Idol: Kunsten å sette grenser

Dette er bidrag nr. 11 til Glade Talenter 2009, skrevet av deltakernummer J172.

Utsagnet ”det er ikke mitt problem” er ofte forbundet med uansvarlige, lite hjelpsomme eller bare 100% kjipe mennesker som har null interesse for noe annet enn seg selv. Disse arrogante og tafatte menneskene skyver ansvaret på alle andre, og det er gjerne de som ikke vil gjøre noe uten å få noe til gjengjeld. De blir lett oppfattet som frekke og pompøse, og dette er ofte en holdning man sjelden har noe til overs for.

For en fantastisk egenskap, tenker jeg.

Har du tenkt over at det er folk som faktisk ikke aldri klarer å si ”det er ikke mitt problem”? De som aldri klarer å si nei, eller å finne på en god unnskyldning? Resultatet blir at de sliter seg ut på grunn av alt kjas og mas, som de egentlig ikke hadde trengt å si ja til. De klarer simpelthen ikke klarer å sette grenser for seg selv ! Hvis man fjerner litt av ”drittsekk-stempelet”, denne holdningen jeg snakket om tidligere, så kan den egenskapen de har, være svært så nyttig iblant. For anledninger vil komme…

La oss si at du jobber fulltid, har en haug med unger og tidsklemma puster deg i nakken hvert eneste minutt i løpet av uka. Lørdagskvelden kommer, du er MAX sliten, og din gode – og til tider, svært hjelpeløse nabo spør om du vil hjelpe til med å flytte… Det du har gledet deg til hele uka, nemlig tid med familien, går plutselig i vasken! Det aller første som slår deg er at ”Sorry, kompis, det er ikke mitt problem”. Men samvittigheten gnager deg i stykker, så du sier ja likevel… (!) Synes du det er riktig?

Forpliktelser VS forventninger

Kanskje denne naboen krever litt vel mye? Kanskje denne replikken ”det er ikke mitt problem” var nøyaktig på sin plass!? Vi bruker unnskyldninger sikkert hver eneste dag. Man TRENGER unnskyldninger for å kunne skjerme seg mot andres forventninger! De fleste av oss er oppvokst med forpliktelser, men en annen ting er andres forventninger til DEG. Det er viktig at du ikke blander forpliktelser med forventninger. Det er også viktig å sortere disse forventningene som omgivelsene har dannet rundt deg. En unnskyldning blir dermed en slags ”gyldig grunn” til slippe nettopp en slik forventning. Hvorfor skal man egentlig bruke tid på noe du hverken har lyst, har tid eller ork til ? Jeg velger å ta med en historie fra ”the real life”.

Du ser meg beine pesende gjennom Oslo`s mest travle kjøpesenter, i den meste travle tiden av døgnet. Jeg har den nazi-tunge bagen som ser ut til å kunne sprenge når-som-helst! Jeg løper rundt, helt målbevisst, og jeg har et helt bevisst «stopp meg, og du er død” -blikk. Togbilletten, har jeg nærmest klistret til panna mi… – Og likevel klarer h*n å tenke at henne skal jeg stoppe og spørre om hun vil være med på en eller annen spørrekonkurranse om blablabla…

Hva ville du gjort? Skal jeg begynne å bable og fjase med denne personen om ting jeg absolutt ikke har tid til, og i tillegg gi meg selv en saftig garanti på at jeg ikke vil rekke toget!? Jeg valgte selvfølgelig å ignorere det stakkars mennesket, men FOR en befrielse det hadde vært å si at ”sorry, men det er ikke mitt problem”. I ettertid ser jeg at den letteste og den beste unnskyldningen hadde vært å bare si at jeg er nødt til å rekke toget.

Unnskyldninger er en ren og skjær nødvendighet.

Det er ikke meningen at du skal si ja til absolutt ALT. Du kan ikke belage hele livet sitt på å behage alle andre! Andre kommer ikke til å passe på at du ikke strekker deg for langt, fordi det er heldigvis/uheldigvis bare du som kan.

Så hva skal du gjøre?

Kunsten er å finne en unnskyldning som blir godtatt med en gang, og som man ikke kan si noe videre på… Hvis man blir fristet til å si ”det er ikke mitt problem”, kan du få problemer. Jeg tror de fleste ville blitt provosert av et slikt svar. Du må altså formulere deg på en annen måte. I tillegg, må det være en BRA unnskyldning.

Her er en liste over bra unnskyldninger:

• Jeg må dessverre jobbe.
• Jeg må dessverre til legen.
• Jeg må dessverre passe barna.
• Jeg må dessverre kjøre noen hit og dit.
• Eller ganske enkelt ”Jeg har en annen avtale.”

Jeg mener ikke at du skal lyve på deg masse historier, men folk tenker ikke på at du kanskje har andre behov eller ønsker, de tenker på hva som er deres MÅL. Hvis målet er å selge noe til deg, påfører de deg en slags falsk ”forpliktelse” for å oppnå målet sitt.  Løsningen blir derfor å erstatte den ene forpliktelsen med en annen.

Jeg har stor tro på at hvis man gir til andre vil man få mye tilbake. Men, det er viktig å ta vare på seg selv i prosessen! Du må ikke gape over for mye. Gjør du det, vil du kanskje ende opp som han her… Og det vil du vel ikke?

Det er viktig å ha det gøy i livet, men ikke på bekostning av andre. Det er også viktig å ta vare på andre, men ikke på bekostning av deg selv. Alt er en ren balansegang. Det jeg vil formidle er at du kan ikke leve alle andres liv, du må gi deg selv sjansen til å leve ditt eget. For å gjøre det, må du kjenne kunsten å sette grenser.

Dette innlegget er en del av konkurransen «Glade Talenter». Innlegget presenteres som det ble levert, og ingen redigering er foretatt. Om konkurransen… | Om dommerne… | Om oppgavene…