Denne posten tar for seg min politikk når det gjelder produktomtaler på Glabladet. Jeg tilbyr nemlig dette for de som er interessert. Dette fremgikk også i BTs artikkel om meg. Det jeg derimot ikke liker med BTs artikkel er at den nærmest prøver å fremstille meg/bloggere som småkriminelle. Sannheten er at jeg aldri noensinne har fått betalt direkte for å skrive en artikkel på Glabladet pr. dags dato. Men jeg er åpen for muligheten, ja.
BTs journalist var ivrig etter å finne ut om mitt syn på produktomtaler. Jeg sa som sant var at jeg gjerne skriver produktomtaler så sant det passer inn i bloggens profil. Videre spurte hun om jeg tidligere hadde skrevet omtaler av produkter, og viste bl.a. til min anmeldelse av filmen The Happening, en anmeldelse jeg selvsagt skrev på eget initiativ fordi jeg hadde sett den, rett og slett.
Det jeg derimot har gjort er å skrive om webhotellet Noyos og bruktboksjappen Brukbarbok.com. Da ville journalisten vite om jeg hadde merket disse innleggene som reklame, og det hadde jeg jo ikke. Men så er saken den at jeg heller ikke fikk betalt for å skrive om disse to produktene på bloggen. Noyos skrev jeg om fordi jeg genuint anbefaler det, ettersom de er billig og bra og jeg bruker dem selv. Mens derimot artikkelen om Brukbarbok opprinnelig var skrevet som et lite frilansoppdrag utenom bloggen. Eierne av Brukbarbok fant meg via bloggen og ønsket at jeg skrev en generell presseomtale om tjenesten deres. Jeg fikk betalt etter timespris, og deretter spurte eieren om jeg i tillegg kunne poste innlegget på Glabladet. Noe jeg gladelig gjorde fordi jeg følte at noen av leserne av Glabladet absolutt kunne finne noe av interesse der. Dessuten er artikkelen inspirerende i seg selv når det gjelder å gå sine egne veier og starte for seg selv.
Telefonsamtalen med BTs journalist fant sted i en bråkete bakgate i Gøteborg, og jeg måtte gjentatte ganger spørre «Hva sa du?». Jeg mistenker at dette hadde noe å si for den lille misforståelsen mellom meg og journalisten på dette området. Jeg har altså ikke skrevet et eneste innlegg mot betaling, og har heller ikke gjort noe annet som tilsier at min troverdighet skulle blitt satt på spill.
Samtalen varte i ca. 25 minutter. Mesteparten av samtalen handlet om meg og bloggen min i seg selv, ikke om produktomtaler. Det aller meste som ble snakket om kom ikke frem i artikkelen. Men det er nå så; journalisten står fritt til å fremstille artikkelen som hun ønsker. Og jeg, som blogger, står fritt til å skrive akkurat hva jeg vil og om de produkter jeg vil. Det er flott å ha sin egen blogg! 
Når det er sagt så legger jeg stor vekt på at en eventuell produktomtale skal passe inn i Glabladets profil. Skal du ha et produkt omtalt på Glabladet må det ha en viss relevans i forhold til det denne bloggen handler om. Jeg kan skrive enten en anmeldelse av produktet hvor jeg kommer med min ærlige mening om hva jeg syns, forutsatt at jeg får muligheten til å prøve det. Eller jeg kan bare skrive en helt generell omtale, som jeg gjorde med Brukbarbok.
En annen setning som fremstår som helt feilaktig i BTs artikkel er denne:
«Han utelukker likevel ikke at han kunne skrevet om noe han ikke personlig går god for, dersom betalingen er høy nok.»
Igjen, en misforståelse mellom meg og journalisten. Jeg ante ikke at vedkommende journalist ønsket å skrive en artikkel som stilte bloggere i et kritisk lys, så da jeg ble spurt om jeg kunne ha skrevet om et produkt som ikke hadde relevans for Glabladet dersom betalingen var høy nok, svarte jeg at det ikke var å utelukke. Jeg ønsker jo å tjene penger på bloggen, men jeg innser at dette egentlig er feil vei å gå. Men, dersom Barbie absolutt ville betale meg 100 000 kr. for å skrive et reklameinnlegg om den nyeste dukken deres, hadde jeg neppe takket nei. Jeg ville derimot ikke gjort det til en vane å omtale ting som ikke har med bloggen å gjøre. Dessuten ville innlegget selvsagt ha blitt tydelig merket som reklame.
Men det er en vesentlig forskjell på å gjøre et sjeldent unntak mot en høy betaling, og på å «skrive om noe jeg ikke personlig kunne gått god for», som journalisten formulerer det. For dersom min produktomtale var en anmeldelse (som tilsier at jeg skriver min ærlige mening om et produkt) kan det jo selvsagt hende at jeg ikke kan gå god for produktet. Men i så fall er det jo nettopp det jeg ville ha sagt. Jeg ville IKKE anbefalt et produkt jeg ikke kunne gått god for. Da snakker vi om at det går «på troverdigheten løs».
Alt i alt er jeg glad og takknemlig for den ekstra publisiteten det medførte å få en egen artikkel i BT, men jeg har samtidig sett med egne øyne hvordan en journalist kan vri og vende på ting. Når alt kommer til alt tror jeg folk flest har like mye, og kanskje større grunn til å tvile på journalistenes motiver enn bloggeres. Vi bloggere driver tross alt våre blogger fordi vi velger det selv. Vi skriver om akkurat det vi er opptatte av og fremstår derfor som meget ærlige og troverdige. Nå har jeg i hvert fall forklart mitt standpunkt når det gjelder betalte innlegg, så kan skeptikere få tvile så mye de vil. Jeg har i hvert fall ikke dårlig samvittighet når jeg legger meg om kveldene. Jeg vet at jeg kan stå inne for alt i denne bloggen, og har ingen svin på skogen.
Jeg vet at jeg ikke egentlig trenger å forklare meg. Jeg regner med de aller fleste forstår dette. Men det er greit å ha det svart på hvitt for de som måtte trenge det.
Ønsker du ditt produkt omtalt og foreviget på Glabladet? Mer info…
