Hvorfor vi er som vi er

Det er ingen tilfeldighet at dette innlegget postes på en søndag. Dette er nemlig ikke et vanlig innlegg. Det er en atombombe av et innlegg, skrevet av gjesteskribent Stig Atle Grimsrud, kjent som «dineVibber» i kommentarfeltet.

Dette innlegget er på nesten 2500 ord, og er trolig blant de lengste i Glabladets historie. Jeg syns uansett dette er såpass interessant stoff at jeg bare måtte ha det med! Det utfyller på en grei måte mye av det jeg tidligere har skrevet om.

Stig Atle går i dybden på mye av det jeg skriver mer «overfladisk» og lett forståelig om. Dette kan kanskje minne om en litt langtekkelig forelesningstime for de som er vant til mine innfallsvinkler, men samtidig vil mange kunne få en dypere forståelse ved å lese dette. Derfor vil jeg anbefale alle som er interessert i selvutvikling og menneskelig atferd å sette av tid til dette innlegget.

Avslutningsvis vil jeg si at hvis du har et (gjerne litt kortere :P ) gjesteinnlegg du ønsker å få publisert på Glabladet, kan du sende det inn via kontaktskjemaet.

Og da overlater jeg ordet til Stig.

Hvorfor vi er som vi er

Mennesket kan sees på som en biologisk mekanisme bestående av kropp, nervesystem og sanseapparat. Egenskapene til disse tre elementene er blitt utviklet gjennom evolusjon. Vi blir født inn i et miljø, og evnen til å tilpasse oss og overleve i miljøet er avhengig av kvaliteten på de tre elementene. Jo høyere kvalitet, jo større er sjansen for at vi overlever og får forplantet oss.

Dette er utgangspunktet for min tilnærming til mennesket. I tillegg har mennesket evne til å reflektere og løse problemer ved hjelp av tankene, og vi har en psyke. Mennesket har med andre ord et selv, det som rommer den bevisste delen av oss. Videre er jeg overbevist om at mennesket består av mer enn den legemlige, biologiske kroppen og selvet. Mitt syn er at mennesket som en helhet består av tre deler. Mennesket består av legemet, selvet og en sjel. Sjelen kan sees på som en «indre kropp», der hvor livsenergien springer utfra. Sjelen har like mye påvirkning for hvordan vi er som menneske, som de utviklingsmessige menkanismene jeg skal ta for meg. Men det er vanskelig å bevise eller motbevise de sjelelige egenskapene våre. Derfor forblir de bare teorier. Vi må inn i metafysikken når vi skal behandle de sjelelige egenskapene. Jeg kommer tilbake til dette mot slutten av artikkelen.

I denne artikkelen syr jeg sammen flere psykologiske teorier om mennskets utvikling og væren. Den må sees som min personlige mening etter å ha studert emnet. Den er overhodet ikke noe fasit på spørsmålet om hvordan mennesket er, og mange vil sikkert ha sine tilføyninger og egne teorier å komme med. Artikkelen er heller ikke vitenskapelig forankret, men baserer seg på andres teorier og funn, samt mine egne observasjoner av meg selv og menneskene rundt meg.

Mennesket som et produkt av arv og miljø

Når vi blir født, har vi med oss en innebygd genetisk kode som bestemmer vår fysiologiske oppbygging. F.eks. øyenfarge, høyde og kjønn. Videre er vårt nervesystem bestemt av arv, og det får innvirkning på hvordan vi tenker og føler, vår intelligens og hvordan vi bearbeider de impulsene vi får utenfra. Våre arvelige egenskaper er så og si konstante, og en skulle tro at det er umulig for oss å endre på disse. Imidlertid, eksterne inngrep som operasjoner og tilføring av hormoner og kjemiske stoffer kan påvirke vår biologiske oppbygging. Det samme gjør også det sosiale miljøet vårt.

De arvelige egenskapene kan best observeres hos eneggede tvillinger. De ikke bare ser like ut rent fysisk, men forsøk som er gjort har vist at de også tenker påfallende likt, reagerer påfallende likt på eksterne impulser, og de har omtrent samme intelligens.

