LOL betyr «Laugh out loud» og er en forkortelse som brukes mye på internett for å vise at man «ler». Jeg brukte også den forkortelsen mye da jeg var fjortis (ca. 18). Men jeg sluttet å bruke den rundt samme tiden jeg sluttet å sKrIvE sÅnN hEr og sluttet å skrive «klemz» og «nuzz» til jentene i mitt «online harem».
Men hva skjer nå? I det siste har jeg begynt å skrive «LOL» igjen. Det er en enkel og grei måte å vise at jeg syns noe er morsomt på, selv om jeg ikke nødvendigvis «ler høyt», som forkortelsen egentlig sier.
Så sitter du kanskje der og leser dette akkurat nå og tenker: «Hva?! En artikkel om «LOL»?! Begynner Sindre å gå tom for idéer eller?!» Og du har rett til å begynne å lure. Jeg har nettopp lagt bak meg tidenes lengste (og uplanlagte) pause i bloggingen min siden jeg begynte å blogge 1. februar 2008. Det er hele 9 dager siden forrige innlegg!!
«LOL» indikerer egentlig bare at min personlige utvikling er i aksjon, og denne gangen minner det om et lite «tilbakefall». Ja, det føles faktisk som at jeg frivillig har gått inn for å senke bevissthetsnivået mitt den siste tiden. Jeg har bl.a. gjort noe jeg nesten aldri gjør: Vært ute og festet 2 helger på rad (og 2 dager på rad forrige helg).
Og jeg VILLE det selv. Og jeg likte det. Jeg oppsøkte det, jeg trengte det. Jeg har syndet. (Men jeg har holdt snurrebassen i buksene, så bare slapp av!)
Noen ganger trenger man en pause…
Jeg vil ikke akkurat si at jeg har en stressende jobb. Jeg har en fuckings drømmejobb. Men når jeg tenker etter, så har jeg jobbet med Glabladet i ett strekk i snart halvannet år. De lengste pausene jeg hadde (riktignok kun mellom innleggene) var på 7 dager, og har kun skjedd to eller tre ganger før. Nå har det gått 9 dager – over en uke. Jeg har ikke tillatt meg å ta noen ordentlige pauser eller ferier tidligere. Selv forrige sommer, mens jeg var på «ferie», måtte jeg innom og oppdatere/vedlikeholde bloggen hver dag. Og hadde jeg ikke tilgang til den, hadde jeg den i bakhodet hele tiden.
I disse 9 dagene har ansvaret av å opprettholde en blogg stått foran meg som en stor vegg som hindret meg i å bidra med nytt innhold. For å være helt ærlig så følte jeg ikke for å oppdatere bloggen. Jeg har ikke hatt lyst. Det er risky business, med tanke på at inntekten min avhenger av denne bloggen. All respekt til mine mange bannersponsorer og tektslinksponsorer som ikke gir meg opp under slike perioder.
Men man kan ikke styre hva man føler. Jeg har nevnt før at jeg sliter litt med å være konsekvent (velge én ting og holde meg til det), og at livet mitt ofte går i «bølger». Jeg har fremdeles ikke funnet mirakelkuren som kan redusere bølgene til et vindstille vann. Det er fantastisk digg å være på topp. Men veien ned kan være faretruende kort. Og er man på bunn kan det være vanskelig å klatre opp igjen.
Alt eller ingenting
I det siste har det føltes nesten «feil» å skulle fortsette i samme stil som jeg tidligere har gjort, ved å gi folk tips og råd til hvordan leve et bedre liv. Jeg har gjort dette i stor skala til nå, men har i det siste følt at jeg har gitt det jeg har å gi. Jeg har jobbet hardt med å presse ut ting jeg mener andre kan ha godt av å lese, og å presentere det på en måte folk flest kan forstå. Men nå føler jeg at jeg må «leve litt mer» og oppnå nye ting selv, før jeg kan gi nye råd. Ellers blir det bare å gjenta seg selv.
Et eksempel er dette med å gi folk råd til tankegang for å lykkes økonomisk. Jeg syns ærlig talt det er på tide at jeg selv hever mitt økonomiske nivå før jeg fortsetter med dette. Jeg er ikke bekymret for troverdigheten min, fordi suksess uansett er en tankegang, og jeg vet at jeg er på rett vei. Men jeg føler at jeg først og fremst trenger å «hjelpe meg selv» nå, for å kunne stille enda bedre til å hjelpe andre senere. Dermed sier det seg selv at eventuelle tips og råd enten må komme naturlig når jeg føler for å skrive noe, eller å midlertidig kutte det ut, til jeg føler jeg har noe nytt å bidra med. Ellers blir jeg fastklemt i en vond sirkel her på Glabladet, som bare vil sørge for at jeg vil forbli på mitt nåværende inntektsnivå, uten noen betydelig økning eller reduksjon.
