Idol: Lykkelig A4

Dette er bidrag nr. 6 til Glade Talenter 2009, skrevet av deltakernummer J355.

Sindre har i Glabladet skrevet om dette med å utnytte sitt fulle potensial. Jeg vil bare fortelle at for undertegnede, så er faktisk A4-jobben drømmen.

Det er flere faktorer som ligger til grunn for at A4-jobben passer for meg. Jeg liker tryggheten. Jeg liker stabiliteten, forutsigbarheten. Samtidig har jeg en spennende jobb. I den grad jeg vil ha spenning, er det i form av at jeg jobber i en prosjektavdeling, der prosjektene riktignok er store og langsiktige, men likevel tidsbegrenset. Hvilket vil si at neste år får jeg nye prosjektkollegaer. Jeg har imidlertid en basis på ca 100 fagfeller, som skjønner hva akkurat jeg jobber med, og som jeg har felles problemstillinger og god mulighet til erfaringsutvekslinger med.

Hvordan trives i en A4-jobb?

Noe av det som er fint med jobben min, er at jeg får være ekspert – det er ikke så mange på jobben min som kjenner akkurat det systemet like godt som meg.

Jeg får gjøre rutinearbeid – veldig greit, for da begynner jeg i den ene enden av bunken, og vet at jeg er ferdig når bunken er tom. Man skal ikke kimse av mestringsfølelsen det gir å få noe ferdig. Bunken vokser ikke så fort at jeg ikke kan håndtere den. Hadde den gjort det, ville jeg tatt en og en del av den, og fått mestringsfølelsen likevel.

Jeg får holde kurs. Litt skummelt, men veldig nyttig også. Dessuten lærer jeg alltid noe nytt når jeg holder kurs. Det liker jeg. Den viktigste lærdommen, var kanskje den om at jeg ikke nødvendigivs må kunne alt på forhånd. Det tok litt tid å innse det. Nå har jeg imidlertid blitt flinkere til å si:»Det vet jeg ikke, men jeg skal sjekke.» Samt å sende ut svarene til kursdeltagerne i etterkant. Kursing er dessuten uvurdelig hva nettverk angår, enten man holder kurs eller deltar på dem. Hvor er det folk sjekker når de lurer på noe? Google, sier du? Ja, det også, men først og fremst, så spør folk noen de kjenner. Da er det viktig å sørge for være en folk kjenner. Det er en del av min jobb.

Jeg får skrive. Bruksanvisninger for det meste, men det gir meg en anledning til å skrive, og rammene er helt faste. Greit nok. Innimellom er det også andre utfordringer på skrivefronten.

I jobben min har jeg mange kollegaer. De aller fleste er veldig greie, dessuten har de jevnt over stor respekt for at jeg gjør en viktig jobb. Ikke at jeg hadde funnet meg en jobb jeg ikke på et eller annet vis mente var viktig, men det er godt å få anerkjennelse fra andre også. De som eventuelt ikke er greie – vel, dem bruker jeg minst mulig energi på.

Fokus er viktig

Jobben min er viktig. For meg. Jobbene mine har alltid vært viktige for meg. Det at jeg har den holdningen, at jeg har verdens viktigste jobb, bidrar til at de som er rundt meg også respekterer og ser viktigheten av den jobben jeg gjør. Ingen kan plassere deg på b-laget hvis du ikke lar dem gjøre det.

Da jeg jobbet i kantine, var det jeg som hadde den viktigste jobben i hele huset. Det visste jeg, og da gledet jeg meg til å gå på jobben. Hver dag. Den dagen – et års tid etter at jeg hadde begynt der – jeg for første gang lurte på hva jeg skulle lære den dagen, da bestemte jeg meg for å gjøre noe annet. Deretter gjorde jeg akkurat det. Noe helt annet. Ikke samme dag, men avgjørelsen var tatt, og et par måneder etterpå var jeg student. Noen år senere har jeg igjen verdens viktigste jobb. Riktignok en helt annen type jobb, men likevel. Verdens viktigste jobb. For meg.

Syns du det høres kjedelig ut? Oppskrytt? Vel, da kan jeg jo minne om at det i bunn og grunn handler om hvordan man tar det. Noen vil kanskje si at jeg har en kjedelig jobb. Men det gjør ikke noe, den er jo interessant for meg.

Jeg gleder meg til å gå på jobben. Hver dag. Til og med klokka kvart over fem om morgenen, når klokka ringer. Til og med når bussen er framme, og alle de svartkledde velter ut av den. Har du sett videoen til Pink Floyds The Wall? Den scenen der alle de fargerike menneskene kjøres gjennom en stor kvern, og alle de grå, identiske, kommer ut i andre enden? Sånn ser det ut når bussen tømmes utenfor jobben min om morgenen. Midt i Sindres tanker om hva som er A4. Likevel er jeg storfornøyd. Fordi jeg vet hvor viktig jobben min er. Jeg vet at jeg har muligheten til å finne noe annet dersom jeg mot formodning skulle våkne opp og mistrives en dag. Jeg har alltid et valg.

Jeg mener altså at Sindre har helt rett – du må finne noe som passer for deg. Det ser det ut til at Sindre har gjort, men det er han altså ikke helt alene om.

Dette innlegget er en del av konkurransen «Glade Talenter». Innlegget presenteres som det ble levert, og ingen redigering er foretatt. Om konkurransen… | Om dommerne…