Dette er bidrag nr. 8 til Glade Talenter 2009, skrevet av deltakernummer J846.
En dag jeg var deppa, sliten og lei
kom jeg over glabladet skrevet av deg.
Det stod et par ting der som nådde frem i en fei
Og vips kom en ny holdning over meg.
Jeg måtte se det, føle det på kroppen.
At ikke kun jeg var alene om å ha det skranglete i toppen.
Overeksponert av mitt og meg.
Allkivel var tanken der, hvem er jeg?
Rykter, omdømme, venner og bekjente.
Alle var borte , igjen satt ei jente.
Naken, beglodd og med mange tabber.
Hvor ble dere av, livets knagger?
Alt om moral,sosiale antenner samt snill pike, var blitt borte.
Jeg trengte tips og tro meg det måtte skje fort det.
Så jeg leste, jeg gråt og jeg lo og jeg falt.
Så lukket jeg uroen i meg og gjorde det kaldt.
Jeg gjorde negativt frossen som isen i frysa.
Jeg pushet negativ vekk og igjen stod lysa.
Jeg tenkte at nå er det kun positivt som gjelder.
For dette har jeg høstet de søteste karameller.
Jeg smiler hver eneste dag til fremmede folk.
Følelsene mine trenger ikke lengre noen tolk.
Jeg har utstråling som smelter de tøffeste klipper.
Jeg vet at livet seiler videre , men nå er jeg min skipper.
Fortjener denne deltageren (J846) å gå videre?
- Nei, helst ikke. (60%, 12 Stemmer)
- Ja, definitivt! (25%, 5 Stemmer)
- Kanskje… (15%, 3 Stemmer)
Antall stemmer: 20
Dette innlegget er en del av konkurransen «Glade Talenter». Innlegget presenteres som det ble levert, og ingen redigering er foretatt. Om konkurransen… | Om dommerne…
