Samboeravtale?!

Etter min mening er en samboeravtale bortkastet tid og penger. Jeg regner med de færreste tenker på å skaffe seg en sånn avtale, og godt er det.

Forleden dag fikk vi noe rart i posten. En brosjyre med oversikt over diverse advokattjenester. Eksempelvis koster en samboeravtale «bare» kr. 2500. Wow, et røverkjøp. Fikk skikkelig lyst til å slå til faktisk.

Samboeravtale må være noe av det mest desperate forsøket advokater har funnet på for å skaffe seg penger. Se på dette utdraget:

«En god samboeravtale vil løse mange problemer senere hvis forholdet opphører. Hva er egentlig rettferdig hvis den ene har betalt boliglånet, mens den andre har betalt ferieturen? Med en god samboeravtale har man bevis for det ene og det andre… bla, bla, bla…»

Jeg vil påstå følgende: Ved inngåelse av en samboeravtale ber man regelrett om et brudd. Hvis du vil beholde forholdet, inngår du ikke en samboeravtale. En slik avtale kan kun inngås på grunnlag av en fundamental usikkerhet i forholdet. Ergo, hvis du tenker tanker om en sånn avtale, er det trygt å si at du er i feil forhold. Du kan like godt gjøre det slutt her og nå, fremfor å famle videre i blinde.

Om man er i riktig forhold er noe man bare vet. Er du i den minste tvil, kan du muligens begynne å angre på at du ikke allerede har en samboeravtale, hvis det er tilfellet. Du har nemlig ingenting i det forholdet å gjøre, så forbered deg på trøbbel.

Det finnes noen grunnleggende regler i dette universet. Ved å fokusere på den usikkerheten som gjør at man tenker på en samboeravtale, vil man tiltrekke seg mer usikkerhet. Til syvende og sist kan en sånn avtale ha vært startskuddet til et brudd.

Jada, man viser jo bare at man er realistisk, og det høres jo fornuftig ut. Men, ingen i sin rette forstand kan vel seriøst gå inn for en samboeravtale, og fortsatt være i stand til å se sin kjære i øynene etterpå?

Jeg beveger meg litt på dypt vann her. Jeg kan overhodet ikke relatere til dette, så jeg famler selv litt i blinde her nå. Jeg prøver bare å forstå noe jeg ikke kan forstå.

«Kjære… i dag foreslår jeg at vi inngår en samboeravtale. Du vet… Sånn i tilfelle jeg finner meg en deilig babe som gir meg mer sex enn deg, og jeg ikke har lyst på deg lenger. Sånn, bare for å gjøre det lettere for oss når den dagen kommer, liksom. Eller, så klart, hvis jeg bare ikke klarer å holde veslefanten inni buksene lenger, og faller for fristelsen med en liten one-night-stand med hun lekre venninnen din… Hihi… Er du ikke enig i at dette er greit da, vennen? Vennen? Jammen… Ikke bli sånn da! Du vet jo at det er en sjans for at dette kan skje…! Jeg prøver jo bare å gjøre det lettere for oss når det skjer… Venneeen???»

Jesus…

I vårt tilfelle tror jeg dette hadde gått meget greit. Så lenge jeg får TV’en og DVD’ene mine, så skal Renate få resten. End of discussion! :)

Legg igjen en kommentar