Dette var min første gang i Hamburg (og Tyskland) og det var en flott tur. Jeg ankom Hamburg med en venninne fredag ettermiddag. Etter å ha fått altfor lite søvn var jeg ekstremt trøtt og følte meg elendig da vi ankom Hamburg Airport. Jeg tenkte negative tanker om at vi aldri ville komme frem til hotellet (som lå like ved Imtech Arena, hvor konserten skulle finne sted), og jeg ville bare synke ned i et hull i bakken. Heldigvis var min venninne mer våken og mer reisevant, så vi fant frem via S-Bahn uten komplikasjoner.
Lørdag: Konsertdagen
Etter en god natts søvn følte jeg meg våken og klar for The Stadium Techno Inferno!, som de kalte showet! Vi hadde planlagt å ta beina fatt til arenaen, men rett før vi skulle til å gå, møtte vi en gjeng med dansker som bodde på rommet ved siden av, som også skulle på konserten. De var ekstremt hyggelige og artige og ville ha oss til å joine dem.
Vorspielet
På rommet deres fikk vi servert altfor mye drikke. La det bare være sagt: Som Scooterfan siden ’94, i ferd med å gå på min første konsert, hadde jeg INGEN planer om å drikke og risikere å være for full på konserten. Jeg ville ikke gå glipp av følelsen, atmosfæren og enda verre: Knapt nok huske showet! Men danskene var allerede i ganske «fin form» og insisterte på at vi måtte prøve den ene drinken og ølen etter den andre.
Samtidig hadde jeg faktisk begynt å føle meg nervøs for konserten. Opprinnelig ville jeg gå tidlig for å sikre meg gode plasser. Men nå ville jeg bare «chille» litt mer og tenkte at vi hadde god tid, ingen grunn til å stresse. Det var en slags uventet nervøsitet over å endelig se mine helter! Som en naturlig konsekvens takket jeg høflig ja til å prøve hver eneste lille drink og øl… Oh, the stupidity. ^^
Ankomsten
Dørene til arenaen åpnet kl. 16:00… Først nærmere 19:30 tok vi taxi fra hotellet. Jeg la ikke engang merke til hvor taxien kjørte i forhold til hotellet. Jeg må ha vært dritingz. :/
Vi ankom foran arenaen og jeg bare: «Woohoo, paaaarteeeey», og de kule danskene fortsatte å kjøpe oss øl, men jeg drakk faktisk bare én øl (som jeg kan huske) etter ankomst. Det hjalp dog ikke.
Først ble vi sendt til sitteplassene, til tross for at vi alle hadde ståplasser. Etter en stund klarte vi omsider å komme oss frem til ståplassene foran scenen. Jeg ville kjøpe en konsert-t-skjorte som et minne, men de var selvfølgelig helt utsolgt. Jeg tok det ikke så tungt ettersom jeg allerede hadde på meg «I Like It Loud»-t-skjorten min. Men det er her historien virkelig blir frustrerende…
Konserten
PLUTSELIG var Scooter på scenen. De var midt i «Hello! (Good To Be Back)» (fra 2:39) før det gikk opp for meg at de hadde begynt. Jeg gikk glipp av introen og alt! Inntil jeg leste andre sine konsertrapporter på det offisielle forumet var jeg ikke engang sikker på om de spilte en intro, noe som ville vært rart. Så jeg spurtet gjennom folkemengden og forlot danskene og venninnen. Jeg fatter ikke hvordan jeg klarte det, men jeg endte opp på andre raden bak gjerdet (i det nest nærmeste stå-området).
Fra min elegant fremtvungne ståplass hadde jeg god utsikt til konserten, men for meg ble hele opplevelsen som et ellevilt party. Selv om jeg var dritglad for å være der og innimellom tok meg selv i å få gåsehud, som f.eks. da de spilte «Sunrise (Here I Am)» (fra 2:52), ble jeg nok litt for ivrig og ute av stand til å fange øyeblikket på en ordentlig meningsfull måte. Selvsagt ville ikke dette skjedd hvis det ikke var for alkoholen.