Samtidig som vi er født med arvelige egenskaper, er vi også født inn i et miljø. Variasjoner i miljøet fører til at vi blir påvirket på forskjellig måter. En som vokser opp i et land lenger sør vil tilegne seg annet språk og kultur, enn en som vokser opp i nord. Dette er de store og overfladiske rammene for miljøpåvirkning. Vi har også mindre og mer personlige rammer for miljøpåvirkning. Det er det lokale miljøet vi påvirkes av, f.eks. familien og vennene våre. I tillegg har vi påvirkning fra det vi ikke fysisk omgir oss med, men som allikevel kan sies å være en del av miljøet. Som f.eks. media.

Tilsammen setter de store og de små rammene betingelser for hvordan vi blir som vi blir. Du tenker annerledes enn meg, du er interessert i andre ting enn meg, din atferd er forskjellig fra min. Du er rett og slett forskjellig fra meg som person på grunn av arv og miljø.

Arv og miljø er i interaksjon med hverandre

Arv og miljø er i interaksjon med hverandre. Det vil si at inne i oss foregår det hele tiden en justering og tilpasning, både i forhold til oss selv og i forhold til vårt miljø. Et annet ord for interaksjon, er samhandling. Frem til vi er voksne og ferdig utviklet, er samhandlingen mellom arv og miljø enorm. Vi utvikler oss i racerfart. Etter at vi er voksne, avtar den arvelige utviklingen. Den topper seg, for deretter å gå «bakover» igjen. Vi eldes. Men miljøet fortsetter sin påvirkning, dog i noe mindre grad, fordi vi som som voksne som oftest har skapt et klart bilde av hvordan vi selv og verden er. Det skal mye til for å endre dette bildet, mye på grunn av at det sitter forankret ubevisst i oss. Men det er fullt mulig ved hjelp av terapeutiske midler som f.eks. NLP. Selvutvikling er vel også en måte å endre det nåværende bildet på.

På bakgrunn av at mennesket er et produkt av arv og miljø, kan vi si at vår utvikling er todelt. Vi har en biologisk utvikling, og vi har en miljøpåvirket utvikling. Den miljøpåvirkede utviklingen reflekteres i det som kalles kognitiv utvikling. Kognisjon er den mentale delen av oss. Den sitter i sentralnervessystemet, hjernen, og tar for seg de mentale prosessene i mennesket. Dvs. læring og erfaring, hvordan vi tolker og behandler det som skjer rundt oss, og hvordan vi ser på oss selv som person. Kognisjon er rett og slett hvordan vi oppfatter verden mentalt sett. Den kognitive utviklingen er avhengig av å ha et sanseapparat som kan ta imot impulsene fra miljøet. Et menneske med mangler i sanseapparatet, f.eks. døv eller blind, vil ha en helt annen oppfatning av omverdenen enn en som har sanseapparatet inntakt. Et annet ord for sanseapparatets tolkning av verden rundt, er persepsjon.

Den kognitive utviklingen er også bestemt av biologiske faktorer, og den følger i prinsipp den samme modningsutviklingen som våre fysiologiske egenskaper. Den følger en epigenese. Epigenese er modning av våre kognitive egenskaper i interaksjon med miljøet. Språket er et eksempel på epigenetisk utvikling. I en bestemt periode av livet (ca. mellom 1-8 år) er vi mer åpne for å lære språk enn senere i livet. Hvordan språket vårt blir, avhenger av våre omgivelser. Altså en samhandling med miljøet. Språket er et av de aller viktigste egenskapene vi har for å tilegne oss ny kunnskap, og blir derfor en viktig faktor for vår evne til å tilpasse oss. Språket har en enorm betydning for utviklingen. Gjennom språk kan mennesket formes i ulike retninger. Og det er denne funksjonen bl.a. NevroLingvistisk Programmering (NLP) benytter seg av.

Utvikling av personligheten

Mennesket består ikke bare av fysiologiske og kognitive egenskaper. Vi har også som nevnt et selv. Selvet inneholder vår bevissthet, hvordan vi ser på oss som individ og vår personlighet utad. Det finnes utallige utviklingsmodeller og teorier omkring personlighetsutvikling og utvikling av selvet, og utviklingsmodellene tar også for seg respektive sider av personligheten. Denne artikkelen blir like lang som en stor bok hvis jeg skal innom alle. Som en slags konklusjon, vil jeg si at alle teoriene har sitt å bidra med. For å forstå helheten i utviklingen av personligheten, må en inkludere alle. Personligheten er et bilde av hvordan vi er som menneske, og er et resultat av arv, kognisjon, læring/erfaring og sjelen (mer om sjel senere).

