For noen måneder siden hadde jeg 324 Facebook-venner. Nå har jeg 176. Jepp, jeg har hatt en opprydning. Men dette gjelder ikke bare Facebook. Jeg valgte bare å begynne et sted, så hvorfor ikke begynne foran PC’en, når jeg likevel satt der da jeg fikk «flow’en» over meg?
Hvis jeg sletter deg, betyr det ikke at jeg anser oss som uvenner. Jeg ser bare ikke vitsen med å «samle» på venner jeg nesten aldri snakker med.
Ta deg heller ikke nær av det hvis jeg ikke godkjenner forespørselen din om «vennskap». Det er av samme grunn. Jeg legger bare til folk jeg kjenner eller vil bli bedre kjent med. Hvis du legger meg til, og jeg ikke kjenner deg, hvorfor skulle jeg ville bli bedre kjent med deg? Tidligere la jeg til bortimot alle som sendte meg forespørsel (grunnet min G-kjendisstatus), men det førte bare til altfor mye rot på feeden min. Jeg syns fortsatt det er for mye rot med 176 venner også, så det blir nok flere sletterunder etterhvert. 
Det neste jeg tok for meg, var MP3-samlingen min. Her har jeg fortsatt en kjempejobb. Jeg har nærmere 5000 sanger, hvorav flere unødvendige (jeg har vokst fra dem, eller hadde dem bare for å «briefe» med en stor samling). Samtidig har jeg haugevis med CD’er (samlealbum, studioalbum, singler), hvor det befinner seg flere sanger jeg enda ikke har fått inn på PC’en. Jeg drev med dette i stor stil i 2002-2003, og selv om jeg fikk lagt inn det meste av det «viktige», er jobben fremdeles ikke fullført.
Videre kommer jeg til å kvitte meg med nesten alle de gamle bøkene og bladene (altfor mye Donald), og jeg har en bunke med ca. 100 DVD’er som skal bort. Det er i det hele tatt mange ting, gjenstander, klær, osv, som jeg ikke føler for å eie lenger. Jeg har vokst fra trangen til å «eie» alt mulig stæsj i utgangspunktet. Kanskje internetts tilgjengelighet av så mye rart har hatt noe å si for denne forandringen. Jeg er ikke lenger besatt av samlinger. Jeg syns det bare medfører rot og stress, ja, til og med bekymringer.
Så får vi bare håpe at all denne digitaliseringen ikke plutselig utslettes i en apokalyptisk solstorm… (ikke at det er vits i med hverken CD’er eller DVD’er uten elektrisitet anyway.)
Hvordan kan opprydning gi et enklere liv?
Fysisk rot har litt den samme effekten som mentalt rot. Når man har for mange bekymringer i hodet, i flere livsområder, tenker man ikke klart. Det blir vanskelig å fokusere, og det ender som oftest i stagnering. Et konkret eksempel på dette, er at jeg har hatt lyst til å kvitte meg med alt rotet mitt i over 3 år nå. Svært lite har skjedd. Rotet har en tendens til å holde seg akkurat der det er, noe som har en tendens til å holde meg akkurat der jeg er. Med disse dårlige vanene må noe gjøres!
Det gjelder bare å virkelig ta grep. Tåle at det blir en periode med litt ekstra rot, for å rett og slett fjerne gammelt rot, og sitte igjen med et enklere liv. Mindre rot, mindre å forholde seg til. Enklere å flytte, enklere å tenke, enklere å oppnå klarhet.
Det er ikke sikkert alle lesere er enig med meg i at dette vil føre til et enklere liv. Mange klarer å håndtere haugevis med gjenstander. Men den største grunnen til at vi tar vare på all mulig dritt, er at vi har emosjonelle minner til tingene våre. Litt av grunnen til at det tar evigheter for meg å rydde opp i MP3-samlingen, er at jeg faktisk begynner å høre på masse musikk underveis, etterhvert som jeg går gjennom den. Da vekkes gode (og noen ikke fullt så gode) minner, og produktiviteten halveres til skilpadde-snegle-slow motion-nivå.
Mot en minimalistisk tilværelse?
Jeg har hatt tanken om å bli minimalist lenge. Hva det innebærer? Forskjellige ting for forskjellige mennesker. Hovedtanken er å kun ta vare på akkurat det man trenger (VIRKELIG trenger) for å ha et godt liv. I min livssituasjon akkurat nå, føler jeg at å kvitte meg med eiendeler vil være en god start for en enda bedre tilværelse. Ettersom eiendeler ikke gir deg lykke, skal jeg ikke lide på dette området. Heller i retning av tvert imot.
Jeg nevnte for en venninne for sikkert over et år siden at jeg tenkte på å bli minimalist. Da lo hun godt og ønsket meg «lykke til». Hun hadde tydeligvis fått inntrykk av at jeg var så opptatt av å tjene penger via bloggen, at hun aldri kunne sett det for seg at jeg liksom skulle bli minimalist. Men det å skape verdi og å tjene penger, er ikke i konflikt med å leve i en minimalistisk tilværelse. Faktisk tror jeg det vil hjelpe meg i å bygge businessen videre, fordi jeg blir mer fokusert på det jeg må gjøre for å nå mine inntektsmål. Og det å ha «masse penger» trenger ikke antyde konsumerisme eller materialisme. Jeg er langt mer opptatt av hvilke opplevelser penger kan gi meg, enn alle de fancye nye duppedingsene jeg kan kjøpe meg.
Så for min del ser jeg det slik:
- Minimalisme = Et enklere liv
- Velstand = Et enklere liv
Dermed går velstand og minimalisme hånd i hånd.
Dette med minimalisme er definitivt noe jeg kommer til å blogge mer om. Jeg tenker å blogge litt om min reise til et mer minimalistisk liv, opplevelsene jeg får, åpenbaringene og erfaringene jeg gjør meg underveis, samt dele tips og triks. Forhåpentligvis kan dette inspirere andre som har tilsvarende tanker og oppfatning som meg. Ja, selv folk som ikke nødvendigvis har det nå, men som får det grunnet gjentatte voodoo-påminnelser fra Glabladet. 
Jeg anser dette som mitt neste eksperiment her på bloggen. Det er på tide med et nytt eksperiment i bloggform nå, uansett. Det er altfor lenge siden sist. 
