Hvordan trives på jobb

Erik Bjartnes is back! Det er snart 4 måneder siden Glabladets første gjesteblogger presenterte sin miniserie om mekanismekvantemekanikkfri vilje og straff. Denne gangen leverer han en kanskje litt mer lettlest artikkel om hvordan trives på jobb.

Dette syns jeg passet godt inn på Glabladets profil, da jeg selv har skrevet ting som at du skal elske jobben. Selv om jeg er mer tilhenger av å være sin egen sjef, tror jeg nok likevel de fleste av Glabladets lesere har en jobb (evt. skole). Så forhåpentligvis kan du snappe opp noen gode tips – hvis du absolutt ikke kunne tenkt deg, eller er klar for å starte for deg selv, men samtidig ikke trives kjempegodt i den jobben du har heller.

Men vær obs – denne artikkelen gjelder ikke for deg som absolutt ikke kan fordra det du gjør. Hvis det er tilfellet, skal det ikke være noe mål for deg å kunne «trives på jobb». Målet ditt er å finne ut hva du vil, og å bytte jobb så fort som mulig. Men, dersom du egentlig liker arbeidet, men føler at du har mistet entusiasmen grunnet faktorer som stress, utmattelse eller andre ting, så kan denne artikkelen kanskje gi deg litt inspirasjon til å forandre innstilling.

Så da overlater jeg tastene til vår venn Erik!

Hvordan trives på jobb

Jeg jobber som ferievikar i hjemmesykepleien og har holdt på med det i to og et halvt år. Her finnes det et gjennomgående problem, som kanskje er forbeholdt først og fremst omsorgsyrker, men gjelder nok universelt for alle arbeidsplasser. Det er mye syting og klaging på jobb. Det trenger ikke være direkte uttalelser om å være drittlei arbeidet, men først og fremst holdningen man utstråler. I tillegg er det også mange som ikke takler en usikker arbeidsmengde og derfor begynner å stresse veldig mye. Dette kan jo ikke være sunt. Man blir psykisk utmattet etter en lang dag hvis man stresser for mye og får dårlige resultater i arbeidet. Det vil ofte føre til at man kan bli grinete, og det er ikke noe særlig hyggelig å ta med dette hjem til familie, venner og fritid.

Vi har en gammel dame som jeg må besøke av og til for å stelle litt med. Hun reagerte på holdningene vi fra hjemmesykepleien presenterer. Hun sa: «Det er så hyggelig hver gang du kommer, Erik. Du har en sånn glad holdning når du spretter opp trappene og smiler. Ikke slik som mange av de andre, de ser så slitne ut. Det er veldig underlig for meg å motta hjelp av noen som selv ser ut til å kunne knekke sammen når som helst.» Senere var jeg innom en annen bruker som syntes hun måtte være forsiktige med oss som var så stresset fordi det så ut som at vi ikke hadde det så bra der vi stresset frem og tilbake. Når dette kommer fra en dame som er rundt nitti år og halter rundt med krykkene sine, skal det vel egentlig være motsatt.

Først tenkte jeg at kanskje det er enkelt for meg som bare jobber som ferievikar å holde meg glad og fornøyd uten å bli utslitt av å jobbe, men når selv de andre ferievikarene sier de blir så slitne etter arbeid at de må hjem å legge seg nedpå, lurer jeg virkelig på hva som er feil.

En av damene på jobben brøt ut i lunsjen en dag, etter at et surrehue ikke møtte opp på jobb og jeg hadde tatt på meg arbeidet hans: «Det er så fantastisk å jobbe med deg, Erik. Du er alltid så positivt innstilt og tar på deg ekstra arbeid med et smil. Det gjør så mye for selve atmosfæren på kontoret og så mye greiere for oss andre. Du er fantastisk å jobbe med altså, du gjør alltid så mye ekstra, og dette hører vi ute hos brukerne også. Det kan du bare ta med deg videre.»

Jeg klarte bare ydmykt å si takk, men begynte umiddelbart å reflektere på hva jeg gjør så annerledes enn de andre som jobber på hjemmesykepleien. Jeg får gjennomgående gode tilbakemeldinger på arbeidet mitt fra brukere og medarbeidere, jeg er ikke sliten etter jobb og kan enkelt jobbe dobbeltvakter, jeg er fornøyd med arbeidet mitt og trives på jobb. Hva er forskjellen?

