Hvordan plukke opp en trend fra utlandet og finne det «neste store» i Norge?

På tirsdag hadde jeg et gjesteinnlegg på min venn Henriks blogg, Deltidsblogger.no.

Innlegget heter: Slik forvandlet jeg 3000 kr til 1 million på under et år og ble Norges største blogger. Løp og les (evt. sitt i ro og klikk) om du ikke allerede har lest det. Det er proppet med inspirasjon og det kommer også frem litt detaljer som ikke har vært kjent tidligere, i forbindelsen med oppstarten av Viral’o’Mania.

I kommentarfeltet stilte Camilla et spørsmål, som jeg svarer på nedenfor:

Hei Sindre,
Veldig inspirerende historie. Takk for at du deler! Fra starten av både Glabladet og Viraloman, så forstår jeg det slik at mye av grunnen til suksesen var at du så trenden i utlandet for så å være tidlig ute i Norge. Men hvordan fanget du egentlig opp disse trendene? Hvordan finne det “neste store” i Norge? Har selv tanker om å starte opp noe, så skulle jo gjerne klart å se litt “der ute” hva som skjer og hva som potensielt kan bli til noe stort i Norge og bli med på en bølge, og helst da så tidlig som mulig slik du klarte.

Hei Camilla!

Så hyggelig at du fant historien inspirerende. Det er jo litt av poenget mitt med å dele – å vise andre at utrolige ting er mulig. 🙂

Takk for spørsmålet ditt. Og det var jo et riktig så godt spørsmål du stilte der. Det er nok ingen fasit, det gjelder nok bare å følge veldig med, dersom målet er å plukke opp en trend fra utlandet og innføre den i Norge. Det er faktisk ikke en bevisst strategi jeg har brukt, men jeg innså da jeg skulle skrive dette innlegget at sånn var det faktisk (mer eller mindre) i begge tilfellene – men på hver sine måter.

Når det gjaldt Glabladet, var det slik at jeg kom tilfeldigvis over en blogg da jeg skulle gi ut albumet mitt. Steve Pavlina klarte å sette ord på så utrolig mye tanker og meninger jeg selv hadde, og det å «treffe» en likesinnet (men enda smartere) person enn meg, på den tiden (jeg var 21 år) betydde veldig mye for meg. Så det var en innertier, kan du si.

Etter å ha lest opp og ned, gjennom hundrevis av artikler, samt hørt hans podcast-episoder, tenkte jeg at jeg kanskje kunne dele litt egne tanker i en norsk blogg. Om jeg kunne klare å inspirere noen som helst, på bare en brøkdel av den måten Steve klarte å inspirere meg, ville det vært utrolig hyggelig, og en vinn/vinn situasjon.

Det skulle, utrolig nok, vise seg å bli en vinn/vinn X [stort antall] ganger, så det utviklet seg til noe mer enn jeg kunne håpet på og drømt om.

Og det verste var at dette ikke egentlig var grunnidéen bak Glabladet. Som det ligger litt i navnet, skulle Glabladet være en «gladnyhetsavis» (og «Glabladet» var selvfølgelig et lite ordspill basert på «Dagbladet»).

Men den delen hadde jeg nok ikke tenkt ordentlig nok gjennom – jeg fant fort ut at å ta på seg rollen som «gladnyhetsjournalist» og lete opp gladsaker var langt utenfor den kapasiteten jeg hadde, på enmannshånd. Men navnet ble værende, og jeg ønsket fortsatt å gjøre en positiv forskjell – bidra med noe annet enn den fryktspredende flommen av nyheter vi blir bombadert med til daglig. Så i stedet ble det en personlig blogg som handlet om positiv tankegang, det å gå sine egne veier og prøve å tjene penger på internett.

Hopper vi frem til 2013/14 da idéen om Viralomania begynte å ta form, var dette noe jeg hadde lagt merke til en god stund – disse såkalte «clickbait»-artiklene (før «alle» begynte å kalle det «clickbait») som hadde helt enormt med engasjement på FB, og jeg skjønte jo hvorfor (som regel var det ikke bare en lokkende overskrift, men innholdet innfridde jo også!).

