Eeh, ja, jeg har tidligere skrevet om at jeg kan være litt treig av meg, og dette er vel nok et eksempel på det!
I år hadde jeg ingen planer om å ha noe «nyttårsforsett» – tanken streifet meg ikke engang. Og som jeg også har skrevet om før:
De som går rundt og proklamerer «nytt år, nye muligheter» lurer som regel seg selv.
Skal du endre noe har du 365 dager i året som hver og en av de er akkurat like god for å starte en ny vane som 1. januar.
Hallo, liksom.
Siden 2. juledag har jeg jobbet med egne mål, som forøvrig er et eksempel på nettopp det jeg skriver oppi her.
Men i dag morges var det noe som fikk begeret mitt til å renne over…
Nå var det faen meg nok!
Ja, for denne morgenen begynte som bortimot samtlige har begynt i vel over et år, om ikke flere, nå…
Jeg var gjentatte ganger innpå FB-appen på telefonen som en jævla mindless zombie.
Først for å sjekke varslene.
«Ooh, 5 nye varsler. Så ‘spennende'».
Deretter for å se hva annet som bevegde seg, nedover feeden.
(Noen kaller det ekkokammer. Jeg kaller det torturkammer.)
«Ooh, same old, same old. Så ‘spennende'».
Det aller siste jeg gjorde der var å scrolle som en hodeløs høns (som vanlig) hvor jeg stoppet på en nyhetssak om Erna og nye koronaanbefalinger.
Men det var ikke dét som var problemet…
Problemet var det helvetes kommentarfeltet.
Kommentarfeltet – det mest uhyggelige, polariserende stedet på jord. (Bilde lånt fra NRK.)
Stedet som får frem de verste, mest motbydelige sidene i folk (inkl. meg – SELV OM jeg ikke kommenterer).
Jeg tok meg selv i å reagere kraftig, i hodet, nok en gang, på noe vræl noen hadde vrengt ut av seg, sammen med surt gammelt oppgulp duftende av lørdagens grandis, øl, vodka og tobakk…
Og jeg tok meg selv i å lese andres fortsettelse på det samme vrælet, både folk som var enig i vræl og folk som kom med sitt eget vræl, og jeg gjorde meg klar, med fingeren på avtrekkeren, for nå, NÅ…
…var det like før folk fikk høre mitt vræl òg.
Goes without saying at jeg tok det bedre valget, lot vær å la meg bli dradd ned på neandertalernivået til «bidragsyterne» i sandkassen, lukket appen for siste gang og trykket «avinstaller»…
Og så… stillhet…
O herre jemini så befriende.
Det var som om jeg fikk lukket en TV-kanal som bare sendte støy.
Som har stått på i bakgrunnen og støyet nå i flere år.
Som har stjålet fokuset mitt så til de grader, at jeg i løpet av disse årene ikke har klart å komme i mål med en rekke prosjekter, ideer, ambisjoner, som følge av den helvetes bakgrunnsstøyen som hele tiden står og suser.
Innimellom skulle den ha min oppmerksomhet også. Den sendte ut ekstra store støysignal, gjentatte ganger dag og natt, i form av «varsler».
Kjære dagbok. I en årrekke nå, har jeg vært i et voldelig forhold med Facebook. I dag klarte jeg å bryte ut.
Mitt 4. januarsforsett er at sånn kommer det til å bli fra nå av.
For å være eksakt:
Facebook-appen skal aldri mer installeres på min telefon.
Oppfordrer alle som kjente seg igjen i dette til å gjøre det samme.
Edit 05.01.21, kl. 01:43: Det er svært befriende og jeg kan røpe at kun to ganger i dag har jeg vært innom PC-en og sjekket Facebook. Begge gangene var tidsbruken under 3 minutter. Nesten samtlige varsler var totalt uinteressante. Tiden jeg definitivt hadde kastet bort som en «mindless zombie» i opptil flere timer, har jeg i dag fått brukt til å gjøre målbare, konkrete ting i businessen min!
LIK OG DEL MED DINE ANDRE VENNER PÅ FACEBOOK SOM KANSKJE TRENGER AVVENNING DE O… å faen.
***
PS. Det vil ta tid å venne* seg av med å kunne trykke på Facebook appknappen på mobilen og ikke kunne ta et mageplask inn i den samme gjørma som du er vant til å rulle deg i til daglig… Men faen så digg det er å være ren og.
PS2: *=Ikke legg til Facebook som venn. Husk at du er på avvenning.
PS3: Å fjerne Facebookappen fra telefonen har ingen påvirkning på humoren – den vil være like tørr som før.
PS4: Den suser ganske kraftig, så det skal bli godt å oppgradere til en
PS5.
Høres ikke feil ut! Her har jeg faktisk aldri hatt facebook-appen og på PCen har jeg en plugin som kutter ut selve feeden og bytter den ut med et sitat som endrer seg hele tiden. Akkurat nå står det: “Procrastination is like a credit card: it’s a lot of fun until you get the bill.”
Men jeg er likevel mye mer inne på FB og andre sosiale medier enn nødvendig, særlig snapchat, youtube og twitter titter jeg altfor ofte innom. Sløser bort så mye tid og fokus på det tullet at jeg blir helt oppgitt over meg selv.