Jeg har en stygg mistanke. Jeg tror at altfor mange ikke lever sitt fulle potensial. At altfor mange sliter, lider og lever et liv de ikke er verdig. Hvorfor er det sånn? Vi bor i Norge, et av verdens rikeste og tryggeste land med utrolig mange muligheter. Likevel ser jeg meg rundt og kan rapportere om at det ikke alltid står bra til.
Det er bemerkelsesverdig hvor enkelt det har blitt for meg å se hvem som trives i en jobb og hvem som forakter å være der. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle alle disse menneskene at det finnes muligheter. Det finnes lys i enden av tunnelen. Men man må våge å tenke nytt og annerledes.
Det høres kanskje drastisk ut men i mange tilfeller trenger man å bli «født på nytt». Dette innebærer å legge bak seg alt man har lært om hvordan ting er. Hvordan du skal være. Hva du skal gjøre med livet. Glem det.
Den sosiale kondisjoneringen har lært deg opp til å være en slave for en illusjon av et samfunn som ikke nødvendigvis trenger å stemme med den sanne virkelighet.
Jeg tror de aller fleste mennesker er ganske intelligente. Men den sosiale kondisjoneringen lærer oss opp til å bruke vår egen intelligens imot oss. Et eksempel på dette er Janteloven, som i korte trekk sier at du bare kan våge deg å «være noe». Det er en slags uskreven regel altfor mange følger, som forhindrer folk i å leve ut sitt virkelig fulle potensial. Folk våger ikke å tenke stort om seg selv, og bagatelliserer sine prestasjoner og undervurderer seg selv fremfor å se sitt eget sanne potensiale.
Vi dreper vår egen kreativitet. Vi dømmer oss selv til å leve et kjedelig og vanskelig liv. Vi sliter for å klare oss fra måned til måned. Vi jobber kun for å opprettholde en pengesum akkurat stor nok til å få endene til å møtes, og innbiller oss at «dette er den eneste måten». Faktisk blir vi så hjernevasket av den sosiale kondisjoneringen at vi tror at «dette er den beste måten»!
En annen ting vi blir lurt til å tro er at «penger er et skittent ord» og lignende økonomiske begrensningstanker. Den slags tanker er selve grunnen til at vi nærmest sulter og lever fra måned til måned, til tross for at vi som mennesker har en unik mulighet til å leve et liv i økonomisk overflod.
Tenk deg at Madonna, Tiger Woods eller Petter Stordalen hadde jobbet på McDonald’s fordi noen fortalte dem at «penger er roten til alt vondt». Tenk deg at de hadde trodd på dette og valgt å la vær å følge sin egentlige lidenskap til fordel for å «jobbe hardt» for å tjene til livets opphold.
Så bortkastet det ville vært! Men det virkelig skremmende her er at vi bare kan se dette eksempelet fordi vi har sett disse individene leve ut sitt fulle potensial. Hvor mange Petter Stordalen’er og Madonnaer jobber på McDonald’s akkurat nå?
Hvis vi fikk se et glimt av vårt fremtidige fulle potensial og sammenlignet med hva vi gjør nå, ville mange av oss ha sklidd i våre egne tårer… Og druknet i dem i samme slengen.
