Det har den siste tiden vært mye diskusjon på norske blogger rundt troverdigheten av loven om tiltrekning, også kjent som Law of Attraction, som stadig hypes på bl.a. Oprah og… vel, Glabladet.
Det viser seg at så snart man knytter følelser opp mot loven om tiltrekning, så blir det problematisk for folk flest. Dette går spesielt på at mange mener at det er skyldfordeling satt i system. «Hvis du ikke klarte å tiltrekke deg millionen prøvde du ikke hardt nok», eller «Hvis du ble utsatt for overgrep så var det din egen feil». Hvorfor? Vel, fordi, i følge Law of Attraction, at det er en selv som tiltrekker seg absolutt alt i livet, både på godt og vondt.
Men jeg er ikke tilhenger av å gi folk som tiltrekker seg negative hendelser skylden. Jeg kunne aldri sagt at noe sånt som voldtekt var din egen skyld fordi du tenkte feil. Som de fleste vet så er jeg overbevist at loven om tiltrekning har noe for seg, men det betyr ikke at folk skal klandres fordi de ikke opplever det de ønsker, eller til og med opplever virkelige negative hendelser, som Lin beskriver i bloggen Fullt Hus her.
Min eneste «forklaring» på at slikt skjer, er rett og slett at man tiltrekker både bevisst og underbevisst, slik at når man er vant til å tro på tilfeldigheter og at man ikke har kontroll over ting som skjer utenfor seg selv, så vil man tiltrekke seg «tilfeldigheter» i sitt liv. De fleste syns det er naivt å tro at man ikke kan utsettes for et overgrep eller at ikke huset ditt kan bli utsatt for brann eller innbrudd, osv. Og så lenge man er realistisk nok til å vite at sånt kan skje, vil man alltid kunne tiltrekke seg nettopp slike hendelser også.
Følelsesmessig så er nok loven om tiltrekning ganske nådeløs på dette området. Men skal man se realistisk på loven om tiltrekning i seg selv, og dens teori, så må man ta høyde for at vonde, så vel som gode ting kan skje. Som jeg har sagt før så er dessverre ikke «loven» noen magisk kraft som hindrer deg i å oppleve negative ting, med mindre du virkelig tror det selv. Og da mener jeg ikke at man skal sitte med følelsen av å «prøve å ha lurt seg selv», for da er man ikke sikker nok. Man må gå inn i det med en full og hel overbeviselse.
Loven om tiltrekning er presis nok til å gi deg mer av akkurat det du tenker på. Om du ikke tenker på noe spesielt vil du heller ikke oppleve noe «spesielt», men så lenge du er veldig realistisk, åpner du samtidig muligheten for at absolutt alt kan skje med deg. Det er en vanskelig balansegang for folk flest hvorvidt man skal velge å være dønn realistisk og «face the facts» – basert på hva man har opplevd tidligere i livet, eller om man skal tillate seg å være litt «naiv» (i følge andre, om ikke deg selv), og tørre å være åpensinnet og teste det litt ut for seg selv. Loven om tiltrekning vil bare fremstå som «New Agey»-bullshit hvis man har levd et langt liv hvor man har opplevd mye «realisme», eller er av en sterk overbevisning fra før av om å ikke stole på noe som høres for godt ut til å være sant. Hvis du likevel liker tanken, anbefaler jeg deg rett og slett å prøve litt selv.
Enkelte går i den fatale fellen å sidestille loven om tiltrekning med religion. Det kunne knapt nok blitt mer feil. Der religion forventer at man skal tro på noe av den verste fiksjonen som noensinne er skrevet, på at Gud skapte verden, trass i alle vitenskapelige bevis som sier noe annet, og på generelle mirakler, bønn, osv, forventer ikke Law of Attraction-tilhengere noe annet enn at man kan velge å tro på det hvis det føles riktig, eller boikotte det hvis det føles feil. Min begrunnelse til å tro på loven om tiltrekning er ganske enkelt at da jeg hørte om det, fant jeg ut at dette beskrev og forklarte så utrolig mye av det jeg tidligere hadde opplevd i livet, både for meg selv og andre. Jeg har derimot aldri opplevd noe som tyder på at Gud eksisterer, og dermed tror jeg ikke på ‘H’an. Hvis religion kan hjelpe et menneske til å føle seg sterkere, så sier jeg: Flott! Go ahead. Tro i vei. Men for min del blir det litt søkt å tro blindt på noe jeg ikke ser tegn til at eksisterer. Det er derimot mye lettere for meg å se logikken bak loven om tiltrekning, fordi jeg ser tegn på dens eksistens overalt.
Man vil ikke finne det vitenskapelig bevist at loven om tiltrekning eksisterer, selv om utdannede kvantefysikere og forskere kan fremstille mange vitenskapelige bevis som støtter opp under lovens teori. Dette er ikke det samme som at det er vitenskapelig bevist, men det gjør det ikke mindre troverdig for oss som allerede ser eksempler på loven om tiltreknings virksomhet overalt i verden. I motsetning til religion, hvor absolutt ingenting kan forklares vitenskapelig, har i det minste loven om tiltrekning et fortrinn her. Sånn som jeg ser det er loven om tiltrekning rett og slett en tankegang som jeg, og et stort antall mennesker verden over, finner fornuft i. Og hvis vi kan klare å skape resultater basert på vår tro på lovens eksistens, så må jo det være bra for oss, og verden rundt oss.
Loven om tiltrekning vil ikke passe for alle. Man skal ikke være altfor godtroende rundt dette. Skjønner man ikke loven fullt ut, vil jeg ikke anbefale å hoppe rett ut i å tro at man kan anskaffe seg ting eller situasjoner uten anstrengelse. Det vil kreves en del anstrengelse for å oppnå det aller meste. Men utforsk gjerne filosofien litt mer, eksperimentér, og gå inn med et åpent sinn for å se om den kan ha noe for seg, som jeg prøvde (og lyktes med) her. Så kan du selv velge om det er noe du vil fortsette å praktisere, eller forkaste det hvis du følte at det ikke gikk.
Uansett hva du velger å tro eller ikke tro har du min fulle respekt. Vær deg selv, det er det aller viktigste. Og om du velger å prøve deg litt frem med loven om tiltrekning ønsker jeg deg masse lykke til!
