Etter gårsdagens mentale nedtur er humøret endelig på plass igjen. De siste 24 timene har jeg vært back on track med polyfasisk søvn. Jeg var bekymret for hvor bra det skulle gå, ettersom jeg i går tillot meg å sove 8 timer og 40 minutter pga. ekstrem trøtthet, men jeg klarte å tilpasse meg igjen, til tross for alt.
Riktignok ikke helt uten komplikasjoner. Selvfølgelig var jeg så trøtt etter den første blunden at jeg bare måtte stille klokken på «en halvtime til», men da klarte jeg omsider å dra meg opp. Jeg begynte dagen med å se litt på God Morgen Norge, som tilfedligvis handlet om hukommelse akkurat da. «Jøss, interessant, jeg har jo slitt med korttidshukommelsen min som følge av dette sinnsyke eksperimentet», tenkte jeg, «…må være Law of Attraction!» 
I dag husker jeg nok en gang et par drømmer jeg hadde, som betyr at jeg får min dyrebare REM-søvn. Jeg vet ikke engang om jeg tør å nevne den ene drømmen though… 
Og nettopp derfor gjør jeg det! 
Vel, jeg drømte at jeg møtte to tvillingjenter som gikk i parallellklasser av meg på ungdomsskolen. Hvorfor jeg drømte om akkurat de to, aner jeg ikke. Jeg snakket aldri med dem, og har verken sett eller tenkt på dem på lenge. Ikke desto mindre ble jeg, i drømmen, dradd inn på et baderom av den ene tvillingen, hvor hun med et kåt og villig blikk fortalte at hun bare måtte ha meg, og at hun hadde en noe uvanlig fetisj, som hun håpet jeg ville akseptere, i det hun dro frem en pisk fra bak ryggen…! 
Glad det bare var en drøm, jeg! (Dette samsvarer med det jeg har lest om at man drømmer mer livaktige og intense drømmer… Kanskje litt i det «intensistiskeste» laget for meg, akkurat dette her, men, joda, interessant likevel! ) (Til de som måtte lure, bare slapp av, jeg våknet opp før det rakk å «skje noe», kanskje fordi hele opplevelsen minnet mest om et aldri så lite, surrealistisk mareritt…)
Det jeg har lagt merke til er at jeg har en bedre våkensyklus de gangene jeg kommer raskt inn i REM-modus, og dermed husker at jeg har drømt. Hvis jeg derimot ikke husker noen drømmer, har jeg som regel vært i et aldri så lite koma, noe som naturlig nok medfører litt ekstra groggyhet når jeg våkner.
Jeg har også eksperimentert med forskjellige soveposisjoner, og har funnet ut at sidelengs, med hodet godt plantet på en pute, funker bra for meg. Jeg sovner så og si aldri liggende på rygg. Jeg er mer fan av sidelengs/halvveis liggende på magen-posisjon.
Det føles fremdeles ganske weird å være våken så utrolig mye som jeg er nå. Noen ganger om nettene vet jeg ikke alltid helt hva jeg skal gjøre, men det pleier som regel å løse seg. Begynner jeg å bli sittende og stirre for mye inn i veggen, tar jeg det som et tegn på at det kanskje er best å gi seg etterhvert. Dagene passerer saktere enn før som følge av disse nye vanene, og jeg skiller ikke lenger så godt mellom dagene. Ting jeg føler jeg gjorde «i sted» er ofte ting jeg i realiteten gjorde i går, eller i forgårs. Dette påvirker definitivt min forståelse av tid. Tider jeg pleide å sove på, er nå fyllt med lange våkenperioder. Dette gir meg definitivt en utfordring av hva jeg skal fylle opp tiden min med.
En ting jeg har tenkt på er at babyer følger et polyfasisk sovemønster av natur. Dette får meg til å tenke på at kanskje monofasisk søvn delvis er en vane man har lært seg. Jeg har hørt at dersom man ikke utsettes for monofasiske søvn-indikatorer som soloppgang, klokker, jobb til faste tider, etc, så vil man naturlig utvikle et mer polyfasisk sovemønster. Så kanskje dette er noe som kunne føltes normalt for de fleste av oss, hvis vi ikke lot oss styre av sosial kondisjonering? For min del begynner det så smått å føles mer normalt for hver dag som går.
Selv om bortimot alle sover monofasisk, betyr det at det er det optimale valget? Ikke nødvendigvis. Det gjør det bare til det vanlige valget. I mange andre helserelaterte områder som f.eks. spise – og trenevaner, er «vanlig» ganske dårlig når man sammenligner med «optimalt». Så jeg tror ikke det er noe galt i å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det mest vanlige sovemønsteret er det beste. Hvorfor finner noen mennesker det nødvendig å konsumere koffein og/eller sovepiller? Hvorfor lider så mange av insomnia? Kan disse problemene delvis stamme fra vårt kjære monofasiske sovemønster? Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at jeg nå skal mekke meg noe mat (yes, jeg har endelig klart å gå på butikken) og at det snart er tid for en ny blund. I natt skal jeg slappe av og gjøre gøye ting. Regner med det kommer en ny oppdatering i morgen, så følg med. 
