Glabladet ble grunnlagt mye på bakgrunn av min empati og forståelse for andre menneskers følelser, etter at jeg ved flere anledninger fant meg i situasjoner hvor jeg snakket med folk som hadde problemer og prøvde å være der for dem og å hjelpe dem. Det er forøvrig en av de største grunnene til at jeg skriver mange selvhjelpsartikler. Det er bare noe som kommer naturlig for meg.
Når det er sagt, så har jeg i løpet av Glabladets år forandret litt på hvordan jeg bruker min empati. Jeg tror ikke at å ta del i andres lidelser er et nødvendig aspekt av empati. Når jeg ser noen som har det vondt, er lei seg, griner, etc, ser jeg også deres høyere nivå av glede, og fokuserer heller på det, selv om det ikke er så fremtredende akkurat da. De har bare midlertidig mistet kontakten med den delen av seg selv. Jeg kan forstå hvorfor de har det vondt (empati) men det betyr ikke at jeg trenger å ha det vondt med dem, og dermed sympatisere med den lavere versjonen av dem selv.
Dette betyr ikke at jeg er en hjerteløs drittsekk, men at jeg bruker hjertet litt mer korrekt. Jeg fokuserer på personens indre styrke fremfor den midlertidige svakheten de utstråler.
All lidelse er midlertidig og vil etterhvert ta slutt. Men ved å fokusere på lidelser holder man det levende lenger. Det er f.eks. en av grunnene til at jeg mener rettssaker sjeldent er en god idé. Ei heller å dvele ved jenta som dumpet deg og prøve å finne ut hva hun gjør til enhver tid og risikere å bli en stalker. Nei! Tillat deg selv å føle de naturlige kjipe følelsene en stund, men ikke dvel ved det. Det var også derfor jeg var så raskt ute den 22. juli med å si at «den beste måten å reagere på et terrorangrep er å fortsette som om ingenting har skjedd«.
Jeg respekterer at noen valgte å gå i rosetog og vise sin medfølelse og sympati og vifte med det norske flagget på Facebook-bildene sine plutselig. Så lenge det ikke går ut i langdrag får folk gjøre som de vil, selv om jeg syns det vitner om lite gjennomtenkt «det-føles-riktig»-saueflokkmentalitet. Men jeg er glad for å se at folk flest ser ut til å for lengst ha kommet seg videre og at rosehavene og de norske flaggene stort sett er fjernet.
Det du fokuserer på vedvarer og utvides. Sånn er det bare. Hvis du ønsker å fokusere på utvidelse av lidelser, værsågod. Ingen kan stoppe deg. Det er mange som finner dette interessant nok til å dedikere store deler av sitt liv til det. På samme måte som at enkelte syns det er helt uforståelig at jeg ikke følger med på nyheter og ignorerer lidelser, syns jeg det er ubegripelig at så mange er i stand til å ignorere trance.
Mens noen kanskje overbeviser seg selv om at det er en god idé å gi mer oppmerksomhet til lidelser, kommer jeg til å fortsette å fokusere min oppmerksomhet på utvidelsen av deiligheter – det som gjør livet verdt å leve. Dette er ikke nødvendigvis det samme for deg som for meg, men jeg anbefaler deg absolutt å prøve min fremgangsmåte. Jeg tror det vil føre til en merkbar positiv forskjell i livet.
Hvis du tenker at det er bedre å fokusere på lidelser, foreslår jeg at du ønsker velkommen frustrasjonen jeg gir deg som en del av utvidelsen av lidelsene du fokuserer på. Glad for å kunne hjelpe! 
På en annen side, hvis du ønsker å joine meg i fokuseringen på utvidelser av deiligheter, la oss bruke vår kollektive energi på det vi ønsker å se mer av i verden, og trekke tilbake oppmerksomheten fra det som ikke inspirerer oss. Å bruke empati på riktig måte er en god begynnelse, selv om noen, i sin uvitenhet, vil hevde at du er en hjerteløs egoist som følge av et bevissthetsnivå de ikke er i stand til å begripe (enda). En dag vil de kanskje takke deg…
Jeg tror vi kan hjelpe andre mennesker mer ved å se styrken i dem, selv når de prøver å demonstrere sin motsatte side. Bare tanken på å bruke den gamle fremgangsmåten (og ta del i andres «frame» av ulykkelighet og lidelse) gjør meg sliten. Jeg skjønner ikke at jeg orket! Det er så åpenbart for meg at standardmåten å gjøre det på er synonymt med å begynne i feil ende.
«Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det vanskelig? Bæ!» 
Hva inspirerer deg? Hva vil du utvide i ditt liv?
