Dette er Glabladets første gjesteblogginnlegg. Erik Bjartnes er en 20 år gammel kar som studerer materialteknologi (spør ham om rust 
) ved NTNU i Trondheim. Jeg kom i kontakt med ham på kommentarfeltet til mitt tidligere innlegg; Monster eller menneske, som etterhvert har rukket å bli tidenes mest kommenterte innlegg på Glabladet. Jeg ble overrasket og lettet over at noen endelig så ut til å svare på grunnlag av en dypere innsikt enn mange andre gjorde på den artikkelen. Etterhvert sluttet jeg bare å svare på kommentarene, ettersom Erik gladelig tok på seg den jobben. 
*kremt*…
Nå skal han få fritt spillerom i 4 artikler fremover på Glabladet, til å forklare hvorfor han mener det han gjør. (Jeg spurte om han var interessert i å skrive ett innlegg, men det endte altså med 4. 
) Jeg har lest gjennom artiklene, og syntes de var meget interessante og tanke-utfordrende.
Hvis du nå sitter og tenker «Ånei, enda en laaaang serie, han postet jo nettopp 5 innlegg om Loven om tiltrekning«, så fortvil ikke! Glabladet er tilbake som normalt om 2 dager. Jeg poster nemlig de 2 første gjeste-artiklene allerede idag, og de 2 neste i morgen. Så dette kommer ikke til å ta en ny uke.
Uansett anbefaler jeg å lese de neste 4 artiklene, ettersom du kanskje vil se ting på en litt annen måte.
Men nå skal jeg slutte å mase, og overlater herved tastene til Erik Bjartnes:
Mekanisme
I de siste to årene har jeg blitt veldig filosofisk av meg. Du har sikkert, som meg, tenkt over mange eksentriske spørsmål som meningen med livet osv. Er du religiøs, så fortsett gjerne å lese for å si dine synspunkter om mitt livssyn. Det er en del etikk innblandet, til tross for at jeg forkastet religion for lenge siden. Men det er veldig mange aspekter av ateisme, og på samme måte som man ofte får forskjellige svar hvis du spør en kristen om hvordan han tror på Gud og Jesus, får man ofte forskjellige svar fra ateister om hva de mener.
Jeg tror på mekanisme. Det vil si at alt som skjer er av naturvitenskapelige årsaker. Har du hatt EX-phil, og fulgt med, så vil nok det hjelpe å skjønne meg. Det skal nevnes at dette ikke er nytenking, og om du vil, kan du lese om det her.
Skal uansett utdype dette litt. Hvis alle partikler, atomer, energier osv. er styrt av naturlover, så vil jo også disse naturlovene styre oss, ettersom vi er bygget opp av de samme atomene. Det er ikke noe spesielt med mennesket som hever oss over annen masse, annet enn en utrolig fascinerende kompleksitet. Dette er et teorem som jeg, i likhet med Descartes, har brukt for å bygge hele mitt livssyn på.
Dette medfører at alt som skjer i verden er bundet av naturlover, og at det som skjer, ikke skjer tilfeldig. I neste del har jeg skrevet et innlegg fra kvantemekanikken som utfordrer dette, og sier at noen ting kan skje tilfeldig bundet av sannsynlighet. Uansett, enten om alle handlinger i verden er tilfeldig, eller ingenting er det, så har ikke det innvirkningen på livssynet mitt.
Hjernen vår er enda mer utrolig. Vi klarer ikke fatte dens oppbygning, men vi kartlegger mer og mer av den hver eneste dag, selv om vi kanskje aldri kommer helt i mål. Det jeg tror derimot, er at vi, som mennesker, er selvbevisste. Det vil si at vi sanser, som en slags sjette sans, hvordan vi tenker. Har en teori om at alle dyr for eksempel ikke gjør dette, men handler på instinkt, uten å være bevisst over hvordan de tenker. Det jeg sier er altså at vi observerer hvordan hjernen vår tenker, men ikke at vi styrer hvordan den tenker. Dette skaper en illusjon om valg. Merk forskjellen på handling og valg. Du tror du styrer hvordan kroppen din handler og hjernen din tenker, men egentlig bare observerer du hvordan hjernen handler. Med andre ord, du har ikke fri vilje.
Synes du dette er absurd, og virker helt håpløst, så kan du lese mitt 3. innlegg i denne «serien», som går nærmere inn på hvordan jeg kan si at vi ikke har fri vilje her.
Si nå at du er med på tanken om at vi ikke har fri vilje. Hvis ikke, så tar jeg gjerne imot reflekterte meninger om menneskesynet og de etiske prinsippene mine. For det er dette som jeg mener er interessant, og jeg vil fortelle om. Skal nevne at min filosofi også åpner for et logisk verdensbilde uten supernaturalistisk teori.
Hvilke konsekvenser gir så mekanismen? Ingen mening med livet. Ikke noe liv etter døden. Ikke noen eksistens av overordnet intelligens. Hovedpoenget mitt, som noen ganger virker uendelig vanskelig for andre mennesker å begripe, er at vi er resultater av arv og miljø. Dette gjør at vi ikke kan legge skylden på et individ for dets handlinger. Og ettersom samfunn også er bygget opp av individer, så kan man egentlig ikke skylde på noen for hvordan verden er i dag.
