Klaging er en kreativ handling. Når du klager skaper du energier som tiltrekker deg mer å klage over. Dine klager kan virke fullstendig berettiget, men innse at for hver gang du klager, bestiller du mer av det samme. Det du faktisk gjør når du klager er å sette ut en utilsiktet intensjon, et mål, for fremtiden.
Å klage er ikke det samme som å ha en negativ følelsesmessig reaksjon på noe. Å klage er som å løfte opp en liten unge som ikke slutter å skrike, hvorpå du kjefter: «Kan du ikke slutte å skrike??!?!!», og dermed bare forsterker problemet. Å klage er å dvele ved det negative. Å klage er som å be om det du ikke vil ha. Det er en intensjon om å få mer av akkurat det samme, selv om du kanskje ikke mente det sånn.
Folk som klager skaper sin egen realitet som konstant gir dem mer å klage over. Livet fortsetter å være hardt og vanskelig for dem. De er under gjennomsnittet heldige, forfulgt av uflaks, og føler at hele verden har det så mye lettere enn dem selv. Uheldige hendelser som tilsynelatende er utenfor deres kontroll, fortsetter stadig å manifestere seg. Det kan virke totalt urettferdig, men det er ikke egentlig det. Klagerne er bare vitne til oppfyllelsen av deres egne ønsker. Alle tanker er en intensjon, og folk som klager har for vane å skape intensjoner som gir dem akkurat det de ikke vil ha. Dermed er det ganske logisk at de befinner seg i en virkelighet som gjenspeiler de tankene. Selv om klageren ville sagt at realiteten bare bringer dem ting å klage over, er det mer konkret å si at realiteten reflekterer klagene deres.
Men hva kan man egentlig gjøre for å stoppe å klage?
Mental kondisjonering
Du kan ha mange tanker, men disse må ikke forveksles med deg. Du er ikke tankene dine, men en tenker av tanker. Når du innser dette, kan du kanskje innse at du selv har makten til å forandre tankene dine. Selv om du har levd et liv hvor du stadig tenker tanker som bringer deg mer av det du ikke vil ha, så kan du selv gjøre noe med dette.
Men til tross for at tankene ikke er deg, vil de likevel kondisjonere ditt sinn i stor grad, hvis du tenker de om igjen og om igjen. Man kan nærmest si at du blir hva du tenker, selv om det er å dra det litt langt.
Uttrykket «du blir hva du spiser» bør heller ikke tolkes altfor bokstavelig, men hvis du fortsetter å spise det samme hele tiden, vil maten ha en betydelig innvirkning på kroppen din. Kroppen din vil forvente mer av den samme maten. Men kroppen er likevel separat fra maten. Du har selv kontroll over hva du mater kroppen din med, og står fritt til å forandre dette når som helst. Kroppen vil rekondisjonere fysiologien din i forhold til ditt nye inntak.
På nøyaktig samme måte kan du innføre en forandring i dine tanker. Men hvis du fortsetter å tenke negative tanker, vil du kondisjonere ditt sinn til å forvente mer av de samme tankene. I det store og det hele vil du rett og slett bli en negativ magnet.
Negative tanker
Enhver som har hatt sin periode med negative tanker kan bekrefte at det er vanskelig å unnslippe dem fordi de er selvoppfyllende. Dine negative erfaringer gir næring til dine negative forventninger, som igjen tiltrekker nye negative opplevelser.
Dette er ikke et tankemønster du ønsker for deg selv. Det kan være så vanskelig å unnslippe at mange ikke klarer å komme seg ut av den vonde sirkelen for resten av livet. Selv når de raser mot sin egen negativitet, forsterker de bare problemet fremfor å bryte ut av det.
Innse at å kjempe mot dette ikke vil hjelpe. Det er bedre å overgi seg og akseptere at klagingen og negativiteten er høyst tilstedeværende. Dette i seg selv vil faktisk ha effekten av å øke bevisstheten, som igjen vil bidra til å kunne takle det på en bedre måte. Og vips, så ser vi starten på en god sirkel.
Tillat de negative tankene å være der, men ikke identifiser deg med dem. Tankene er ikke deg. Du bare observerer dem. Slapp av. Dersom du nå gjenkjenner at du klager, og at du dermed befinner deg i en situasjon hvor du stadig manifesterer mer av det du ikke vil ha, er jobben din simpelthen å utvikle bevisstheten din til et punkt hvor du kan lære å holde deg fokusert på hva du vil ha, og å skape noe positivt fremfor noe destruktivt. Dette kan ta tid å utvikle, men den tiden vil passere uansett. Du opplever akkurat det du er ment til å oppleve, sånn at du kan lære.
Ta ansvar
Negativitet trenger ikke å være en permanent tilstand. Du har fortsatt friheten til å velge annerledes. Den virkelige løsningen på klaging er å ta ansvar. Du må sette ut en intensjon til universet om at du ønsker å påta deg mer ansvar for det du opplever i livet. Eksempler på hva jeg mener med å påta seg mer ansvar kan være:
Dersom du ikke har det noe bra akkurat nå, må du innse at du selv skaper dette. På samme måte er det du selv som må ta ansvar for å løse et problem du ser i verden, hvis det plager deg. Hvis noen er i nød, og du ikke liker at de er i nød, er du ansvarlig for å hjelpe dem. Hvis du vil noe, er det ditt ansvar å oppnå det. Hvis du ikke liker dine nåværende omstendigheter, må du gjøre slutt på dem.
Når du setter ut en intensjon til universet om å påta deg mer ansvar for det du opplever, vil en naturlig konsekvens være at klagingen dempes, og etterhvert fordufter. Hvis du selv er ansvarlig, så vil det jo ikke være logisk å klage til deg selv?
På den andre siden er du også ansvarlig for alle de gode tingene i ditt liv. De gode greiene var ikke bare noe som skjedde med deg. Du skapte det! Bra jobbet!
Så sant du er klar for det, må du påta deg det fulle og hele ansvaret for både gode og vonde ting i livet ditt. Klaging er benektelse av dette ansvaret. Og å skylde på noen er bare en annen måte å unnskylde deg selv fra å være ansvarlig.
Bevisst skapelse av din egen virkelighet er uten tvil et enormt ansvar. Men får du teken på dette, finner du ut at dette er noe av det beste med å være menneske.
Så når du tar deg selv i å klage – stopp! …Og spør deg selv om du vil fortsette å benekte ansvaret for din egen virkelighet. Kanskje er du klar for å påta deg et større ansvar, og kanskje ikke. Men gjør det du kan for å velge dette så bevisst som mulig.
Ønsker du sympati for å ha skapt det du ikke vil ha, eller ros for å ha skapt akkurat det du vil ha?