Ordet personlighet kommer fra det latinske ordet «persona» som betyr maske. I overført betydning er personligheten vårt ansikt utad. Personligheten er slik andre oppfatter oss. Sett i lys av at mennesket er et produkt av arv og miljø, er vår personlighet også et resultat av arv og miljø. Personligheten blir således utviklet som et resultat av hvordan vi oppfatter verden, hvordan vi oppfatter oss selv, hva vi mener er rett og galt (moral).

Det gjengse syn på personlighetsutvikling har variert fra tid til tid. Det har kommet an på hvilken utviklingsmodell som har vært den dominerende. Den modellen som har hatt aller størst innvirkning på hvordan vi oppfatter oss selv (sett i et historisk perspektiv), er Psykoanalysen med Sigmund Freud i spissen. Han var den første som kom med en komplett teori om menneskets (personlighets) utvikling. Du har garantert hørt om id, ego og superego, forsvarsmekanismer og bevissthetsnivåer (bevisst, underbevisst, ubevisst). Alle er begrep som står sentralt i psykoanalytisk personlighetsteori.

Psykoanalytisk teori går ut i fra at vi er biologiske individ som møter samfunnets normer og regler (miljøet), og må tilpasse oss deretter. Aggresjon og sex er de grunnleggende (les: er biologisk nedarvet i oss) driftene i mennesket, men disse driftene er ikke bra i et sosialt samfunn og bør undertrykkes. De er ikke godtatt og det vil derfor oppstå en konflikt mellom mennesket og samfunnet, og mellom menneskets bestanddeler internt (id, ego og superego). Måten vi løser konflikten på er bakgrunnen for den personligheten vi inntar. Hver gang vi kjenner at driftene kan komme til overflaten, får vi en angstfølelse pga. normene i samfunnet vi lever i. Til hjelp har vi utviklet ulike forsvarsmekanismer som skal hindre at det skjer, og hindre at vi blir angstfylte mennesker.

Resultatet er at mennesket mer eller mindre hele tiden går rund i konflikt med seg selv og samfunnet. De som oppfattes som sunne og friske, er de som lettest klarer å håndtere indre og ytre konflikter.

I dag har vi et mer nyansert bilde av hvorfor vi er som vi er.

Mennesket må være bevisst på sine behov

En mer moderne utviklingsteori står Humanistene for. Humanistene setter det bevisste mennesket i fokus. Det er menneskets evne til å vite hva det vil som er utgangspunktet for utvikling. Bevisst tenkning blir derfor et viktig begrep.

En kjent humanistisk psykolog ved navn Abraham Maslow forkynte at vi mennesker lever etter ulike behov. Vi befinner oss hele tiden i ett av fem behovstrinn:

5) Behov for selvrealisering.
4) Behov for respekt og anerkjennelse (fra andre óg fra oss selv).
3) Behov for å være sammen med andre mennesker (sosiale behov).
2) Behov for trygghet.
1) Fysiologiske behov (mat, varme etc.).

Vi kan bevege oss enten oppover eller nedover i trinnene, alt ettersom hva slags behov vi har. Men utvikling består i å bevege oss oppover. Motivet for atferd blir derfor å fylle de krav hvert enkelt trinn inneholder for å rykke oppover til neste trinn. Det blir et behov for oss, et mål i livet. For å nå disse målene må vi være bevisste på dem. Vi må vite konkret hva enkelt trinn krever, og vi må vite hva som skal til for å imøtekomme kravene. Bevisst handling for å nå et bevisst mål.

Falske behov skaper misnøye

Vi mennesker vokser opp i et miljø og blir sosialiserte. Vi tilpasser oss, og blir integrert med de verdiene som finnes der. Mange av oss går rundt i den tro at vi må skaffe oss en vanlig jobb, enebolig og familie for å bli fornøyde. Vi blir hjernevasket til å mene at dette er våre egne behov som må dekkes for at vi skal komme oss videre i utviklingen.

