Føler du at du har et område i livet hvor du sliter litt ekstra? Det kan være i relasjoner med andre mennesker, som f.eks. sosiale sammenhenger eller forhold. Det kan være i forbindelse med å bruke penger fornuftig eller evne til å spare. Det kan være at du har en tendens til å begynne på prosjekter uten å avslutte dem. Det kan være så mangt…
I så fall kan det være fort gjort å konkludere med at «Det funker ikke for meg» eller «Jeg er ikke god/verdig/kul/attraktiv nok» etc. Når du ser tilbake på fortiden og alt du kan se er en rekke negative opplevelser innen et spesielt område i livet, er det lett å føle seg som en «fiasko» på det området. Jo lenger dette har pågått og jo eldre man er, jo mer sant vil dette ofte være.
Kan det virkelig være mulig å forandre seg til det bedre?
Å basere seg selv på tidligere opplevelser og erfaringer er noe vi gjør på autopilot. Når vi ikke bevisst velger å tenke på en annen måte, er det dette som skjer. Men hva hvis vi velger bevisst?
Når du ser tilbake på tidligere opplevelser innen et livsområde og ser en lang rekke av negative hendelser og tenker: «Jeg har nok ikke sjans, jeg opplever aldri noe bra på det området»… Da har du allerede gitt opp.
Jeg vil heller foreslå følgende måte å tenke på (ikke nødvendigvis ordrett): «Wow, jeg er glad jeg kom til å tenke på dette nå. Jeg aksepterer at dette er et område jeg har slitt på. Men DET er i ferd med å endre seg som et resultat av at jeg tenker på det nå og vet at jeg vil bli bedre på dette området. Ved gjentatte slike påminnelser fremover vil jeg omprogrammere underbevisstheten min til å konstant tenke på denne måten sånn at det kommer naturlig for meg i situasjonene som virkelig gjelder.»
Ser du forskjellen? Du har selv makt til å velge om du vil overgi deg som et offer for din «erfaring», eller om du vil akseptere at du har hatt utfordringer, la være å dvele ved det og innse at alt kan forandre seg til det bedre som følge av at du velger det bevisst.
Litt flaut å innrømme, men: Noen ganger leser jeg i Glabladets arkiv og føler at jeg «lærte noe av meg selv» – av noe jeg skrev for 2 år siden, som jeg ikke har vært så flink til å følge i det siste. På den måten har mine egne gamle innlegg ofte fungert som katalysatorer for en ny, positiv trend innenfor det gjeldende området. Det beste av alt er at jeg ser at flere av disse områdene begynner å få en langvarig, vedvarende effekt (dvs. at dette funker). Mens på andre områder henger jeg litt etter og faller tilbake til «gamle synder». Det er dog ikke så farlig, fordi man kan ikke prioritere alt på én gang… Det gjelder å ha fokus og tålmodighet.
På den måten blir jeg påminnet de områdene jeg fortsatt trenger å jobbe med, helt til det går inn i en kontinuerlig, vedvarende endring i personligheten til det bedre. Et tips til deg hvis du ikke vet hvor du skal få påminnelsene fra, er å rett og slett besøke Glabladet og andre kilder til inspirasjon og selvutvikling flittig, og rote rundt i arkivene. Det kan være potensielt livsforandrende!
Jeg kunne valgt å avslutte med å si noe sånt som at: «Det er ikke lett, men…». Problemet med det, er at da setter jeg til livs en kraftfull påstand om at det ikke ER lett, både for meg og for deg. Hvem er jeg til å bedømme hva som er lett og ikke lett? Det er helt individuelt og det har med hvordan vi tenker å gjøre.
Ja, det er virkelig mulig å forandre seg til det bedre. Vi må bare ikke kaste inn håndkleet, for da har vi allerede tapt.
Så hva blir det til? Velger du å gi opp? Eller vil du reprogrammere koden din i «The Matrix«?
Ikke bli et offer for din egen erfaring…