Jeg har skrevet en rekke artikler med tips og råd til hvordan oppnå det ene og det andre. Glabladets tilhengerskare er fortsatt liten sammenlignet med antall mennesker i Norge, men den er robust og trofast, og det kommer stadig en jevn flyt av nye følgere, samtidig som enkelte også forlater klubben. Sånn vil det alltid være.
Jeg har valgt meg en ganske smal nisje når jeg skriver om selvutvikling. Dette er ikke normale ting å skrive om i Norge. Folk er vant til å lese formelle ting og fakta. Når det kommer til blogging, forstår ikke folk flest hva greia er, og jeg kan ikke klandre dem når bloggosfæren preges så sterkt av rosabloggere uten substans og mening. Men det er også med på å gi et inntrykk av at blogger består av personlige skriblerier fra dagliglivet.
Så kommer jeg og blogger om ting som minner faretruende mye om «den kjipe alvorspraten du kanskje kunne fått av en god venn du fortalte problemene dine til». Og dette er hva jeg gjør. Gang på gang i innlegg etter innlegg. «Hvordan ditt» og «Hvorfor datt».
Kanskje jeg kommer med noen gloser a’la: «Innse (blablabla)», «Er det ikke på tide å (blabla)», «Våkn opp (blaaah)», «Det er opp til deg å (bla-bloody-bla)», «Det blir hva du gjør det til (BLARGH)»…
Alt dette kan fremstå som alvorspreget, belærende og «ting du ikke vil lese».
Og når nordmenn er kjent for å være både stae og pessimistiske, sier det seg selv at selvhjelp ikke er så altfor populært i Norge.
Noen ganger virker det også som at enkelte føler at jeg tror de faktisk sitter med alle de problemene jeg skriver om, noe som åpenbart ikke kan være tilfelle. Men at du kan ha trengt å lese noe av det, eller bare blitt inspirert av noe, er en helt annen sak. Og det beste av alt er at du ikke trenger å innrømme det for noen. Ikke engang meg. Bare hyggelig. 
Min «funksjon» for mange mennesker, og min grunn til å fortsette som jeg gjør, er at jeg stadig mottar tilbakemeldinger på at mine råd hjelper. Jeg er med på å opprettholde inspirasjon og positive vibber i folks liv. Noen ganger fører dette til drastiske positive endringer i folks vaner. Andre ganger fører det til resultater som aldri ville blitt oppnådd hvis det ikke var for noe de leste her.
That’s it. Det er bare sånn det er, og jeg trives med det. Jeg bryr meg ikke så mye om popularitet og er vant til å leve på kanten av samfunnets regler.
Hva, forventet du et dypere poeng nå? 
Artikkelbilde fra den geniale OG Glabladet-relevante filmen Yes Man med Jim Carrey!
