingen grunn til å få skyldfølelse for å ha fortalt sannheten – uansett omstendigheter. Ta hensyn til deg selv først og fremst, og husk at det er meget straffbart å avgi falsk forklaring.

Eller bruk bleier…

Skulle du likevel være helt febrilsk og holde på å pisse i buksen av tanken på å vitne i en rettssak, så ordner det meste seg ved bruk av bleier. 😉 Dette var Renates svar på «hvordan forberede seg til rettssak» da jeg fortalte henne om artikkelen jeg skulle skrive. Hun ble nemlig selv innkalt til en rettssak året før meg.

Renate jobbet tidligere på servicesenteret på rådhuset i Hokksund, vest for Drammen. Og det kan jeg love dere, det er ingen spøk å jobbe på et sted hvor narkomane og misfornøyde sosialklienter til daglig får utløp for sin frustrasjon, og spesielt ikke på et gudsforlatt… eh, idyllisk lite tettsted som Gokk… Hokk…sund… :)

Neida, han ene misfornøyde sosialklienten ble likegodt så forbanna at han slo ned vaktmesteren – foran øynene på Renate. Dette ble det blålys av, og noen måneder senere fikk Renate et kjekt brev i posten hvor det sto at hun overhodet ikke hadde noe annet valg enn å vitne i rettssaken mot gjerningsmannen.

Dette gruet hun seg til i 2 måneder, helt til dagen rettssaken skulle finne sted – da gjerningsmannen tilsto det hele en halvtime før. For Renate var det julaften, 17. mai, vinning i Lotto og bestått førerprøve på en og samme gang. Woohoo! (Tørre bukser også!)

Jajaja… Når jeg tenker tilbake på dette høres det jo ut som vi må ha vært noen seriøse ungdomspøbler som stadig rotet oss opp i trøbbel og havnet i klammeri med lovens lange arm. På en annen side – alt dette ville vært unngått hvis det ikke var for jobben. Hmmm… Syns stadig jeg ser flere gode grunner til å ikke ha en jobb, jeg! :)

For flere spenningsfilmer med Harrison Ford, sjekk ut CDON.com.

Legg igjen en kommentar