I det siste har jeg tenkt mye på hvor begrenset livene våre er, og hvor liten tid vi har til å gjøre noe ut av dem.
Tenk om du hadde en måned igjen å leve; hvordan ville du bruke den?
Du kunne tilbragt den med de du elsker, og virkelig lyttet til det de hadde å si. Du kunne kommet deg ut og opplevd utrolige ting, utforsket verden. Du kunne lært så mye du kan, gjennom bøker eller ved å studere livet i seg selv.
Du kunne skapt noe. Du kunne gjort verden bedre. Du kunne satt ditt preg på verden ved å skape kunst, eller å gjøre folks liv bedre.
Noen av disse valgene, eller en kombinasjon av dem, ville være en verdig måte å tilbringe den måneden.
Hva som ikke ville vært verdig, etter min mening: Se crappy TV (noen virkelig gode show i løpet av måneden kan være et unntak), stadig bli distrahert, stadig lese nyheter og sosiale medier, være slem eller egoistisk hele tiden, shopping, føle seg umotivert og ikke gjøre noe med den tiden, bekymre seg, angre…
Du kan argumentere for at noen av disse sistnevnte aktivitetene er verdige, og det er fint – poenget er å avgjøre hva som er verdig din siste måned å leve.
Ta et valg. Bestem hva du vil presse inn i de dyrebare dagene, fordi du har ikke mange av dem.
Hvert øyeblikk er begrenset, flyktig, dyrebart. La oss ikke kaste bort flere.
La oss leve hvert øyeblikk, forelsket i livet.
«I want to do with you what spring does with the cherry trees.»
~ Pablo Neruda