Heldigvis har jeg flere andre prosjekter på gang akkurat nå hvor inntektspotensialet er høyt. Disse andre prosjektene har også litt av skylden for manglende oppdateringer på Glabladet den siste tiden. Hvis jeg skal konse fullt og helt om å skrive fenomenale innlegg til Glabladet, vil jeg bare gjøre det. Til nå har jeg faktisk nesten bare hatt Glabladet å «bry meg om». Men når jeg nå har to andre prosjekter på gang, samt har funnet ut at jeg trenger å ta meg pauser av og til, komme meg mer ut og være mer sosial, så sier det seg selv at Glabladet… må forandres litt på…!
Men Glabladet var ikke død…!
Enda en grunn til manglende oppdateringer er faktisk at kvaliteten og verdien i mitt forrige innlegg var så enorm at jeg fikk en øyeblikkelig følelse av at «sånn vil jeg drive Glabladet». Ergo, jeg vil gjerne kun bidra med det aller beste for mine lesere. Dette er dog en illusjon som ikke er realistisk – har jeg funnet ut. Slike innlegg er gull verdt når det er mulig å lage dem, så det kommer jeg til å fortsette med når jeg har mulighet. Det er slike innlegg som er med på å demonstrere kvaliteten og verdien i en blogg. Og selvfølgelig hadde det vært flott med en blogg med kun slike fenomenale innlegg, uten noe fjas.
Tingen er at den bloggen maks ville blitt oppdatert 12 ganger i året…
Jeg har derfor en alternativ løsning. Jeg tror akkurat nå at både jeg og mine lesere er bedre tjent med at jeg skriver mer personlige innlegg, mer som en logg fra mitt eget liv, mine egne erfaringer underveis og min egen personlige utvikling, enn å skulle fortsette å fortelle andre hvordan de skal/kan leve. Jeg vil holde råd og tips til et minimum og fokuset på å «hjelpe andre» vil tones ned, selv om jeg vil bidra med slikt når det føles riktig. Cluet er at nettopp ved å skrive logger og rapporter fra mitt eget liv, og å tillate leseren å bli enda mer kjent med meg, vil jeg indirekte kunne hjelpe leserne mine likevel. Samtidig som det bidrar til min troverdighet fordi jeg ikke holder noe tilbake, og lar alle bli mer kjent med meg.
Historisk sett vet jeg at dette er en sikker suksess. Mine mest personlige innlegg har alltid blitt best mottatt. Det finnes mangfoldige eksempler på dette i arkivene mine – bare se på de mange eksperimentene jeg har kjørt her på bloggen. Og det leder oss inn på konklusjonen:
På tide med nye eksperimenter
Det er rett og slett på tide med nye 30 dagers utfordringer. Det er sånn jeg hovedsaklig ønsker å holde liv i bloggen de neste månedene. Slike utfordringer vil nesten garantert ha relevans til personlig utvikling, så det passer perfekt inn i den «nye» profilen til Glabladet fremover, ved å la meg selv være «eksempelet» andre kan lære noe av, fremfor å bare komme med tips til «hvordan» uten å ha konkrete eksempler på «hvorfor».
Jeg tror ikke nødvendigvis flere kommer til å handle og gjøre noe med sin egen personlige utvikling som følge av at jeg tar en utfordring og blogger fra den hver dag eller et par ganger i uken. Men, det vil bidra til økt underholdningsverdi, om ikke annet. Det vil bidra til at folk kommer til å følge med på hvordan det går. Og hvis jeg innimellom loggingen kan komme med artikler på samme måte som før, samt motta flere bidrag fra gjesteskribenter, har jeg oppskriften på hvordan jeg vil drive Glabladet de neste månedene, kombinert med å drive de andre prosjektene mine fremover.
De 3 tidligere 30 dagers utfordringene jeg har kjørt her på bloggen var:
- 30 mai 2008: Stå opp kl. 6 hver dag samt trene styrke annenhver dag
- 07. november 2008: Polyfasisk søvn (sove ca. 20-30 minutter av gangen, 6 ganger i døgner, hver 4. time)
- 12. januar 2009: Poste et blogginnlegg hver dag
Jeg er åpen for alle forslag til nye 30 dagers utfordringer jeg skal ta. Jeg har noen idéer selv, men akkurat nå vil jeg ha innspill fra deg! Hva bør jeg gjøre de neste 30 dagene, som jeg kan blogge om hver dag eller minst en gang i uken? Jeg vil også prøve å skaffe sponsorer til det hele hvis eksperimentet koster penger å gjennomføre. Så her er det bare fantasien som setter grensene!
Du har nå en unik mulighet til å påvirke hva jeg skal vie livet mitt til i 30 dager. Jeg håper på masse kreative innspill, og så skriver jeg et nytt innlegg om noen dager med hva det blir til. Slipp fantasien løs! 
