Hvordan gi ut sitt eget album

Har du en drøm om å gi ut ditt eget album? Etter å ha lest denne guiden vil du bli klar over hvordan du kan gi ut ditt eget album selv, uten å gå gjennom noe gigantisk plateselskap som kun er interessert i deg for pengene sin skyld. Albumet vil likevel ligge tilgjengelig på alle de største online nettbutikkene som iTunes, Amazon og en rekke andre.

Artikkelen kan også leses av andre som trenger inspirasjon til å få noe gjort. For det er i all hovedsak det det handler om. Jeg kommer til å snakke om prosessen jeg selv gikk gjennom da jeg ga ut min egen CD, samt generelle og nyttige tips. Det trenger faktisk nesten ikke å koste noe som helst å gi ut CD’en sin. Jeg investerte kun noen småkroner!

Hvilke planer har du?

Før du leser videre bør du vite at jeg skriver ut fra et perspektiv hvor jeg fokuserer på det å i det hele tatt få utgitt en CD. Har du planer om å erobre verden (eller bare Norge) med musikken din, så er ikke dette den idéelle guiden for deg. Selvsagt kan du klare å slå gjennom ved hjelp av «min» metode også, men sjansen er nok ikke like stor.

Det viktigste er å bli hørt. Målet ditt er at noen som helst hører musikken og viser at de vil kjøpe den. Målet ditt er ikke nødvendigvis å se CD’en din i butikkhyllene, bli omtalt i media og tjene masse gryn over natten. Det er viktig å være klar over at suksess sjeldent kommer umiddelbart. Det tok Tshawe Baqwa i Madcon 16 år med hardt arbeid før han plutselig tjente to mill på en måned.

Så hvis du er fornuftig og vil begynne i det små, er dette en grei måte å begynne på.

Hvis du vil satse litt større og starte eget plateselskap, må du først registrere et enkeltpersonforetak. Vær klar over at å starte et plateselskap med tanke på å gi ut deg selv, og å stå for hele prosessen selv, er en svært tidkrevende jobb. Unni Wilhelmsen har skrevet ganske mye om dette som kan være verdt å sjekke ut.

Hvorfor gi ut sin egen CD?

Plateselskapene er hovedsaklig opptatt av penger. Hvis de ikke tror du kan fungere som en økonomisk melkeku for dem, så driter de i deg. Se bare på Jan Fredrik Karlsen i Idol. Han var kjapt ute med å sikre seg Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Erlend Bratland, fordi de hadde kvaliteter enhver pengegrisk manager i platebransjen vet å kjenne igjen. Mens forrige Idolrunde, 2007, var det ingen av deltakerne som var interessante for Karlsen. Det var ikke det at de ikke var flinke, men han så ikke en mulighet til å tjene gode penger på dem i lengden. De ble heller betraktet som «Flinke amatører som fikk prøve seg. Neeeext…»

Det å få en platekontrakt trenger altså ikke bety så mye som du kanskje har trodd. Du må finne deg i å bli utnyttet, ta imot ordre, dele inntjeningen din, reise på turné, spille konserter (nytter ikke å klage over vondt i magen da), takle mediastyr, fotografer, kanskje bli prakket på materiale du ikke har laget selv og andre ting. Ikke alle takler en sånn tilværelse. For svake sjeler kan det være begynnelsen på slutten.

Løsningen kan være å drite i alt sammen og heller gi ut sin egen CD.

Hvem kan gi ut sin egen CD?

Så sant du ikke er en av disse Idol-deltakerne som kommer på audition og tror de er Frank Sinatra eller Celine Dion, mens du egentlig høres ut som en voldtatt katt med klørne mot en tavle, kan det hende du fortjener å bli hørt av et større publikum. Poenget er: Ha litt selvinnsikt. Hvis du har sendt inn demoer og aldri fått svar, eller i hvert fall ikke positivt svar, bør du spørre deg selv: Er materialet bra nok? Er det marked for musikken din?

Jeg spurte meg selv om disse spørsmålene. Jeg har nemlig sendt inn noen få demoer. Både til norske og utenlandske plateselskap. Men jeg fikk aldri det svaret jeg ville ha. Det var ganske demotiverende, så jeg prøvde nok ikke så hardt som jeg burde prøvd. Jeg så på meg selv som «hobbymusiker», og manglet ambisjonene til å gjøre så mye ut av det. Derfor la jeg heller ut musikken gratis på internett.

Etter mange tilbakemeldinger på musikken jeg hadde lagt ut, begynte det sakte men sikkert å gå opp for meg at den var mer enn bra nok til å gi ut. Jeg begynte selv å se potensialet i min egen musikk, og likte godt å høre på egen musikk. Folk satte pris på musikken min, og jeg merket etterhvert at folk plutselig respekterte meg og så opp til meg. Det var som om at noen tok bort bindet for øynene mine. Selv har jeg alltid vært ganske selvkritisk, men bestemte meg for en gangs skyld å la meg slippe til. Og jeg bestemte meg for å gå mine helt egne veier mens jeg gjorde det.

