Dag 2 av mitt polyfasiske søvneksperiment er overstått, og I’m still going strong.
Nytt system
Som ved dag 1, fikk jeg heller ikke denne gangen sove kl. 05. Dette kan ha sammenheng med at jeg den siste tiden har vært våken på akkurat det tidspunktet, og derfor klarer jeg kanskje ikke å bli trøtt akkurat da. Det faktum at dette skjedde for andre dag på rad, fikk meg til å tenke.
Å ha faste do-tider, hvor du kun kan tømme deg til fastsatte tider, virker kanskje som en god idé ved første øyekast. Men når man tenker etter blir det litt latterlig. Det er jo åpenbart bedre å gå på do når behovet melder seg. På samme måte fant jeg ut at det er mye bedre å legge seg når du merker at trøttheten siger inn. Man kan helt sikkert trenes opp, og bli vant til å legge seg til fastsatte tider, noe de fleste som husker hvor kjipt det var å legge seg tidlig i barndommen kan bekrefte. Men jeg føler det passer min livsstil bedre å ikke ha fastsatte rutiner på sånt. Dermed avstod jeg i dag fra mine forhåndsoppsatte sovetider på henholdsvis kl. 01, 05, 09, 13, 17 og 21.
Så jeg stod opp kl. 05:30, uten å ha fått noe søvn, og la meg igjen da klokken ble 07:30, og sov suksessfullt til kl. 08. Dette funket fint, selv om det riktignok var hardt å stå opp.
Nok en forsoving
De påfølgende 4 timene var jeg ganske trøtt, så jeg la meg igjen kl. 11:30. Og da skjedde det igjen. Jeg klarte å sove hele 5 timer, altså litt mer enn gårsdagens forsoving. Jeg ble ganske irritert på meg selv da Renate kom hjem fra jobb og vekket meg altfor, altfor sent. Det ser ut til at Uberman Sleep Schedule funker fint, så sant jeg putter inn noen ekstra 4-5 timer på én av blundene. 
Polyfasisk søvn betyr oppdeling av søvn. Jeg har lest om flere andre som finner sine helt egne sovemønstre, som ikke nødvendigvis ligner så mye på Uberman Sleep Schedule, som jeg tok utgangspunkt i. Noen blander monofasisk og polyfasisk søvn hver dag, eller annenhver uke. Noen sover gjerne 8 ganger i stedet for 6, andre sover kanskje hele 12 ganger, og kanskje bare 10-15 minutter hver gang. Det er viktig å finne sitt eget system her.
Så jeg tar det ikke så tungt, egentlig. Jeg sover så absolutt polyfasisk – jeg sliter bare med å sette det inn i system. Her må jeg bare fortsette å eksperimentere for å finne ut hva som passer meg best. Jeg har allerede bestemt meg for å si adjø til de faste sovetidene, men spørsmålet er hvorvidt jeg skal tillate å sove lenger enn 20-30 minutter i blant. Noen sier det vil gjøre tilvenningen vanskeligere, så jeg har lyst å unngå dette inntil videre. Men når man våkner opp 5 timer for sent, med mobilen (som jeg bruker som alarm) i hånden, ennå den lå plassert på andre siden av rommet, uten at jeg kan erindre hvordan den presterte å havne i hånden min, da vet jeg sannelig ikke om jeg er i stand til å si nei til lengre soveperioder. Jeg får bare se hva som skjer de neste dagene. Klarer jeg å trene opp kroppen til å aldri sove mer enn 20-30 minutter, eller er jeg avhengig av mer hvile?
Min første drøm
Da klokken ble 19:30 fant jeg ut at det var på tide å sove igjen. Da var det ca. 3 timer siden jeg våknet fra min lille utskeielse. Jeg sovnet på sofaen, ved siden av Renate, og ba henne vekke meg senest kl. 20. Dette ble en liten sovesuksess på linje med 21-blunden fra dag 1. Jeg presterte nemlig å drømme, noe som tyder på at jeg kom inn i REM-søvn, som er utrolig viktig hvis man vil unngå å bli koko i hodet. Dessuten våknet jeg av meg selv kl. 19:55, noe som også er veldig bra.
Jeg kan jo fortelle om drømmen. Den var veldig kort, og jeg mistenker at TV-programmet Renate så på hadde en innvirkning her. Jeg drømte nemlig om hvem som vant rollen som Danny i TVNorges Grease-oppsetning, samtidig som det var akkurat dette som gikk på TV i bakgrunnen! Jeg vet ikke hva de heter, jeg har ikke fulgt med på det programmet, men jeg drømte at det var akkurat de to samme trynene som det faktisk sto om i virkeligheten.
Men han som vant het Tore-André, noe som sannsynligvis stammer fra gårsdagens ufrivillige gjensyn med Skal vi danse, hvor Tore-André Flo ble sendt videre til finalen. En annen ting som var annerledes enn TV-sendingen, var at Grease-oppsetningen i drømmen min må ha vært av en mye mindre skala enn den på TV. Det hele foregikk nemlig i et klasserom, og de to finalistene var klassekamerater av meg. Jeg husker også flere av mine klassekamerater fra ungdomsskolen i den drømmen, noe som antagelig stammer fra at jeg nylig registrerte meg på Facebook, og dermed ble påminnet mange av mine gamle venner og bekjente.
Alt i alt en merkelig og veldig kort drøm, men jeg husket den i det minste. Dette er noe mange tidligere polyfasiske sovere rapporterer om også; nemlig at man husker drømmene sine bedre, og drømmer gjerne klarere enn før.
Klart for dag 3
I skrivende øyeblikk er klokken 01:00, og i følge skjemaet mitt skulle jeg nå ha hatt «dagens» første blund. Men jeg har som sagt droppet de faste tidene, og akkurat nå føler jeg meg ikke trøtt heller, så jeg vet ikke når jeg kommer til å sove igjen enda. Mine planer for natten og dagen er egentlig bare å lese, skrive, høre på musikk, se på TV, kanskje spille et TV-spill for en gangs skyld, sove, spise og ikke minst: Ta meg en dusj.
En merkelig sideeffekt av å sove polyfasisk er at man ikke har et klart skille mellom dagene lenger. Jeg føler at mye av det jeg gjorde på fredag og lørdag var «i sted»! Alt går liksom i ett nå, som en evigvarende flow. Så jeg trodde jeg hadde dusjet «i dag». Vel… Når jeg tenker nærmere etter er det bittelitt lenger siden enn det. Åh, der kom jeg på noe annet… Tennene! 
Eh… Tenker dette var alt for denne gang. I’m off to badet!
