Hvordan unngå å bruke mye penger på byen

I disse fæle, skumle, mørke finanskrisetidene er det nok mange som er litt ekstra redd for økonomien. Jeg fikk en forespørsel om å skrive en artikkel om hvordan spare penger på byen. Jeg fortalte vedkommende at det kom til å bli en kort artikkel: «Ikke gå på byen!» ;)

Men greit da, jeg skal heller utdype den.

Å «gå på byen», også kjent som den typiske norske helgefylla, er faktisk et godt eksempel på hvor kortsiktig mange tenker. Jeg, for eksempel, kan ikke unne meg den slags «luksus» i den situasjonen jeg er nå. Hadde jeg vært av typen som ofte gikk på byen og festet hadde jeg nesten garantert gått i minus nå. Jeg er i en etableringsfase som selvstendig næringsdrivende og tjener ikke for øyeblikket mer enn til at jeg akkurat klarer meg.

Og for all del, jeg har valgt dette selv. Jeg mener ikke å klage med det jeg sier nå. Men jeg er overbevist om at «helgefylla» spiller en viktig rolle for hvorfor så mange fremdeles lever et A4-liv, og aldri ser ut til å bryte ut av en ond sirkel. Helgefylla blir fort det man gleder seg mest til hele den kjipe arbeidsuken, og på den måten har man heller aldri penger til overs. Dette er en viktig brikke i å holde det middelmådige, lave bevissthetsnivået i sjakk.

Og hvor kortsiktig er det ikke å kun tilfredsstille sine nåværende behov her og nå, fremfor å tenke langsiktig, sparing til pensjon, hus, bil, klær, mat, etc? Det er greit å ha det gøy, og en bytur i blant er for all del noe man kan unne seg, men ikke la det bli en (u)vane på linje med røyking og andre helt unødvendige utgifter.

Finn en måte å kunne si «ja takk begge deler» på. Om du tjener lite nå, og likevel blåser alle pengene på helgefylla uke etter uke – stopp med en gang! Begynn med å halvere antall byturer i måneden, eller i det minste boikott 1 av 4. Pengene du får til overs for den/de gangene du blir hjemme, setter du inn på en sparekonto. Det er lettere sagt enn gjort, men når du begynner å se beløpet stige på sparekontoen gir det forhåpentligvis motivasjon nok til å fortsette, og å kutte ned på «moroa» enda litt mer.

Man kan ha det moro uten alkohol, hjemme, med venner, etc. Og hvis vennene dine fortsatt fester, og du føler deg kjip fordi du er hjemme – voks opp! La dem ha det gøy uten deg. Det er faktisk du som er smartest av dem, tenk på det. Mens de er ute og sløser bort alle pengene sine, havner i alle slags rare situasjoner, og våkner opp dagen derpå med tidenes hangover, gjerne etter noen saftige spyrunder, som ikke nødvendigvis traff der de skulle, så har du spart et tilsvarende beløp, og har et sunnere forhold til cellene i kroppen din ettersom du ikke har inhalert gift hele natten, du slipper bakrusen, og du føler deg nok mest fornuftig, innerst inne.

Så begynn med denne prosedyren. Kutt ned forsiktig i begynnelsen, og øk gradvis på etterhvert. For all del, det er viktig å nyte livet og leve i nuet, men det går faktisk en grense et sted. Når den «livsnytingen» ikke blir annet enn en unnskyldning for dumskap og uvitenhet (og du vet med deg selv hvor grensen egentlig går) så er det på tide å gjøre noe. Er du smart så klarer du fint å kombinere den tilsynelatende kjipheten med fornøyelsene. «Kjipheten» er faktisk ikke så kjip når man blir vant til det. ;) Okey, det hørtes kjipt ut. Men hvis du aldri prøver (ordentlig) så har du heller ikke grunnlag for å vite hvordan det er å ta det med ro hjemme foran TV’en en kveld. Og hvis TV’en høres kjip ut, så er det fremdeles masse annet man kan finne på. Å si at det ikke er det, er faktisk bare en unnskyldning for å fortsette å «være sosial». «Å være sosial» er bare en unnskyldning for å gjeninnføre et mønster av uvitenhet.

Du vet hva de sier. Uvitenhet er lykke. Jeg sier: Joda. Så lenge det varer.

Ha en fortsatt god helg! :)

Legg igjen en kommentar