Idol: Det blir hva du gjør det til (1)

Dette er bidrag nr. 9 til Glade Talenter 2009, skrevet av deltakernummer J355.

En gang, i riktig gamle dager, så jeg på norsk finale i Melodi Grand Prix. Jeg husker ikke hvilket år det var, eller hvem som vant, men jeg husker at alle tekstforfatterne konkluderte med at akkurat deres tekst handlet om … livet. Tekstene var forskjellige, men alle handlet altså om livet. Denne teksten handler om hvordan jeg håndterer livet mitt.

Jeg er 35. En dame i sin beste alder, med andre ord. Sindre, som er ung og allvitende, bør merke seg at damer alltid er i sin beste alder, og at han gjør veldig klokt i å ikke antyde noe annet. Jeg er fornøyd med å være 35. Jeg har alt en dame på 35 kan ønske seg. Mann, barn, hus på landet, og en jobb jeg stortrives i.

Jeg syns livet mitt jevnt over har blitt bedre siden jeg fyllte 25. Mulig det var litt før det, at endringen begynte, men 25 er et fint og halvrundt tall, så jeg pleier å si at etter den tid har livet bare blitt bedre og bedre.

Hva var det egentlig som endret seg? Hvordan går man fram for å få et bedre liv?

Vel, jeg bestemte meg for å ta ansvaret for mitt eget liv. Noe av det jeg har lært de siste ti årene, er følgende:

Du kan ikke bestemme hva folk skal si til deg, men du kan bestemme hvordan du skal håndtere det

De aller fleste av oss har folk i sin nærhet, som sier ting de absolutt ikke burde sagt. Vel – get over it. Kanskje sier du selv noe ubetenksomt en og annen gang?

Noen ganger sier folk dumme ting bare for å konversere, andre ganger sier de dumme ting for å såre, atter andre ganger er folk rett og slett dumme. Da har jeg bare en ting å si: Ignorance is bliss. Det sier mannen min til meg av og til også, når jeg babler i veg om noe han ikke er så vanvittig interessert i. Hva han nå måtte mene med det?

Lærdom er ikke tungt å bære

Sindre taler i mot høyere utdanning, jeg mener at de av oss som ikke er gründere, hvilket, når sant skal sies, er de fleste av oss, bør satse på utdanning. Jeg er iallefall veldig fornøyd med å ha fullført min. Selv om jeg på langt nær anser meg som utlært, har jeg iallefall fått en solid faglig basis. Det er viktig for meg, og bidrar til trivselen i jobben min.

Begynn med det enkle

Fortsett med det vanskelige, og til slutt kan du klare det umulige. Jeg har testet det, og det virker. Jeg kan skrive masteroppgave i ett kvarter. Merk at jeg ikke sier på et kvarter, men i et kvarter. Skriver du mange nok kvarter, blir du ferdig til slutt. Testet av undertegnede, som nylig fikk vitnemålet i posten, etter mange års strev. Da følte jeg at det umulige var bare en utfordring.

Finn ut hva som er viktig for deg

Da jeg var 24, var vi på femårstreff for russen. Jeg så på venninnen min, som pyntet seg til det perfekte, for at alle skulle se hvor vellykket hun var. Jeg pyntet meg også, men fortalte alle som spurte, akkurat som sant var:»Nei, jeg har ikke gjort noe fornuftig siden videregående. Nei, jeg er ikke sammen med noen, jeg har faktisk nettopp slått opp med noen, fordi jeg er forelsket i kompisen hans!» Jeg hadde en strålende kveld.

Det tror jeg var det avgjørende punktet. Etter å ha møtt mange fra videregående, og funnet ut at de fleste var som før, bare enda mer seg selv, og kanskje enda litt breiere enn i gamle dager, hadde jeg ingenting å tape. Dagen etter ble jeg sammen med den heldige utvalgte kompisen, som nå er den heldige utvalgte ektemannen. Samme høst begynte jeg på de studiene jeg hadde lyst til å ta, og deretter gikk det bare framover.

Jeg fant ut hva som er viktig for meg – vet du hva som er viktig for deg? Er du der du vil være i ditt liv?

Ta deg tid til å blåse noen såpebobler

Jeg har lært noe om å nyte øyeblikket. Når alt kommer til alt, er faktisk nuet det eneste jeg er sikker på at jeg har. Fortid er fortid, framtiden vet jeg ingenting om enda, men dette øyeblikket, det har jeg.

Forleden dag syklet jeg feil, da jeg skulle fra det ene kontoret til det andre. Jeg havnet helt nede i kanten av sjøen. Syklet over svabergene, mens jeg lurte på om jeg kom til å nå fram i tide. Plutselig slo det meg at det var akkurat som å være på ferie. Været var varmt og godt, det var måkeskrik og bølgeskvulp. Jeg tok meg tid til å kose meg et øyeblikk, før jeg syklet videre. Det ble en fin dag, og jeg rakk alt jeg skulle. Selvsagt gjorde jeg det. Mikroferien til tross.

Jeg har gjort noen bevisste valg. Jeg lever mitt liv. Jeg har ansvaret for meg selv og min lykke. Det blir hva jeg gjør det til. Hva gjør du livet ditt til?

 

Fortjener denne deltageren (J355) å gå videre?

  • Ja, definitivt! (79%, 41 Stemmer)
  • Kanskje… (13%, 7 Stemmer)
  • Nei, helst ikke. (8%, 4 Stemmer)

Antall stemmer: 52

 

Dette innlegget er en del av konkurransen «Glade Talenter». Innlegget presenteres som det ble levert, og ingen redigering er foretatt. Om konkurransen… | Om dommerne… | Om oppgavene…

Legg igjen en kommentar