Jeg fant etter hvert ut at mye måtte skyldes at jeg jobber effektivt og legger en innsats i å gjøre en skikkelig jobb, uten å stresse. Det er mange i hjemmesykepleien som går inn for å gjøre et besøk kjapt overstått for så å stresse videre til neste oppdrag. Dette vet jeg fordi jeg selv jobbet etter denne metoden da jeg startet. Etter hvert innså jeg at jeg heller jobbet et kvarter eller en halvtime overtid enn å stresse i lang tid sammenhengende. Og jeg har sjelden jobbet overtid, så det er sagt.

Jeg tror det var Aristoteles som sa at en vis mann kan ikke føle velvære uten å bruke sitt intellekt på samme måte som en sterk mann ikke vil bli lykkelig uten å bruke sin styrke. Forestill dere en OL-deltaker som ikke får delta. Jeg tolker dette som at man må ta en jobb som en utfordring for så å bruke alle sine evner til å takle denne utfordringen på best mulig måte. Når en slik utfordring er løst og man er fornøyd med resultatet vil man selv bli tilfreds. Dette er en god følelse av mestring som kan komme av hva som helst, enten det er å rydde opp på kjøkkenet eller om det er en lege som redder et liv.

Når man gjennomløpende oppnår gode resultater i sitt arbeid, vil dette merkes av andre. Er man flink i sitt arbeid føler man seg verdsatt og at andre har et behov for deg. Du tjener samfunnet og kan se deg selv som en skikket person. Dette gir deg enda en følelse av tilfredshet og bedre selvbilde, og plutselig trives du på jobb.

Om du trives på jobb og møter opp uthvilt og frisk med kaffekoppen i hånden, så blir man glad. Dette gjør at man tar med seg en holdning og en utstråling som reflekteres tilbake på en selv og andre. Dette merkes veldig godt av andre, og har mye å si når det kommer til arbeid hvor man må samarbeide. Du får nok heller ikke noen god arbeidsattest om du ikke har humøret med seg. Årets soldat i sanitetsbataljonen på Setermoen det året jeg var inne fikk denne prisen av nettopp å gjøre disse tingene, smile og jobbe samtidig, det går nemlig an.

Jobben er ikke stressende, det er du som stresser eller lar deg bli stresset. Det er mulig å ha dårlig tid uten å bli stresset. Lat som at du har en utfordring som må løses på tid, slik som når du spiller et dataspill eller lignende. Du skal koble av når du spiller dataspill, ikke bli mer stresset. Dessuten kan det være farlig å bli stresset. Når utslitte damer i hjemmesykepleien setter seg bak de rævkjørte vrakene av noen biler vi har og kjører i 70 km/h over dumpene i 30-sonen, skal det ikke mye til før det ryker med en unge eller to. Tro meg, jeg overdriver ikke farten. I tillegg er det lett å slurve slik at man må bruke mye tid på å rette opp egne feil, og da har man ikke tjent noe tid, tvert imot.

En av de store feilene mange gjør er at de setter pengene som eneste motivasjon for sitt arbeid. Man mister da perspektiv over for eksempel hvor viktig arbeidet er og hvorfor det i utgangspunktet må gjøres. Et tips fra meg er å la penger utgjøre kanskje halve motivasjonen din for å dra på jobb. Jeg på min side er motivert av tanken på å hjelpe andre og at jeg gjør nytte for meg, i tillegg til at jeg får betalt for det selvsagt.

«Det er livets kunst å få det som fyller ens tid, til også å fylle ens liv.»
– Frithjof Brandt

Så det jeg formidler, oppsummert i tre punkter, er:

  • Ikke stress, ta det med ro, men ikke vær slapp.
  • Vær positiv, smil og ha en god innstilling.
  • Legg innsats i å gjøre et skikkelig arbeid.

Kanskje ikke noe nytt for de fleste, men dette går dessverre ofte tapt for kjedsomhet, latskap og utmattelse. Er det vanskelig å følge disse tre punktene for deg, gjør du en dårlig jobb. Om du ikke trives på jobb eller kan si høyt til deg selv eller andre at du gjør en knakende god jobb, så er det kanskje på tide å slutte å unnskylde alt og alle andre og starte å ta en titt på deg selv, eller finne en annen jobb med mer passende utfordringer og miljø for deg.

Jeg skriver først og fremst basert på egne arbeidserfaringer og observasjoner, så kanskje det ikke er helt korrekt i ditt tilfelle. Allikevel tror jeg at dette er noe som gjelder for alle, og kan enkelt gjøres noe med.

Lykke til! :)

Legg igjen en kommentar