En person kan ikke noe for hvordan han er, eller hvordan han handler. Du skjønner sikkert hvorfor jeg har det synet jeg har om straff, som jeg presenterer i kommentarfeltet til innlegget Monster eller menneske, etter å ha lest dette. Derfor finnes det ikke onde eller gode mennesker. Det er menneskeskapte begreper. De beskriver hvorvidt et individ er tilpasset det samfunnet han lever i eller ikke. «Handler du i takt med samfunnet ditt er det en god handling, hvis ikke er det en ond.» Jeg skal skrive mer om synd og straff senere, basert på mitt livssyn.
Så hva skjer med etikk nå? Er vi ikke drap en ond handling? Ikke nødvendigvis, vil jeg svare da. Det finnes faktisk samfunn hvor man må drepe et annet menneske som et overgangsritual for å bli voksen. Da har du blitt mann, og et respektert medlem av samfunnet. Nå har jeg ikke eksempel på dette samfunnet, men det holder å forestille seg et slikt samfunn. Denne drapsmannen blir altså ikke sett på som ond. Du kan jo for eksempel se på naturen. Er et dyr ondt fordi den dreper et individ av sin egen art? Jeg har noen incesteksempler også, som jeg kan nevne hvis etterspurt, men disse provoserer ofte litt for mye.
Det blir litt for lett sier du? Du påstår kanskje at jeg ville ikke sagt dette om jeg sto midt oppi et helvete skapt av en person. Vel, kanskje ikke, men da ville jeg vel heller ikke vært i stand til å ha en objektiv mening.
Skal vi nå si ifra oss alt ansvar og oppføre oss som egoistiske tullinger? Vel, hvis så er tilfelle, så vil samfunnet måtte ta hånd om deg. Leve i harmoni med samfunnet er nøkkelen til at vi alle kan leve sammen og ha det bra. Dette krever jo i tillegg til at vi handler i takt med samfunnet, at vi utvikler samfunnet vårt til å bli best mulig.
Og hva skjer med poenget med å leve? Kan vi ikke velge selv hvordan vi skal leve våre liv? Nei, ifølge meg, og jeg tror ikke det er noe poeng med å leve. Jeg slet altså derfor veldig med å finne argumenter til hvorfor en bekjent ikke skulle ta selvmord. Jeg kunne ikke finne noen argumenter. Da er det vel ikke noe vits i å leve om livet bare er kjipt? Det jeg da resonerte meg til var at livet er noe som et dataspill, som for eksempel World of Warcraft eller Monkey Island. Du spiller det for å ha det gøy, utfordrende, underholdende. Er spillet kjipt, så ikke gidd å spill det, men husk at du ikke har spilt de siste banene enda, det er mye spennende for den som er villig. Og med litt hjelp fra Glabladet, så finner du nok ut at det kan være ganske gøy å spille.
I diskusjon med en kamerat i militæret, rundt da jeg sa jeg vurderte tanken på at vi ikke har fri vilje, fant jeg fort ut at et dataspill er en litt dårlig ligning når man ikke kan ta bevisste frie valg. Så livet er mer som en film, med unntak av at vi nytter oss av et par ekstra sanser. Poenget mitt blir at så lenge livet er eller kan bli et lykkelig liv, så anbefaler jeg at vi fortsetter å leve for vår egen del.
Jeg er blitt fortalt ved flere anledninger av personer som kjenner meg godt, at jeg er utrolig snill. Jeg klarer ikke å si nei til folk som spør meg om hjelp. En annen direkte konsekvens av livssynet mitt er at jeg ikke klarer å hate noen. Det eneste jeg kan hate er tingenes tilstand. Jeg kan ikke hate en person som ikke kan noe for at han er slem. Så med dette argumenterer jeg for at livssynet mitt er veldig verdt å dele. Hvis du tenker som meg, vil du kanskje se verden i et annet lys. Med ufattelig mye mer forståelse, men det tar litt tilvenning. Jeg anbefaler at du prøver å vurdere om det kan være noe sant i det jeg sier, så kanskje du vil gjøre som meg, å tro på dette. Jeg tok jo faktisk fri vilje for gitt før.
Til slutt vil jeg si at dette er teori og filosofi. Det som er viktig å ta vare på er de etiske prinsippene. Det er ingen vits i å henge seg opp i teoremet om at vi ikke har fri vilje. Tenk heller på for eksempel at vi må behandle andre mennesker med empati og forståelse, for de kan ikke noe for deres tilstand.
Som enhver annen bra tekst, vil jeg avslutte med et sitat. Dette sitatet er hentet fra Bibelen, og er det Jesus sa da de korsfestet han: «Far tilgi dem, de vet ikke hva de gjør.» (Lukas 23:34).
Om noen har litteratur på dette området som kan anbefales, så del gjerne det.
Andre innlegg i Eriks miniserie på Glabladet:
- Mekanisme
- Kvantemekanikk
- Fri vilje
- Straff
