Barn. Geniale små skapninger. De har nylig blitt pluppet ut til en verden full av mystikk, full av ting som må utforskes. Alt er spennende, alt er interessant. Det viktigste av alt? Det er utrolig gøy å leke!
Voksne. Tafatte store utvekster. De har levd lenge nok til å vite at hvis noe høres for godt ut til å være sant, må det være det. Ingenting frister, alt er kjedelig. Det verste av alt? I morgen er det en ny dag med «samma dritten».
Veslevoksne. Uvitende mellomstore fjotter. De er ferdig med lekestadiet og blitt hjernevasket fra fødselen til å tro at det er «viktig» å være «voksen». De prøver å gli inn i de voksnes rekker, samtidig som de begynner å se ned på de som fortsatt oppfører seg «barnslig». Det verste av alt? De veslevoksne kan ha nok innflytelse på de barnslige til at de ikke tør å være seg selv, og taper den siste dråpen av genuinitet. De blir lurt til å tro at å «være seg selv» er en dårlig idé.
Jeg er et av disse barnslige ofrene. Men jeg er egentlig et offer av ofre. Åffer det da? Åffer må det være sånn?
Det må Gudene vite. Det var bare ment som et ordspill.
That’s what I’m talking about!
Hvilken seriøs skribent ville i det hele tatt skrevet et innlegg på den måten jeg gjør? (Disclaimer: Jeg er ingen seriøs skribent!)
Dette innlegget har ingen mål og mening akkurat nå. Jeg aner ikke hva det ender opp med. Men jeg vil få frem et poeng om at det er viktig å fortsette å være leken hele resten av livet. Ikke innta tilværelsen av en innskrumpet musegråhårig kontorrotte når du blir «voksen». Ikke tro at du må gjøre noe samfunnet anser som «viktig».
Har du ikke lagt merke til at de fleste som tjener mest penger i verden, gjør ting som ikke har noen åpenbar samfunnsnyttig verdi? Men vent! Kanskje det er nettopp det de har – after all…
På ungdomsskolen og videregående hadde jeg en drøm om å jobbe innen media. Jeg kunne ikke vært mer glad for at det ikke gikk den veien for meg. Å tenke seg til å måtte fremstå seriøst i mine skriverier, eller hva jeg enn gjorde, når jeg kan gjøre som jeg gjør nå?! Jeg har frie tøyler… Jeg elsker det! 
(Dog ville jeg bidratt til disse holdningsinnføringene hvor jeg enn var, men det er en annen historie!)
Hold sytingen for deg selv!
Pga. måten mange av de som leser dette har blitt hjernevasket på, vil kanskje noe nærmest bli fornærmet av å lese dette. Her har vi en som bryter alle reglene, gjør som han vil, som ikke jobber spesielt hardt – og tjener penger på det?! For en klovn… for en… dust! For en juksepave! En svindler! Ja, det må han være!
Alt for å føle deg selv bedre, ikke sant? 
Jeg håper, tror og vet dog at flesteparten av de som leser Glabladet er intelligente nok til å innse at dette er noe de kan gjøre selv. De trenger ikke gjøre det samme som meg, men det jeg gjør kan definitivt fungere som en inspirasjon til å pushe dem i den riktige retningen til noe de alltid har hatt lyst til å gjøre, men kanskje ikke turd…
(Turd betyr bæsj på engelsk! 
)
(…men det skrives egentlig «turt» – fant jeg ut grunnet en rød strek under «turd»… Som bergenser var det naturlig å skrive «turd» uten å tenke meg om, men østlendinger så sikkert feilen med én gang… samma deeet. 
)
Så, er du en av de som alltid klager og syter når du ser andre har det gøy ved å gjøre noe som ikke er spesielt «viktig»? Kanskje du bør se nærmere på dine grunner til å reagere som du gjør. Kanskje du bør bli mindre prippen. Du har egentlig lyst du og, har du ikke? Hvorfor ikke joine moroa fremfor å angripe den? Det vil jo bare gjøre deg til en mer miserabel skapning på sikt…
Når du ser en mulighet, grip den. Universet venter ikke på deg, og du lever ikke evig. Slipp deg løs… og ikke ta deg selv så høytidelig!
Tips til å komme i gang:
- Ta lærdom av barn (nysgjerrig tilnærming, spontanitet, lekenhet)
- Begynn å se på South Park (løs deg opp, ikke vær så prippen, flir litt)
- Fortsett å lese Glabladet (få inspirasjon og idéer)
- Lev i nuet (…det er alt du har!)