Hvem bryr seg om hva et plateselskap måtte mene? Hvorfor skal en gjeng andre mennesker bestemme om din musikk skal gis ut? Det er det faktisk 100% opp til deg selv å avgjøre! Det er du som har laget musikken, og eier verket. Hvis du selv er fornøyd med resultatet, samt at «publikum» gir deg gode tilbakemeldinger, betyr det ingenting at plateselskapenes interesse er fraværende. Hør på magefølelsen din, og gi ut CD’en selv når du føler tiden er inne.

Etter å ha lekt med spillelister i Winampen min i flere år, fantaserende om hvilke låter som skulle vært med på albumet mitt, samt hvilken rekkefølge låtene skulle presenteres i, hadde jeg nå endelig bestemt meg. Det skulle ikke bare forbli en drøm. Jeg skulle ta steget fullt ut!

Planleggingsfasen

Det jeg måtte tenke gjennom var: Coverdesign, mastering, trykking, distribusjon og salg. Hvor mange CD’er skulle lages? Hvor mange regnet jeg med å selge? Hvor mye kunne jeg gjøre selv? Hva skulle jeg ta betalt for CD’en? Hvor skulle jeg selge CD’en? Hvordan skulle jeg få CD’en ut til butikkene?

Svaret på det siste spørsmålet ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg klarte det, men på en eller annen måte kom jeg over en nettside som het www.cdbaby.com. Et amerikansk selskap drevet av en fyr som var i samme situasjon som meg ca. 10 år tidligere. Han bestemte seg for å lage en egen nettside for å selge CD’en sin. Da tok det ikke lange tiden før han fikk forespørsler fra venner om å selge CD’en deres også. Og resten er historie. I følge tall fra siden har de hjulpet 150 000 artister med å selge for over 65 millioner dollar i fysiske CD’er og digitale nedlastinger.

Skeptisk? Slapp av. Jeg har sjekket at alt fungerer for deg. Og ja, tro det eller ei, folk besøker faktisk siden for å se etter nye artister. Men de selger ikke bare CD’en fra sin egen side. De sender den videre til mange forskjellige musikknettsteder på internett, hvorav den mest kjente aktøren heter iTunes. Mitt album ligger i dag på iTunes takket være CDBaby.

Det eneste du må betale er en set up fee som koster $35 og hvis du vil ha en strekkode på CD’en din, så ordner CDBaby det for deg for bare $20, noe som er helt utrolig billig. Vanligvis må man punge ut for mange tusen kroner for å få dette. :)

Med en dollarkurs på ca. 5 kroner, som den er i dag, tilsvarer $35 ca. 175 kroner, og $20 tilsvarer ca. 100 kroner. Dette kan stige i fremtiden.

Hvis CDBaby høres interessant ut, kan du gå inn på sidene deres og sjekke litt selv. Eneste forutsetningen er at du er litt stødig i engelsk, ettersom all kommunikasjon vil foregå på engelsk. Men i korte trekk så sender du i første omgang 5 eksemplarer av CD’en din til dem. Blir disse utsolgt, sender du 10 nye. Deretter 20, osv. De lager en egen side til deg, hvor folk kan få høre klipp av sangene dine, samt kjøpe albumet. Du styrer selv innholdet på siden, sånn som biografi, link til hjemmeside, en liste over artister du ligner på, hvilken sjangre du er i osv. Når folk kjøper CD’en din, får du en mail øyeblikkelig, og du mottar utbetalinger en gang i uken. Du velger selv hva folk skal betale for CD’en din, og CDBaby tar kun $4 pr. solgte CD. Det tilsvarer rundt 20 kr. Så jeg kan trygt anbefale CDBaby på det sterkeste, hvis du skal gi ut CD’en din selv. Det sparer deg for en masse stress, og det funker.

Min egen albumside hos CDBaby kan du sjekke her.

Den videre prosessen

Når jeg nå hadde funnet løsningen på hvordan jeg skulle få gi ut min egen CD, var det som om alle løsninger åpenbarte seg foran meg, og jeg visste straks hva jeg skulle gjøre videre, for å komme i mål med CD’en. Jeg begynte med coverdesign. Siden jeg lager litt dyp, mystisk og melodiøs trance, tenkte jeg å ha et litt mystisk og vakkert cover. Det ferdige resultatet endte med å bli veldig rosa/lilla, men jeg liker det. Jeg brukte Photoshop til å sette sammen coveret. Hovedbildet tok jeg selv i en lokal park i Bergen, babyen fant jeg på en reklame på internett. Og stjernene i bakgrunnen var også noe jeg fant på internett. Lyseffektene lagde jeg selv. Jeg twistet og tweaket på farger og størrelser, prøvde ut forskjellige skrifttyper og kom til slutt frem til dette resultatet:

Det tok over en måned, kanskje bortimot 2, før jeg var helt ferdig med alle disse bildene. Men jeg hadde bare en gammel printer som kun printet ut bilder i rosa farge. Noe som kanskje ikke hørtes så ille ut, med tanke på hvordan coveret mitt ble seende ut, men jeg skulle ha med alle fargene, uten at det ble blasst og fælt. Og det viktigste av alt, var å kunne printe ut designet direkte på en CD-plate. Dermed investerte jeg i en ny fotoprinter; Canon Pixma iP5300, som kostet meg bortimot 2000 kr. i oktober 2007. Den kom med CD-printer også. (Denne er allerede blitt «umoderne», men jeg kan i stedet anbefale Canon Pixma iP4500, som også inneholder CD-printer.) Dermed slo jeg to fluer i en smekk. Man setter simpelthen CD’en i en egen luke i printeren, lar printeren jobbe litt, og voila! Så er den hvite CD’en blitt til et kunstnerisk mesterverk. ;)

Jeg kan sterkt anbefale Verbatim Printable CD-R når det kommer til printbare CD’er.

Hvis du nå er klar til å lage ditt eget coverdesign, finner du størrelser (maler) på CD-plater og CD-cover her.

Jeg fikk også kjøpt noen CD-ark på Binders som kom med ferdige rivekanter. Man trenger kun å sette det i printeren, printe ut, og vips så har man coveret i sin hule hånd. Det kommer maler både for CD-heftet på innsiden av coveret, samt baksiden av coveret. Med andre ord: Alt du trenger. Dette sparte jeg også mye tid på i forhold til å skulle klippe alt ut fra vanlig papir med saks!

Jeg printet ut tilsammen 20 eksemplarer av albumet, samtlige nesten like fine som en hvilken som helst CD i butikken. Det eneste som plaget meg litt var selve papiret jeg brukte, som var matt. Jeg var egentlig på utkikk etter et mer glossy papir, aller helst det samme som brukes i vanlige CD’er. Men jeg fant dessverre ikke dette noe sted.

Mastering

Å mastre låtene vil si at man tilfører de den siste «piffen» før de er 100% klar, lydkvalitetsmessig, for et album. Dette er noe man kan velge å få gjort hos et profesjonelt studio hvis man ønsker, men det koster ganske mye. Jeg har ganske gode musikkører, og konkluderte med at låtene mine ikke trengte noen videre mastring utover den mastringen jeg allerede hadde gitt de på PC’en, i musikkprogrammet jeg bruker (Reason). Det betyr ikke at jeg er 100% fornøyd med lyden på alle mine sanger, men jeg har gjort det beste jeg kan. Som regel utgjør ikke mastring en superbetydelig forskjell uansett, hvertfall ikke på den type musikk jeg lager. Så jeg vurderte det til at jeg ikke trengte det.

Folk har forskjellie mastering-meninger, noen er svært kvalitetsbevisste, mens andre ikke ville hørt forskjell uansett. I mange tilfeller trengs mastering absolutt. Men i mange andre tilfeller går det fint uten. Hør deg frem, sammenlign med mange andre låter i samme sjanger (og andre for den saks skyld), og bestem selv.

Oppsummering

Jeg fikk unnagjort hele CD-mekkingsprosessen min svært rimelig. Det som kostet mest var printeren, men den investeringen gjaldt jo ikke bare til å lage CD’er. En printer som virker er alltid kjekt å ha. Ellers ble det litt fraktkostnader da jeg sendte CD-pakkene til USA, på mellom 100,- og 150,- kr. Men jeg fikk faktisk albumet mitt utgitt, og jeg ligger på bl.a. iTunes og mange andre nettbutikker, klar for å kjøpes. Det artige er at det fortsatt selger! Tidligere denne uken fikk jeg nok en gang betaling fra CDBaby inn på Paypal-kontoen min! :)

Det var en sann fryd å se min egen side bli opprettet, samt å få mailer om at folk faktisk kjøpte albumet mitt! Det viste at folk likte de 2 minutter lange lydklippene av hver sang, og at jeg hadde noe på et album å gjøre. Og at Corwana – Free Your Mind faktisk ligger på iTunes, er jo helt utrolig. Det var en lang vei å komme dit, men det var jammen verdt det. Jeg er en erfaring rikere, og kommer definitivt til å gjøre det igjen ved neste utgivelse.

Valget om å gi ut min egen CD var bare begynnelsen. Det ga meg virkelig smaken av det å være selvstendig og å gjøre tingene selv. Det er faktisk meget mulig at hvis det ikke hadde vært for dette, hadde jeg heller aldri startet Glabladet, i hvert fall ikke på samme tidspunkt. Det er bra å være selvstendig ved flere aspekter i livet, så dette kan være begynnelsen på noe stort.

Det som gjelder er å få ting gjort. Bli litt disiplinert. Ellers kommer man ingen vei. Kanskje kan du gi ut albumet ditt innen 30 dager? Lykke til! ;)

Legg igjen en kommentar