Dette er et gjesteinnlegg av Ida, som har den tvilsomme gleden av å jobbe i butikk.
Tro det eller ei, men det er tydelig at enkelte mennesker trenger å lese disse tipsene. Jeg kan til og med bekrefte noe av dette fra min korte, dog innholdsrike «karriere» som butikkansatt for mange Herrens år siden. Så her er 8 tips du forhåpentligvis ikke trenger:
- Vi starter med det enkleste, dette er helt basic. BRUK skillepinnen! Det gjør det så mye enklere for oss alle – meg, deg og også han foran deg som slipper å få slått inn dine varer. Det er nemlig ikke alltid like lett å vite om det var du eller han foran deg som skulle ha den boksen med makrell i tomat til kveldsmat.
- Det er helt ok å betale med mynt, men vær så snill å ikke ta opp en BÆREPOSE med kronestykker 16.30 en fredag ettermiddag. Spesielt ikke sleng på “hehe, jeg har litt mynter jeg, høhø”. Det er ikke morsomt.
- Hvis du likevel insisterer på å betale med BÆREPOSEN med mynter, så legg på en og en mynt i cashguarden. Ja, det tar lang tid, men det tar enda lenger tid når du prøver å presse oppi 5 av gangen, for de 4 andre detter bare igjennom. Igjen, og igjen, og igjen. Og igjen. Til du kanskje fatter poenget til slutt.
- Her kommer en viktig regel, som nok ikke gjelder de fleste, men hvis du er en av disse som beskrevet under: slutt med det. Dette handler altså om å bytte ut papirposen rundt brødet du kjøper. IKKE ta en first price loff-pose rundt det dyreste grovbrødet. Jeg driter egentlig i det, men blir så flau på dine vegne når jeg ser det. Det ser så dust ut, så bare slutt med det. Plis.
- Dette med brød er visst ikke helt enkelt, så her er enda et lite tips. Etter du har skjært opp brødet ditt, ta FØRST på den lille plastikkposen, DERETTER papirposen. Så kan brødet faktisk scannes i kassen! Vi tar det en gang til: FØRST gjennomsiktig plastikkpose, SÅ papirposen som brødet opprinnelig lå i.
- Ungen din. Den er sånn passe søt, stort sett. Men vær så snill å ikke la “poden” betale når det er 7 meter kø bak deg. Er det ikke det kan du stå der og bruke så lang tid du bare vil. “Gi en krone til damen da, lille prinsen min. Kom igjen, gi damen pengene nå. Damen blir sint hvis du ikke gir henne pengen du har i hånden”. Og nei, jeg blir ikke sint på ungen, jeg blir irritert på DEG. “Gullet” vil jo åpenbart ikke gi “damen” penger, så betal selv! Og når gullet/poden/prinsen/whatever/ har klart å gi fra seg mynten sin, så vil jeg bare minne på om at det er normal folkeskikk at man GÅR vekk fra kassen, og ikke lar ungen stå med sine møkkete sko oppå samlebåndet på varene til de andre kundene.
- Det er selvsagt helt greit å ombestemme seg. Jeg kan godt forstå at kyllingfileten fra kjølerommet fristet da du var der inne, men at du plutselig heller vil ha gryterett til middag når du ser de fristende toro-posene på vei mot kassen. Og da er det selvsagt helt i orden å angre seg angående kyllingfileten, og du skal til og med slippe å gå tilbake med den, bare gi den til meg i kassen så skal jeg gjøre det for deg!
Men det du IKKE skal gjøre er å stappe pakken med kylling bak toro-posene, så jeg finner den 3 dager senere. Det skjer oftere enn man skulle tro. Slutt. - Til slutt, smil – si takk. Eller i alle fall ikke gå aktivt inn for å ikke være hyggelig. Jeg er nemlig alltid hyggelig mot deg! Og tro det eller ei, så trives jeg i butikken, men jeg hadde trivdes enda bedre om reglene ovenfor ble fulgt.