Selv pleide jeg bevisst å unngå å trykke meg inn på slike saker, fordi jeg følte at den typen underholdning bidro til å ta bort fokuset mitt fra det jeg «egentlig burde gjøre», som på den tiden var å «drive business» somehow, men jeg klarte ikke å velge en klar ny retning i overfloden av muligheter jeg så.

Her er det to ironiske poeng:

  1. Etter å ha sett lenge at dette fungerte, for så å ha blitt gjort oppmerksom på nøyaktig hvor godt det fungerte for noen (ikke minst inntektsmessig) og endelig fått svar på HVOR de fant alle disse sakene (dette var en stor del av puslespillet som måtte være på plass før jeg skulle vurdert det samme), så endte jeg altså selv opp med å bli den første store norske som gikk samme vei. Plutselig var jeg en del av det jeg hadde prøvd å unngå! Det var et bevisst, kall det gjerne litt «kynisk» valg. Og tro meg, for å pumpe ut sak etter sak om dyr som har det vondt, må man legge følelsene til side, og de fleste videoene så jeg ikke på engang – jeg fant sakene på en annen side, skjønte hva det gikk i og skrev om det på norsk, med samme video (eller bildeserie) innebygd.
  2. Ved å starte Viralomania fikk jeg, på en skrudd måte, endelig realisert drømmen jeg egentlig hadde bak Glabladet – nemlig det å spre positivitet og gode vibber. Fremgangsmåten ble kanskje en annen, men jeg slapp å være oppsøkende journalist, innså at jeg kunne hente saker fra HELE verden og i samme omgang altså tjene penger som gress. Kan tro jeg måtte klype meg i armen flere ganger enn jeg kan telle. Jeg var evig takknemlig for Mr. Zuckerberg i minst 3 gode år. 😉

For å komme litt tilbake til spørsmålet ditt, så er det viktig å poengtere at det ikke er om å gjøre å være først på alt. La oss si at noen har startet en ny trend i Norge, som gjerne begynte i utlandet, så kan du fortsatt hive deg på, så sant det er noe du ser for deg at du kan trives med å gjøre i det lange løp, og så lenge du ikke venter altfor lenge (det kan være lurt å være tidlig i mange tilfeller.)

Se bare på de mange kopiene som kom i kjølvannet av Viral’o’Mania. Noen av de har tatt meg igjen på antall likes på Facebook-siden for ganske lenge siden.

Én ting som har tatt veldig av i Norge den siste tiden som DEFINITIVT er en trend fra utlandet, er dette med online kurs innen diverse. For eksempel er økonomi en stor greie, men også forskjellige skrivekurs, bloggekurs og ikke minst kurs om å lage online kurs 😆

Hadde jeg gjort som jeg burde, hadde jeg vært først ute i Norge med dette også, allerede for 11 år siden! I 2008-2009 så jeg at folk i utlandet gjorde dette. Spesielt da kurs om blogging i seg selv! Noe som ville vært perfekt for meg å stå bak her i Norge, da det var nettopp dette jeg hadde opparbeidet meg så mye kunnskap om og skrev mye om selv, på Glabladet. Nå har jeg «ventet for lenge» og alle i Norge med Instagram har jo laget seg et kurs allerede.

Men har jeg egentlig det? Ventet for lenge, altså? Nei! Jeg har jo absolutt ikke det! Jeg har min unike erfaring og fremgangsmåte for å lage kurs, min måte å presentere det på og kan velge meg min nisje som kanskje ikke er berørt engang enda, og om den er det, så gjør jeg den på MIN måte, og den kan være både bedre eller dårligere enn noen andres – og det kan det også være delte meninger om, men so what? Jeg tilbyr noe jeg og, og det spiller ingen rolle at jeg ikke var først.

Så ikke la dét stoppe deg. Google ble lagd etter at AltaVista, Netscape og Internet Explorer allerede var på banen. I dag er det bare Google som gjelder. Og Facebook? Hva skulle vi med det, vi hadde jo både Blink, Nettby og til og med MySpace.

Du skjønner hvor jeg vil hen!

Men skal du plukke opp trender fra utlandet så gjelder det bare å følge j**lig godt med på hva som rører seg innen feltet ditt (eller et potensielt felt) så skal du bare se på at du kan bli først og størst – du også! 🙂

Masse lykke til!

Legg igjen en kommentar