Problemet er at de bevisste verdiene vi blir påført gjennom sosialieringsprosessen (eksempelvis fra våre foreldre), ikke behøver å være i samsvar med de vi egentlig står for. De som finnes inni oss ubevisst, Vi går rundt og tror at de verdiene som samfunnet rundt oss har skapt, er de samme verdiene som vi har selv. Dette er feil og det er, etter min mening, roten til menneskets misnøye i livet. Vår sosialisering gir oss falske behov, og vi setter i gang med å handle ut i fra de falske behovene for å rykke oppover til neste trinn i behovshierarkiet.

Noen klarer å komme seg ut av den falske rammen, og det er mennesker som har lært seg å lytte til sin indre stemme. Stemmen fra sjelen.

Veien ut av misnøyet er å se holistisk på mennesket

Innledningsvis nevnte jeg at mitt syn på mennesket som en helhet er noe mer enn bare kropp, nervesystem, sanseapparat og et selv. Mennesket har også sjel, eller ånd. Sjelen har på sin side kontakt med universet. På denne måten er mennesket en del av en større helhet. En universell helhet.

Koblingen mellom sjel og legeme finnes ett sted langt inni oss. Sjelen er selve kjernen, og det er fra kjernen våre virkelige behov springer utfra. I kjernen finnes alt vi trenger av opplysning om oss selv, i tillegg til kraft (østlig filosofi kaller denne kraften for chi) til å utføre det vi må for å oppnå målene. Det er bare så synd at kjernen blir skjult under det tjukke laget som kalles sosialisering.

For å finne frem til kjernen, må vi helt ned til det ubevisste stadiet. Rett under det ubevisste, gløder kjernen. Vi kommuniserer med kjernen vår via det ubevisste i oss. På den måten kan sjelen komme i kontakt med vår bevissthet. Vi er i stand til å finne frem til det vi egentlig vil i livet ved å bli bevisst det ubevisste.

Bli bevisst det ubevisste

Det ubevisste er ikke bare en kanal inn til kjernen. Det ubevisste er også en lagringsplass for alt vi tar inn gjennom sanseapparatet. Alle erfaringer og opplevelser. Det ubevisste oppfatter ALT som skjer rundt oss og med oss. Ta f.eks. opplevelser i oppveksten som blir lagret i ubevisstheten. Er opplevelsene sterke nok, vil de påvirke vår bevisste tenkning. Vi kan ha atferd og sider av oss som vi bevisst ikke skjønner hvorfor vi har. For å bli bevisst våre ubevisste (skjulte) motiv og våre sjelelige behov, må vi komme i kontakt med ubevisstheten. En metode å komme i kontakt med det ubevisste på er å meditere. En annen er hypnose.

Hypnose får oss inn i en tilstand hvor ubevisstheten blir avdekket. Hypnose åpner rett og slett en dør ned. Enten ved å la andre hypnotisere oss, eller ved hjelp av selvhypnose, kan vi hente frem det vi har i ubevisstheten. De skjulte motivene og de egentlige behovene våre. Vi kan finne ut hva våre oppriktige mål består av, siden ubevisstheten kommuniserer direkte med kjernen. NLP er en meget populær retning innen hypnose og psykologi. Med teknikker fra NLP kan vi påvirke både atferd og bevisst tenking i oss, ved å kommunisere med det ubevisste. En som praktiserer NLP har evne til å snakke direkte med det ubevisste, og programmere den til å påvirke oss i forskjellige retninger. Vi kan sågar lære oss teknikkene selv, og programmere oss selv.

Praktiserer du Loven om tiltrekning, er du kjent med at dine tanker er en del av hele universet. Mennesket er holistisk. Hvis du finner frem til din indre kjerne og blir den bevisst, vil du begynne å tenke de tankene som er riktige for deg. Du kan da begynne å tenke på å oppnå de målene som er dine.

Jeg håper du nå skjønner mer av hvorfor vi er som vi er. Vi er et produkt av arv og miljø, blandet med psyke og sjel. Blir du bevisst på mekanismene for utvikling, blir du i stand til å påvirke den du er i riktig retning for deg selv.

Stig Atle Grimsrud har bakgrunn i psykologi fra Universitetet i Oslo og Trondheim, samt eksamen i anatomi og fysiologi ved Høgskolen i Oslo. Hans blogg finner du her: dineVibber -for inspirasjon og ettertanke.

Legg igjen en kommentar