Fylla-Infernoet
Heldigvis hadde jeg et lite apparat designet for å faktisk fange øyeblikkene, kalt «kamera». 
Jeg tok bøttevis med bilder og videoer som jeg ble veldig fornøyd med. Når jeg ikke var opptatt med det, hoppet jeg opp og ned og veivet med armene rundt omkring, og traff et ukjent antall mennesker rundt meg i hodet opptil flere ganger. Selv om slik oppførsel er irriterende som f**n, var ALLE i godt humør og ingen ble sur, fordi vi storkoste oss.
Jeg var i himmelen da de spilte «Ramp! (The Logical Song)» og «No Fate«, to av mine all time-favoritter. Og i midten av «Call Me Mañana» (en annen favoritt), da H.P. skrek «Is there anybody out there?!?!??!», snudde jeg meg rundt med kameraet i hånden mens jeg sveipet sakte over de titusentalls tilskuerne i den massive arenaen som gikk AMOK!!
Alt i alt husker jeg mye fra konserten men jeg syns den gikk altfor fort (enda jeg tror de holdt på i 2 timer) og jeg syns lyden kunne vært høyere. Mange detaljer og selv noen sanger er mer eller mindre ikke-eksisterende i minnet. Men i det minste hadde jeg fortsatt kameraet, right…?
Den ubehagelige sannheten
Vel… På mandag forlot jeg Hamburg og etter 2 flyturer og en masse venting var jeg endelig hjemme… Bare for å oppdage at kameraet manglet i bagasjen min! Jeg aner ikke hvordan det kunne skje ettersom bagasjen var innsjekket hele veien, og jeg er hundre prosent sikker på at jeg pakket det ned i den innsjekkede bagasjen. For sikkerhets skyld ringte jeg hotellet, men de hadde ikke funnet kameraet på rommet. Jeg har kontaktet SAS, men de har «bare» 3 uker saksbehandlingstid!!! Så jeg får smøre meg med tålmodighet…
Konklusjonen og moralen
Når det gjelder konserten: Åpenbart koste jeg meg – jeg koste meg faktisk litt for mye, takket være alkoholen. Jeg har sett fjorårets Live In Hamburg-DVD flere ganger så spillelisten var ikke så veldig ny for meg, til tross for at de hadde puttet inn enda flere sanger enn sist (samt fjernet noen).
Dessverre følte jeg ikke den EKTE gleden over å endelig se Scooter LIVE – det var mer som å se det på TV, dog riktignok fra en merkelig kameravinkel. Jeg fikk ikke nytt og fordøyd opplevelsen på den meningsfulle måten jeg hadde ønsket. På noen måter vil jeg gå på flere konserter men samtidig er jeg skuffet over mangelen på nytt materiale. Selv om det var ting som imponerte meg ble jeg ikke HELT «blown away»… Men jeg koste meg likevel på min egen alkoholpåvirkede, Sindrelige måte.
Fjorårets Live In Hamburg-DVD så likevel mer stilig og appellerende ut og da foregikk det innendørs. Mer pyro og mer varierende lysshow, samt kontrasten til det bekmørke hadde mye å si. Det ble ikke helt det samme under åpen himmel på en junikveld. Kanskje jeg går neste gang hvis det er innendørs og jeg holder meg laaaaangt unna alkoholen.
Dette viser vel hvorfor man bør være forsiktig med alkohol på en event som dette? Med bare litt mer alkohol kunne dette sikkert blitt manus til Hangover 3! (Se neste avsnitt.)
Nachspielet
Jeg hadde uansett en kjempeartig opplevelse, fant mine venner etterpå og endte opp på en strippeklubb 
i stedet for afterpartyet hvor Scooter skulle være, som vi hadde planlagt. Hamburg-strippere = AWESOME!! Og jeg gir konserten 8,5/10!
